FLOTT INNSATS:  Med topp innsats og mye mot vant selv Brann over Rosenborg.
FOTO: Tor Erik H. Mathiesen.
FLOTT INNSATS: Med topp innsats og mye mot vant selv Brann over Rosenborg. FOTO: Tor Erik H. Mathiesen.Vis mer

Slett ikke dårlig, Brann!

Bergens beste menn skulle visst være svakere enn noen gang, men så ille er det ikke.

DET blir en stund til den største Brann-sponsoren trenger å dele ut en tredjedel av Stadion-billettene gratis for å gjøre god fotball til det fotball skal være i Bergen som i resten av landet. Folkefest; altså.

For vel har klubben hatt både en, to og noen flere spillemessig flottere årganger enn den som ga seg i kast med en nederlagsdømt sesong mot tittelforsvarer Rosenborg, men kanskje ikke så mange stoltere.

Dette var en herlig seier for de spillerne som virkelig ville vinne.

DESSUTEN var det en svært passende seier for en norsk toppfotball i ubalanse både i pengedrift og i forhold til publikums gunst.

Mens den langvarige RBK-dominansen har vært avgjørende for å få bra europeiske resultater ut av en i internasjonal sammenheng for ressursfattig Tippeliga, har den samme suvereniteten bremset både interessen og utviklingen hos trøndernes fremste konkurrenter.

Med et tydelig svekket RBK-lag åpner mulighetene seg for flere. Neppe direkte for Brann helt i toppen, men forøvrig var det vrient å skjelne mellom en antatt bunnkandidat og en gullkandidat i denne kampen.

FOR det var Brann som spillemessig formet sesongåpningen. Der laget i seriestarten i fjor kom uten et tydelig angrepsopplegg på hjemmebane mot en mye svakere motstander, var det mening og mot bak det trener Rune Skarsfjord presenterte denne sesongen:

•• Dette var et Brann-lag som spilte så dristig som det må spilles på Brann Stadion, og som heldigvis fikk betalt for det.

Den viktigste endringen har skjedd på topp der nyinnkjøpte Kim Ojo skaffet laget både fysikk og forståelse. Han kjempet i stykker RBKs ferske stopperpar i duellene, hadde bevegelse og fart til å true bakrom og fungerte dessuten som et trygt oppspillspunkt. Her skulle bare Erik Huseklepp ha vært for å bruke alle sjansene som ble skapt rundt Ojo.

Skjønt de som fortsatt var igjen av Branns offensive spillere, fungerte overraskende fint de også.

SÆRLIG Diego Gustavino var glitrende med ball. Gang på gang skled han gjennom RBKs midtbane og utfordret gjestenes vaklende backrekke.

Kanskje var nettopp de situasjonene et varsel om hvordan flere RBK-nederlag kan komme? Her mangler både et defensivt sterkt midtbaneanker og stoppere med individuell kvalitet til å gjøre forsvarsjobben uten den vante Anthony Annan-hjelpen foran seg. Foreløpig framstår fjorårets seriemester klart svekket bakover.

Angrepsmessig stoppet det lenge opp på midten der Branns defensive par Rudolph Austin og Carl-Erik Torp for anledningen både løp og taklet vekk både Markus Henriksen og Per Ciljan Skjelbred.

Først dra hjemmelaget begynte å binde seg i frykt for å miste den flotte 2 - 0 ledelsen, kom RBK på offensiven med tilnærmet vanlig kraft. Men da var det for seint.

DET er det jo ikke for noen Tippeligaklubb etter den første serieomgangen. Det var bare selve serien 2011 som hadde dårlig tid, og da kunne den ikke fått bedre hjelp enn gjennom overraskelsen i Bergen og Lillestrøms glitrende kontringsfotball mot sløve Stabæk ute på Fornebu.

Fra å være en Tippeliga som visstnok var ribbet for profiler, ble målene scoret og nye stjerner tent på første forsøk. I beste fall skulle et par av rundens store spisser gjerne også hatt norske pass, men akkurat den manglende detaljen er klubbfolket Norge rundt forlengst blitt vant til.

Nå var viljen til å angripe det viktigste; trykket framover og all moroa som kommer ved å ha en ok plan for å lage mål.

Da var jo selv Rosenborg til å slå i Bergen.