FULL STOPP: Heidi Weng og Ragnhild Haga er født i 1991 og var de siste skijentene som kom opp i den norske talenteksplosjonen som ble innledet av Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Therese Johaug i 2007. Etterveksten etter Weng og Haga (26) er en stor utfordring for norsk kvinnelangrenn. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FULL STOPP: Heidi Weng og Ragnhild Haga er født i 1991 og var de siste skijentene som kom opp i den norske talenteksplosjonen som ble innledet av Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Therese Johaug i 2007. Etterveksten etter Weng og Haga (26) er en stor utfordring for norsk kvinnelangrenn. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Hva skjer med etterveksten i norsk kvinnelangrenn?

Slår alarm om norsk kvinnelangrenns framtid. Løfshus er bekymret

Norge har dominert internasjonal kvinnelangrenn i mange år, men etter gjennombruddet til Heidi Weng og Ragnhild Haga har det stoppet helt opp. Nå advares Norge av svenskene.

(Dagbladet): Norsk langrenn var best på stort sett alle områder i 2017/18-sesongen, noe som gjenspeilet seg både i OL og på verdenscuplistene for begge kjønn.

Johannes Høsflot Klæbo og Heidi Weng vant verdenscupen sammenlagt, mens Klæbo og Maiken Caspersen Falla triumferte i sprintcupene. Weng vant også distansecupen foran Ingvild Flugstad Østberg, hvor Martin Johnsrud Sundby og Hans Christer Holund ble nr. 2 og 3 bak Dario Cologna på herresiden.

Norge hadde fire løpere topp 10 i verdenscupen både på herre- og kvinnesiden, og Klæbo sørget naturligvis også for seier i U23-klassen, hvor de norske og russiske talentene dominerer.

I kvinnenes U23-klasse er imidlertid Norge på etterskudd. Vi må helt ned til 7. plass for å finne ei norsk jente på lista over de beste U23-løperne i verden, nemlig Tiril Udnes Weng. Her er det russerne som dominerer. Og i juniorklassen er svenskene best.

- Jeg liker det ikke. Jeg er ikke fornøyd med etterveksten på kvinnesiden, innrømmer Norges langrennssjef Vidar Løfshus til Dagbladet.

- På sikt ville jeg vært bekymret for norsk kvinnelangrenn. Det ser mye bedre ut i Sverige og Russland, sier Expressen-kommentator Tomas Pettersson.

- Det er på ingen måte gitt at den norske dominansen vil fortsette, supplerer Sveriges langrennssjef Rikard Grip til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HVA NÅ?: Ragnhild Haga, Ingvild Flugstad Østberg og Heidi Weng må ta ansvar når Marit Bjørgen og Astrid Uhrenholdt Jacobsen gir seg, men hvem skal ta over etter dem? Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
HVA NÅ?: Ragnhild Haga, Ingvild Flugstad Østberg og Heidi Weng må ta ansvar når Marit Bjørgen og Astrid Uhrenholdt Jacobsen gir seg, men hvem skal ta over etter dem? Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

95-generasjonen med Natalja Neprayeva, Julia Beloruka og Anastasija Sedova gir konturene av en ny russisk gullgenerasjon på kvinnesiden, etter mange års tørke i kjølvannet av dopingdommene til Julia Tsjepalova, Olga Danilova, Larissa Lazutina og co.

Norsk kvinnelangrenns problem

Norge er plassert på sidelinjen. Framtiden ser betydelig lysere ut for russisk og svensk kvinnelangrenn om ikke utviklingen snart endrer seg.

Også svenske Ebba Andersson (født i 1997), sveitsiske Nadine Fähndrich og slovenske Anamarija Lampic har gjort det bedre denne sesongen enn beste norske jente i U23-klassen. Mellom søstrene Tiril og Lotta Udnes Weng finner vi også to tyskere i Victoria Carl og Katharina Hennig.

Det store spørsmålet er:

Hva skjer med etterveksten i norsk kvinnelangrenn? Hvor blir de nye enerne av?

Talentene kom på rekke og rad i en gulltid som startet for ti år siden, med 87-modell Astrid Uhrenholdt Jacobsen, 88-modellene Therese Johaug og Marthe Kristoffersen, 89-modell Kathrine Harsem, 90-modellene Ingvild Flugstad Østberg og Maiken Caspersen Falla og 91-modellene Heidi Weng, Ragnhild Haga og Martine Ek Hagen.

