Slår alarm om spiseforstyrrelser hos de nest beste

NIH-professor Jorunn Sundgot-Borgen og landslagstrener Ole Morten Iversen er bekymret for utviklingen av spiseforstyrrelser for utøverne rett bak de aller beste i norsk langrenn.

VIKTIG SAK: Ingvild Flugstad Østberg og Therese Johaug er opptatt av opplysning omkring spisevegring hos norske langrennsløpere. Selv får landslaget langt bedre oppfølging enn de som står utenfor. Foto: Andreas Lekang
VIKTIG SAK: Ingvild Flugstad Østberg og Therese Johaug er opptatt av opplysning omkring spisevegring hos norske langrennsløpere. Selv får landslaget langt bedre oppfølging enn de som står utenfor. Foto: Andreas LekangVis mer

Det er ingen hemmelighet at vekt og spiseforstyrrelser har vært et gjentakende problem i norsk langrenn.

Historisk har det vært et tema som har gjentatt seg igjen og igjen. I dag er ikke idretten noe nærmere å finne en slutt på problemet enn før, mener en av de fremste ekspertene på området, Jorunn Sundgot-Borgen.

- Det er et minst like stort problem i dag som det var for 10-15 år siden, sier Sundgot-Borgen til Dagbladet.

Hun er professor ved seksjon for idrettsmedisinske fag på Norges idrettshøgskole og en av de fremste ekspertene på spiseforstyrrelser og vektregulering hos idrettsutøvere.

Før forrige sesong fortalte Sundgot-Borgen til NRK at det var skremmende mange som tok kontakt med henne omkring spiseforstyrrelser. Til Dagbladet sier eksperten at hun mener det er et problem som gjelder for begge kjønn i utholdenhetsidrettene.

- Det er i hvert fall et like stort problem nå som før og det er et størst problem blant dem som driver med utholdenhetsidrett. Det gjelder i like stor grad for herrene som for damene. Så lenge du driver med idretter der det er sentralt å flytte kroppen så raskt som mulig fra a-b vil kroppssammensetning være av stor betydning enten du er kvinnelig eller mannlig utøver, forteller NIH-professoren.

Før VM i Oberstdorf i 2005 kom det fram at 3 av 10 kvinnelige utøvere på landslag på junior- og seniornivå slet med spiseforstyrrelser, mens rundt en av ti herrer slet med det samme. På den siste undersøkelsen Sundgot-Borgen gjorde, på yngre utøvere, var tallene like.

- Det er ikke gjort noen nye studier nå, men vi gjorde en studie på NTG for 6-8 år siden og en studie på landslagsnivå rundt 2004. Da viste det seg at 25 prosent av kvinnelige landslagsløpere på junior og seniornivå slet med spiseforstyrrelser og 9 % av de mannlige utøverne, forklarer hun.

Stort problem hos de nest beste

LANG ERFARING: Landslagstrener Ole Morten Iversen har jobbet med langrenn gjennom flere tiår og sier at dette er et gjentagende problem. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
LANG ERFARING: Landslagstrener Ole Morten Iversen har jobbet med langrenn gjennom flere tiår og sier at dette er et gjentagende problem. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Det jeg har sett etter ett år med Norge på A-laget er at vi har et system som har veldig bra kontroll på det. De blir testet flere ganger i år, jeg føler vi har bra kontroll på helsa til dem, sier landslagstrener Ole Morten Iversen.

Han har jobbet tett på det norske langrennsmiljøet gjennom hele sitt voksne liv, og som trener på alle nivå fra lokale klubber, til utøvere på idrettsgymnas og på krets- og landslagsnivå. Han mener utfordringen ligger hos utøverne et steg ned på resultatlistene fra landslagsløperne.

- Det som skjer utenfor landslagene er nok mer utfordrende tror jeg. Jeg ser utfordringene og tror det her er noe vi må ta på alvor. Det er sikkert en del grep vi burde gjort, men akkurat på elitelaget så føler jeg vi egentlig har bra kontroll på det, sier Iversen.

Det får han medhold av Sundgot-Borgen i.

- Vi ser at problemet er størst hos de nest beste, de som kjemper for å komme seg inn blant de beste, rett bak landslagsnivå. Det er litt på samme måte som de som tar doping, disse utøverne tenker at bare jeg går ned i vekt- og fettprosent så blir jeg en bedre løper, sier professoren.

Professor Jorunn Sundgot-Borgen er ekspert på temaet vekt og spiseforstyrrelser innen idretten. Foto: Terje Pedersen, ANB/ALL OVER PRESS
Professor Jorunn Sundgot-Borgen er ekspert på temaet vekt og spiseforstyrrelser innen idretten. Foto: Terje Pedersen, ANB/ALL OVER PRESS Vis mer

To hovedårsaker

Hun forteller Dagbladet at det er særlig to avgjørende punkter som gjør at unge langrennsløpere og andre utholdenhetsutøverne får problemer.

- Først og fremst er det deres eget selvbilde og forhold til kropp. De fleste av disse utøverne er i en alder hvor vektøkning er normalt, understreker Sundgot-Borgen.

