Slik ble undersøkelsen gjennomført

Her får du svar på hvordan Dagbladets spørreundersøkelse blant elite-skiungdom mellom 20 og 25 år ble gjennomført.

METODENE: I denne artikkelen redegjør vi for metodene som er brukt i undersøkelsen av elite-skiungdom som er mellom 20 og 25 år. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
METODENE: I denne artikkelen redegjør vi for metodene som er brukt i undersøkelsen av elite-skiungdom som er mellom 20 og 25 år. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

UTVALGET:

Totalt ble 150 utøvere fra topp 30-lista i Norgescupen for langrenn i 18-årklassen for junior i sesongene 2016/2017 (bare de 30 beste kvinnene), 2017/2018 og 2018/2019 identifisert for å bli med i undersøkelsen. Dagbladet fant kontaktdata på 125 av disse.

91 respondenter (73 prosent), alle nåværende eller tidligere langrennsløpere i alderen 20 til 25 år i dag, gjennomførte undersøkelsen. 59 av de 90 spurte jentene og 32 av de 60 spurte guttene besvarte undersøkelsen. Utover dette har 8 respondenter påbegynt, men ikke fullført undersøkelsen.

Undersøkelsen har vært distribuert til utøverne via sms eller Messenger, først etter innledende telefonsamtale dersom den enkelte var tilgjengelig. Deltakelsen har vært frivillig, og den enkelte har samtykket elektronisk til deltakelsen.

VERKTØYET: EATING DISORDERS INVENTORY (EDI-3):

Selvrapporteringsskjemaet som Dagbladet har brukt i undersøkelsen, er kalt Eating Disorders Inventory (EDI).

Skjemaet er blant verdens mest brukte verktøy for å kartlegge og diagnostisere spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd. Det ble utviklet av den amerikanske professoren i psykologi og psykiatri, David M Garner i 1984.

EDI-3 (siste versjon) består av 91 spørsmål. Undersøkelsen har tolv delskalaer, som kan deles opp i to overordnede faktorer: Den ene kalles Generell risiko for spiseforstyrrelse. Den tar for seg de sentrale kjennetegnene for spiseforstyrrelser og omfatter de tre delskalaene Vektfobi, Bulimi og Kroppsmisnøye.

Den andre faktoren består av ni psykologiske delskalaer som måler egenskaper som kan ha relevans for opprettholdelse av en spiseforstyrrelse: Personlig fremmedgjøring, Lav selvfølelse, Mellommenneskelig usikkerhet, Interoseptive vansker, Mellommenneskelig fremmedgjøring, Asketisme, Emosjonell dysregulering, Perfeksjonisme og Frykt for voksenlivet.

Dagbladet ville, etter råd fra forskere, se spesielt på resultatene i to delskalaer, Vektfobi og Kroppsmisnøye, siden disse er sterkest forbundet med et spiserelatert sykdomsbilde, ifølge manualen for EDI-3. Resultatene herfra har vist å ha en god sensitivitet og spesifisitet for å identifisere forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser i normalbefolkningen.

Hvert spørsmål er delt inn i en 6 trinns poengskala, rangert fra «alltid» til «aldri», hvor en høy score indikerer en høy grad av forstyrret spiseatferd. Svaralternativet «alltid» gir 4 poeng, «vanligvis» 3 poeng, «ofte» 2 poeng og «iblant» 1 poeng, «aldri» og «sjelden» 0 poeng.

Poengberegningen for positivt ladede utsagn blir reversert slik at svaralternativet «aldri» da får 4 poeng.

Testen er godkjent for deltakere over 13 år.

I tillegg til de 91 standardspørsmålene i EDI, har Dagbladet - i samarbeid med to forskere og psykologer - utarbeidet 17 idrettsspesifikke spørsmål. Det betyr at respondentene har svart på i alt 108 spørsmål.

Dagbladet har foretatt en statistisk analyse av besvarelsene, hvor vi har fulgt manualen i EDI-3. Videre har vi i den statistiske analysen koblet besvarelsene på de 91 EDI-spørsmålene med svarene på de 17 langrennspørsmålene for å finne mulige sammenhenger.

