ROLLEBYTTE:  Magnus Carlsen har møtt Vishy Anand før, men i VM-starten er rollene byttet fra denne kampen i Bilbao i 2010. Nå starter nordmannen med hvite brikker og den mentale fordelen. FOTO: AFP/Rafa Rivas.
ROLLEBYTTE: Magnus Carlsen har møtt Vishy Anand før, men i VM-starten er rollene byttet fra denne kampen i Bilbao i 2010. Nå starter nordmannen med hvite brikker og den mentale fordelen. FOTO: AFP/Rafa Rivas.Vis mer

Slik bløffet Magnus den forrige verdensmesteren

Han som aldri har drevet noen mental trening, kan visst litt om faget likevel.

IDET den regjerende verdensmesteren Vishy Anand og utfordrer Magnus Carlsen går inn i glassburene sine i morgen formiddag til en langtrukken nervekamp, er det greit å minne om at utfordreren har vunnet slike kamper før.

I den ferske boka "Norske vinnerskaller" der den tidligere toppidrettssjefen Bjørge Stensbøl og psykologene Anne Marte Pensgaard og Arne Jørgen Riise går opp veien til mental styrke, forteller Magnus om den gangen han best utnyttet sin mentale overlegenhet.

For om nordmannen aldri har drevet med mental trening, er det neppe selvsikkerheten ved brettet det står på. Eller som han selv sa det til forfatterne:

- Jeg blir verdensmester fordi jeg kommer til å være i min beste form noensinne. Jeg kommer til å være bedre forberedt enn jeg noen gang har vært, på alle måter; sjakklig, praktisk og fysisk. Ikke minst, jeg er den beste spilleren.

Dette intervjuet ble gjort i sommer, og forteller det meste om en helt spesiell utøver.

DET var den selvsikkerheten som fikk Magnus Carlsen til å prøve seg med en bløff mot den forrige verdensmesteren Vladimir Kramnik under en turnering i London for et par år siden:

- Kramnik hadde utspilt meg mer eller mindre gjennom hele partiet. Etter tidskontrollen (fire timer og førti trekk) hadde jeg en ganske håpløs stilling, forteller Magnus i boka:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men så merket jeg at Kramnik gjorde et par litt unøyaktige trekk, og at han så sliten ut. Han ville veldig gjerne bli ferdig med dette her. Han pleide å gå rett fra brettet etter at han hadde gjort sitt trekk, for så å komme tilbake og flytte relativ fort etter at jeg hadde gjort mitt.

DENNE rastløsheten hos Vladimir Kramnik bestemte Magnus seg for å utnytte:

- Det var et problem for meg at han forlot brettet så raskt etter hvert trekk fordi jeg hadde tenkt å legge en liten felle for ham. For å få til det, var jeg avhengig av at han satt ved brettet slik at han kunne se meg gjøre selve trekket. Dette siden jeg ønsket å gi inntrykk av å se litt oppgitt ut. At dette var det siste jeg gjorde før jeg ga opp, avslører Magnus, og beskriver hvordan han fikk til denne bløffen:

-  Da Kramnik kom tilbake gjorde jeg trekket mens han fortsatt var ved brettet. Det var et trekk som tilsynelatende ga han mulighet til nettopp å vinne veldig fort.

- Så svarte han med det trekket jeg hadde forventet, eller i hvert fall håpet at han kom til å gjøre. Da viste det seg at det ikke var så enkelt for ham likevel. Han hadde gjort en forhastet beslutning fordi han veldig gjerne ville bli ferdig med en gang. Og så holdt jeg partiet til slutt.

- Det er mulig at Kramnik ville ha gjort en feil uansett, men i det partiet brukte jeg i hvert fall bevisst mentale triks for å slå ham, siteres Magnus i boka.

DENNE historien er et slående eksempel på en utøver som ellers ikke går rett inn i den framstillingen som den omfattende "Norske vinnerskaller" gir av mange av de sportsheltene som de siste tiårene har hentet inn drøssevis av OL -og VM-gull. For der forfatterne bak denne boka setter de siste tiårs sensasjonelle norske framganger i internasjonal idrett i sammenheng med oppbyggingen av norsk idrettspsykologi, er Magnus Carlsen i ett og alt bare seg selv.

Han har såvisst ikke bedrevet noen ekstra mental trening på den ganske raske veien til denne VM-turneringen. Magnus ser på sjakken som mental trening i seg selv, og bygger den sterke selvtilliten sin på det spillet han har utviklet de siste årene:

- Jeg har den beste forståelsen av spillet og de beste sportslige kvalitetene over brettet, forklarer han bakgrunnen for denne tryggheten.

MAGNUS CARLSEN er ellers en typisk intuitiv spiller som gjør sine valg på følelsen. Den er igjen utviklet gjennom alle de timene han som barn og tenåring satt for seg selv ved sjakkbrettet.

Akkurat det er til å kjenne igjen hos de aller beste utøverne på tvers av ulike sportsgrener. De aller beste har gjerne trent mest. Ganske enkelt fordi de synes det er gøy å trene og morsomt å lære stadig mer om sporten sin.

Da blir det også lettere å prestere når det teller som mest; altså når de to i morgen formiddag går inn i glassburene sine. Eller som Magnus Carlsen i denne boka selv forteller hvorfor han er så trygg på å bli den neste verdensmesteren i sjakk:

- Jeg tenker at det alltid er bedre å være for optimistisk enn for pessimistisk. For hvis man er for pessimistisk ser man begrensninger og tar ikke alltid mulighetene, sier han.

Det er vel sånn mestere snakker.