ESPELUND-UTVALGET: Karen Espelund presenterte funnene i årets rapport fra Espelund-utvalget på Ullevaal torsdag. Her fra en tidligere pressekonferanse. Foto: Kyrre Lien / SCANPIX
ESPELUND-UTVALGET: Karen Espelund presenterte funnene i årets rapport fra Espelund-utvalget på Ullevaal torsdag. Her fra en tidligere pressekonferanse. Foto: Kyrre Lien / SCANPIXVis mer

Espelund-utvalget

Slår alarm om norsk kvinnefotball

Espelund-utvalget har i dag publisert rapporten som kartlegger situasjonen i norsk kvinnefotball. De er kritiske til utviklingen. Nå vil de kutte antall lag i Toppserien.

Karen Espelund, tidligere fotballspiller og generalsekretær i Norges Fotballforbund, er leder for Espelund-utvalget som skal kartlegge og etter hvert løfte norsk kvinnefotball. Utvalget har fått i oppdrag av å se på seriestrukturen, antall lag i Toppserien, kommersielt potensial og talentutvikling.

Torsdag kom rapporten. Sakene som drøftes vil overrekkes til styret i fotballforbundet, som avgjør om det bør bli lagt fram på Fotballtinget til våren.

Store deler av rapporten retter fokuset mot hvordan Norge har mistet sin posisjon internasjonalt. Det melder NRK.

«Mye er bra i norsk kvinnefotball. La det aldri være tvil om det. Det betyr ikke at utvalget lukker øynene for at trenden er negativ og at Norge, både med landslag og klubber, har mistet posisjon på den internasjonale fotballarenaen», skriver Espelund-utvalget.

- Norge taper posisjon som et av verdens beste fotballandslag, Norge faller på FIFAs ranking, de norske toppklubbene hevder seg ikke i Champions League, skriver de videre.

Kutte antall lag

Et av forslagene som utvalget mener vil styrke norsk kvinnefotball, er å kutte ned på antall lag. Det blir lagt fram to alternativ, hvor det ene gjelder åtte lag og det andre 10 lag. Slik ser de ut:

Det første alternativet legger fram at Toppserien etableres i en avdeling med åtte lag. De fire beste lagene vil gå videre til et sluttspill om seriemesterskapet. De fire nederste lagene spiller sluttspill om å unngå nedrykk. Kun ett lag rykker direkte ned.

Det andre alternativet går ut på at Toppserien etableres i en avdeling med ti lag. Sluttspill om opprykk og nedrykk fungerer på samme måte som i alternativ en, men her foreslås det at to lag rykker direkte ned.

Tett på UEFA

Karen Espelund er fylkesdirektør i Sør-Trøndelag, men sitter også i styret i UEFA.

Forrige uke kom rapporten fra det europeiske fotballforbundet, som blant annet opplyste at de vil øke overføringene til utviklingsprosjekter innen kvinnefotball. Medlemsnasjonene har fått en snau million kroner i årlig tilskudd fra utviklingsprogrammet, men nå vil summen økes med 50 prosent fra 2020.

Espelund har sagt at analysene UEFA gjør i sine rapporter, er viktige for arbeidet som blir gjort i Norge, for å få status på hvordan norsk kvinnefotball ligger an sammenliknet med resten av Europa.

- Jeg vet at UEFA sitter på en del materiale etter analyser de har gjort av ulike forbund. Vi skal ha et norsk perspektiv, men til toppfotballen er det naturlig å ha med internasjonale referanser, sa hun til Aftenposten.

Fokusområder

Tidligere i år har Espelund vært klar på at det må skje endringer i kvinnefotball. Allerede i vår fortalte hun om noen av funnene som har blitt gjort.

Blant annet har det ikke vært en bedring i snittalderen for kvinner i Toppserien. Den har vært den samme siden 1980-tallet. Kvinner flest slutter før de blir 23 år, og årsaken mener Espelund er fordi kvinnene må velge mellom idrett eller karriere, i form av studier og jobb, da få får muligheten til å leve av idretten.

På fotballtinget som var, kom det fram at herrefotballen har omtrent ti ganger høyere budsjett enn kvinnene. Dersom kvinnene hadde fortsatt lenger, kunne utviklingen av yngre blitt høyere prioritert, og færre trenger å debutere i den høyeste ligaen som 15-åring.

For ett år siden satte Norges Fotballforbund av 11,3 millioner kroner til fotballspillende jenter og kvinner. Fotballpresident Terje Svendsen og generalsekretær Pål Bjerketvedt presenterte nyheten, som ble sett på som historisk. Likevel tok det lang tid før noen forsto konkret hva pengene skulle brukes på. Etter hvert ble det klart at de skulle brukes i klubbaktivitet og fordeles mellom toppsatsingen og jenteutviklingen. Blant annet fikk klubbene penger til å ansette en toppspillerutvikler, som har ansvaret for de yngre spillerne.

En annen diskusjon har vært datoen på kvinnenes cupfinale. Årets finale blir spilt en måned etter siste seriekamp. Det syns ikke spillerne noe om.

- Det er ikke ideelt med så lang pause, sa Reiten til VG etter at LSK vant semifinalen mot Røa.

Leder for Toppfotball kvinner, Hege Jørgensen, bekrefter at det er blitt sendt inn et forslag til NFF vedrørende dette. Cupfinale-datoen skulle egentlig bli besluttet ved forrige styremøte, men har blitt utsatt på grunn av Espelund-rapporten.