Men nå har det stoppet opp.

Hvorfor har ingen tatt steget opp i verdenseliten etter det?

Bekymret Løfshus

Langrenssjef Vidar Løfshus har ingen gode svar på problemstillingen. Han er bekymret.

SNAKKER UT: Landslagstrener Tor Arne Hetland letter på sløret om Petter Northugs framtid og relasjonen deres. Hetland forteller også om hva som gikk galt med Finn-Hågen Krogh, OL-eventyret og hvorfor Norge har tapt terreng i klassisk langrenn. I panelet er også Esten O. Sæther og Øyvind Godø. Video: Per ErvlandVis... Vis mer

- Først må jeg si at Tiril har vist mye positivt denne sesongen, blant annet med gull på sprinten i U23-VM. Hun ville nok vært ganske høyt oppe i U23-cupen om hun hadde gått like mange verdenscuprenn som russerne, men i det større bildet ser det ikke så lyst ut. Jeg er ikke fornøyd med etterveksten, sier Løfshus til Dagbladet.

- Det er bekymringsfullt og noe jeg har flagget. Vi hadde en ekstrem generasjon med Astrid, Therese og de du nevner som dundret rett inn i verdenstoppen og tok nivået ekstremt raskt. Det var egentlig litt motstridende fra det som var tendens før, for Bente Skari og de beste vi fikk opp da, brukte mye lengre tid på å nå toppen, forteller han.

- Gjør dere noe konkret for å bedre etterveksten i norsk kvinnelangrenn?

- Det er et godt spørsmål. Hadde vi hatt enda mer tid og ressurser, burde vi kanskje gjøre enda bedre research rundt dette, erkjenner Løfshus.

På herresiden kommer de norske talentene på rekke og rad, anført av den strålende 1996-generasjonen med Johannes Høsflot Klæbo i spissen, men også i de andre årgangene er det mange store talenter. I årets junior-VM tok Norge tre av fire gull på herresiden, men ingen gull på kvinnesiden.

Utfordringen i norsk kvinnelangrenns framtid forsterkes.

Svensk dominans

Lone Johansen og Kristine Stavås Skistad vant ett sølv hver, men som lag var Norge ikke bedre enn nr. 7 på kvinnestafetten i junior-VM. Og det er også et stykke opp enerne i denne generasjonen. Svenske Frida Karlsson vant gullet på 10 kilometer skiathlon hele 35,5 sekunder foran Johansen.

Frida Karlsson er dessuten født i 1999 og yngre enn de fleste hun slo i junior-VM.

- Er det starten på et maktskifte?

- Det er vanskelig å si om Sverige kommer til å ta over hegemoniet i kvinnelangrenn om noen år. Vi har veldig bra ettervekst på kvinnesiden, så vi har en veldig spennende framtid, sier Sveriges langrenssjef Rikard Grip til Dagbladet.

- Men jeg er sikker på at det snart kommer noen nye norske enere også på kvinnesiden. Når det er sagt er det ikke selvsagt at den norske dominansen vil fortsette i framtiden, tror Grip.

Det ble også svensk dominans på sprinten i junior-VM da Moa Lundgren vant med Karlsson på bronseplass. Likhetstrekkene er flere til den norske gullgenerasjonen i kullene fra 1987 til 1991.

- Therese, Astrid og co. trente ekstremt mye fra ung alder og var veldig godt forberedt da de kom inn på seniornivå. De tok derfor nivået veldig raskt. Jeg har en følelse av at de siste generasjonene av juniorer ikke har trent like ekstremt og derfor trenger lengre tid på å ta nivået, sier Vidar Løfshus til ​Dagbladet.

- Bildet har snudd seg veldig. For ti år siden var det jentene som slo veldig tidlig gjennom, mens guttene trengte lengre tid. Nå er det stikk motsatt. Unggutta tar seniornivået raskere med Johannes i spissen av den gylne 1996-generasjonen. Det blomstres også i en rekke andre årganger i norsk herrelangrenn, så det ser veldig lyst ut. På kvinnesiden er det verre, medgir langrennssjefen.