- Utfordringene er at disse utøverne som ønsker så veldig å prestere sammenlikner seg med de beste av utøverne som er ekstremt slanke - og tror alle må se slik ut for å prestere.

- Det andre er at disse nest beste ikke har det samme apparatet rundt seg til å rådgi/veilede når det gjelder optimalt energiinntak og det å regulere kroppssammensetningen til utøveren, som landslagsløperne har, forklarer hun.

FØLGES OPP: Det norske langrennslandslaget for kvinner sesongen 2019-2020. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
FØLGES OPP: Det norske langrennslandslaget for kvinner sesongen 2019-2020. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

På øverste nivå får de norske løperne et spesialopplegg som skal sørge for at hver eneste utøver ikke er i faresonen. Det norske systemet sikrer oppfølging av alle landslagsaktuelle løpere fra 17 år og oppover. For å få konkurrere for Norge må hver løper bli helseklarert av en uavhengig lege.

- Vi har en veldig bra dialog på det og har med oss folk fra Olympiatoppen og fagpersoner der som hjelper oss og vi får veldig god oppfølging. Jeg føler at vi er i veldig trygge hender sånn sett, forteller Therese Johaug til Dagbladet.

- Hva spesifikt gjør du?

- Det handler om å ha et kosthold der du får i deg nok til at du kan yte best mulig på ski og spesielt slik det har blitt nå med alle sprintene, fellesstartene og spurtene så stilles det helt andre krav til en langrennsløperen enn for 10-15 år siden, forklarer langrennsstjerna.

Viktige forbilder

Spisevegring er tydelig et tema som opptar de norske landslagskvinnene. Johaugs landslagskollega Ingvild Flugstad Østberg forteller at jentene innad i landslaget er opptatt av å ha åpenhet rundt temaet.

FORBILDE: Therese Johaug instruerer barn og ungdom under Holmenkollen skishow i Holmenkollen
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
FORBILDE: Therese Johaug instruerer barn og ungdom under Holmenkollen skishow i Holmenkollen Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- Det er et veldig viktig tema og det er viktig å ha et så godt og trygt miljø som mulig, slik vi har i laget. Det er ting man må jobbe for og prøve å ha så god åpenhet som mulig om man kan. Det synes jeg absolutt vi har. Det er et vanskelig tema og det gjelder både i idrettsmiljøer og i andre miljøer, påpeker Østberg.

For to år siden fortalte Dagbladet at de norske landslagsutøverne hadde fått en beskjed fra langrennsledelsen om å passe på hvilke bilder de la ut i sosiale medier. Utøverne fikk en oppfordring om å kle på seg mer tøy og være forsiktig med å legge ut halvnakne, veltrente bilder av seg selv

- Det er blitt en ny verden slik det har blitt nå med sosiale medier som ikke legger noe mindre press på det ene eller andre. Derfor er det viktig at vi snakker om det, både for hvordan miljø vi har og hvilke signaler vi sender ut, sier Østberg til Dagbladet.

- Ikke et argument

Ingvild Flugstad Østberg og Therese Johaug er de to kvinnelige langrennsløperne som trener mest og ligger på litt over 1000 treningstimer i året. Iversen mener det store antallet treningstimer gjør det mer utfordrende å få i seg nok mat.

- En annen utfordring på jentesida er at det trenes etter hvert ganske mye. Det er ikke det at det er noe feil med kostholdet, men det trenes så mye at det faktisk er vanskelig å få i seg nok. For en del er det utfordring nok. Det gjelder uavhengig om du er gutt eller jente, sier Iversen.

- Skal du trene over 1000 timer så må du spise relativt mye altså. Det føles som at samme hvor mye en spiser så trener du så mye at det burde vært litt mer. Det er litt av utfordringen på det laget her, fortsetter han.

- Det er ikke noe nytt, det føles som det går litt i bølgedaler det her. Jo mer du trener og jo hardere du trener, det er ikke automatisk at matlysten går opp, selv om man veit at behovet er større når du har presset deg hardt, vet vi at det er da det er vanskelig å få i seg næring, sier Iversen og sikter blant annet til at under tøffe konkurranser som VM og Tour de Ski er det vanskelig for langrennsstjerne å få i seg nok mat rett etter harde renn.

Den argumentasjonen er ikke Sundgot-Borgen enig i. Ernæringseksperten mener det er en bortforklaring, som i for lang tid har gitt utholdenhetsutøvere en mulighet til å gjemme seg

- Det er ikke et argument. For meg er det ikke et argument jeg hører på. Hvis du ikke har et anstrengt forhold til kroppsbilde og vekt er det ikke noe problem å få i seg nok energi. Det handler om å tørre. Vi må ikke snakke om at det er et problem å få i seg nok, for det blir bare en unnskyldning som mange ønsker å bruke. Sannheten er at de utøverne som ikke tør å få i seg nok energi i forhold til stor treningsmengde må ha hjelp til å tørre å spise mer, sier Sundgot-Borgen.