TESTET SPØRRESKJEMAET:

Dagbladet publiserte en artikkel tidligere i denne serien, som var basert på tilsvarende undersøkelses-mal, men da i aldersgruppen fra 16 til 19 år (elever på toppidrettsgymnas i Norge.) Et hovedfunn i denne undersøkelsen er at 29 prosent av skijentene (langrenn og skiskyting) har forstyrret spiseatferd. Her kan det leses mer om metodene og funnene ved denne undersøkelsen.

Spørsmålene i den undersøkelsen ble, etter råd fra forskere, først testet på tre vanlige videregående skoler (88 elever på tre alderstrinn). Tanken var å teste ut om det var behov for justering av noe. Vi vurderte på et tidlig stadium også å bruke dem som kontrollgruppe.

Det ble ikke meldt inn spørsmål ved denne testen. Men det ble gjort noen interessante funn. Tidligere forskning på forstyrret spiseatferd, kroppsmisnøye og vektfobi har vist at en kontrollgruppe av elever som er ikke-utøvere, skårer høyere (altså dårligere) på slike selvrapporterings-undersøkelser sammenliknet med idrettsutøvere.

Resultatene fra Dagbladets testgruppe følger delvis det samme mønsteret. I snitt skårer de ikke-aktive elevene på vanlig videregående skole noe dårligere enn gruppa av langrennsutøvere og skiskyttere vi senere undersøkte.

Til tross for dette skåret de kvinnelige langrennsutøverne på skigymnas og skiskytterelevene på videregående skole med idrettsfag i snitt høyere på både vektfobi og kroppsmisnøye enn testgruppa. Langrenns-gutta på skigymnas skåret også høyere enn de ikke-aktive på vektfobi.

Ikke-utøvere vil generelt ha en helt annen oppfatning av kroppen sin enn idrettsutøvere, bekrefter blant annet professorene Jorunn Sundgot-Borgen og Monica Klungland Torstveit.

Blant de «vanlige» elevene, ikke-uøverne, vil man finne en høyere prosentandel overvektige og mer kroppsmisnøye enn det idrettsutøverne har. En høyere prosentandel blant de ikke-aktive vil naturlig nok også rapportere at de slanker seg og ønsker å gå ned i vekt o.s.v.

Dermed går disse tallene på vektfobi og kroppsmisnøye opp blant vanlige elever i en slik selvrapportering. Men når man da tar inn de samme elevene som skal ha vært i risikosonen til et klinisk intervju, forandrer bildet seg helt: Den réelle andelen med forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere går opp, mens den virkelige andelen blant ikke-aktive går betydelig ned.

Flere norske og internasjonale studier viser dette. Et norsk eksempel er en studie av Marianne Martinsen fra 2013.

Dette er bakgrunnen for at elevene fra de tre vanlige videregående skolene, vår test-gruppe, ikke ble benyttet som kontrollgruppe for vår undersøkelse. Dagbladet har nemlig ikke fulgt opp sin spørreundersøkelse med kliniske intervjuer.

Det samme gjelder for denne undersøkelsen av gruppa av langrennsutøvere mellom 20 og 25 år, som var i Norgescupen som 18-åringer.

SVENSKE NORMTALL:

Det finnes ingen norske normdata når man skal tolke resultatene av EDI-3. Til grunn for vår undersøkelse ligger derfor normtall for EDI-3 som er utarbeidet i Sverige.

Ut fra denne normstudien ble det utarbeidet grenseverdier for de enkelte skalaene.

Skårer deltakeren over eller på grenseverdi for delskalaene vektfobi og/eller kroppsmisnøye, faller man inn under kategorien forstyrret spiseatferd. Flere tidligere studier, som denne, har brukt dette som kriterium når man undersøker utøvere med forstyrret spiseatferd.

Våre funn viser den prosentvise andelen som ligger over normtall.

Det svenske normutvalget på 292 kvinnelige pasienter med spiseforstyrrelser (med en median-alder på 20,6 år) og 648 kvinnelige kontroller fra normalbefolkning (medianalder 19,8 år), er i en alder som er sammenlignbar med deltakerne i Dagbladets undersøkelse.