I U23-VM tok Norge én medalje på kvinnesiden. Til gjengjeld gikk Tiril Udnes Weng helt til topps på sprinten, hvor hun også har levert flere gode resultater i verdenscupen. Likevel er det et sprang opp til Andersson, Neprayeva, Belorukova og Sedova i U23-cupen.

- Det ser veldig, veldig mye bedre ut for Sverige

Sverige har dessuten Stina Nilsson (1993), Anna Dyvik (1994) og Jonna Sundling (1994) som har kommet opp i årgangene hvor Norge ikke har fått fram noen nye enere etter 91-generasjonen.

Seinest i sprinten i Falun ble Sundling og Dyvik henholdsvis nr. 2 og 4 med Bjørgen imellom seg, mens Nilsson ble olympisk mester på sprinten i Pyeongchang og allerede har herjet i flere sesonger.

Til Dagbladet sier Expressen-kommentator Tomas Pettersson at Norge bør være bekymret.

- Det er veldig enkelt å dra en parallell til det svenske herrelandslaget og hva som kan skje om vi tar bort noen årskull helt. Så ja, på sikt ville jeg vært bekymret for norsk kvinnelangrenn. Det er ser veldig, veldig mye bedre ut for både Sverige og Russland, sier Tomas Pettersson til Dagbladet.

- Så det er nok bra om Weng, Haga og Østberg vil holde på like lenge som Bjørgen. Ellers kan det bli noen tøffe år for Norge, spår den svenske kommentatoren.

- Jeg liker det ikke

Av langrennsjenter under 25 år har Sverige spesielt fire stortalenter som har gjort det bedre enn beste norske løper i samme aldersspekter. De fire er Stina Nilsson, Ebba Andersson, Jonna Sundling og Anna Dyvik. De har også den beste junioren i rekkene, 1999-modellen Frida Karlsson, som var helt suveren mot eldre jenter i junior-VM i Sveits tidligere i vinter.

Russerne har tre kommende storløpere i Natalja Neprayeva, Julia Beloruka og Anastasija Sedova, alle født i 1995. I Norge er det tvillingsøstrene Tiril og Lotta Udnes Weng, født i 1996, som er nærmest å ta steget.

- Nå har Sverige veldig mange spennende ungjenter på gang. Det samme har Russland. Jeg liker det ikke. Marte Mæhlum Johansenble juniorverdensmester i fjor, men har fått det tungt i sin første sesong som senior, sier Løfshus til Dagbladet.

Mæhlum Johansen er i likhet med Ebba Andersson født i 1997 og slo det svenske stortalentet i et av rennene i junior-VM i fjor, men har ikke vært i nærheten av Andersson i år.

- Man blir «hudflettet» og slaktet

Mange sliter med å ta overgangen og det siste steget, fordi spranget opp til de aller best i Norge er så stort. Treningskulturen på elitelandslaget er ekstrem og på godt og vondt.

- Spranget opp til elitelaget er stort. Det er en utfordring når vi skal sette opp den treningsgruppa. Har man ikke bra nok treningsgrunnlag på elitelandslaget, ja, da blir man «hudflettet» og slaktet. Da faller man totalt igjennom, og da har ikke nytte av treningen med Marit Bjørgen og co, sier Løfshus til Dagbladet.

- Man må ha et veldig bra treningsgrunnlag for å tåle den treningen. Derfor er det veldig bra at vi har mellomsteg på rekruttlandslaget og Team Veidekke. Rekrutteringen har aldri vært bedre i antall, men vi trenger etter hvert nye enere også, sier Løfshus.

- Det skal sies at vi ikke har lyktes med alt før heller. Både Marthe Kristoffersen og Martine Ek Hagen har vært en del av den ekstremt treningsivrige gjengen med gode resultater og tidlig gjennombrudd, men der var vi kanskje ikke flinke nok til å følge opp for å bevare den rette balansen, innrømmer han.

Løfshus legger til at han ikke er bekymret på kort sikt. Tross alt har spesielt Falla, Weng, Østberg og Haga mange år igjen, om de klarer å bevare motivasjonen. Neste sesong er også Therese Johaug tilbake, mens mye tyder på at både Marit Bjørgen og Astrid Uhrenholdt Jacobsen tar en sesong til.

Men på sikt trenger Norge å skape nye enere om gullalderen i norsk kvinnelangrenn ikke skal ta slutt om x antall år.