TILFREDSSTILLENDE KVALITET PÅ SPØRRESKJEMAET:

Nyman-Carlsson et al. sin studie av det svenske normutvalget (2014) viser at reliabiliteten var tilfredsstillende for 11 av de 12 delskalaene i spørreskjemaet som Dagbladet har benyttet. Analyser viste at EDI-3 skiller signifikant mellom spiseforstyrrelser og normale kontroller. Basert på resultatene fra denne studien er to av de tre skalaene som diskriminerer aller best mellom pasient og normalgruppene nettopp Vektfobi og Bulimi.

EGNE GRENSEVERDIER FOR MENN:

Grenseverdiene (for forstyrret spiseatferd) for menn er i Dagbladets undersøkelse justert i forhold til den norske manualen for EDI-3 (som følger den svenske normen). Dette fordi det i svensk norm bare er kvinnelige respondenter. Justeringen er ikke validert, men i tråd med det som er gjort i tidligere norsk forskning på toppidrettsungdom hvor dette verktøyet er benyttet.

OPPFØLGING:

Legen Dagbladet engasjerte til prosjektet, var disponibel om deltakerne hadde spørsmål knyttet til temaet– enten der og da eller i etterkant.

ETIKK:

Dagbladet har i forbindelse med sin spørreundersøkelse lagt vekt på å ha en høy etisk standard. Det innebærer blant annet anonymisering av svar, til tross for at journalister i sitt virke er unntatt fra store deler av personvernlovgivningen.

Anonymiteten er sikret ved hjelp et av Norges fremste databehandler-selskaper, SurveyXact, som også er benyttet av Nav for å sikre personvern.

Alle som har svart på undersøkelsen, har gitt aktivt samtykke gjennom et samtykkeskjema, med informasjon om undersøkelsen og bruken av den, på linje med det som benyttes i forskning. Alle over 16 år eier etter loven selv sine helseopplysninger. Her er imidlertid alle deltakerne over 18 år.

Vår spørreundersøkelse er et journalistisk prosjekt, og ikke et forskningsprosjekt, som trolig ville krevd en godkjennelse fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning (REK).

FORSTYRRET SPISEATFERD:

Vi har kartlagt blant annet «forstyrret spiseatferd».

Forstyrret spiseatferd vil si at man har en forstyrret måte å tenke og oppføre seg på når det gjelder forholdet til mat, vekt, følelser og egen kropp. Forstyrret spiseatferd er ikke en diagnose. I faglitteraturen brukes gjerne uttrykket Disordered Eating (DE).

Spiseforstyrrelser er - til sammenligning - en samlebetegnelse på psykiske lidelser der tanker, følelser og atferd knyttet til mat, kropp og utseende overskygger alt annet og ødelegger livskvaliteten. Gir diagnoser som for eksempel anoreksi og bulemi.

En studie fra 2004, der spørreundersøkelsen er fulgt opp av kliniske intervjuer, viser at flertallet av idrettsungdom som svarer slik at de har forstyrret spiseatferd, også kvalifiserer for en spiseforstyrrelses-diagnose.

SAMMENLIGNBARE TALL:

Eating Disorder Invertory, EDI-3 er ikke spesielt tilpasset (validert) for grupper som driver idrett på høyt nivå. Verktøyet er flere ganger blitt brukt i studier på toppidrettsutøvere både nasjonalt og internasjonalt, men det finnes ingen direkte sammenlignbare tall fra tidligere undersøkelser eller fra normalbefolkningen i dette tilfellet.

Den nærmeste referansen er psykolog Ingvild Pettersens undersøkelse fra 2016, der hun fant at 18,7 av kvinnelige langrennsutøvere og skiskyttere mellom 17 og 20 år i øverste sjikt av Norgescupen sammenlagt hadde «forstyrret spiseatferd». Hun fant også at det var en signifikant høyere andel av forstyrret spiseatferd blant de som hadde sluttet med langrenn og skiskyting (4 av 10).

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer