Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Slik endte Armstrong i dopingklisteret

Her er den 19 år lange såpeoperaen som ledet til sykkelkongens fall.

STRIPPES FOR ALL ÆRE: Denne bildemontasjen viser alle Lance Armstrongs podiumsbesøk som vinner av Tour de France sju år på rad. Nå er han i ferd med å miste alt. Foto: AFP PHOTO / FILES/ JAVIER SORIANO / JOEL SAGET / FRANCK FIFE / PATRICK KOVARICK / MARTIN BUREAU / NTB Scanpix
STRIPPES FOR ALL ÆRE: Denne bildemontasjen viser alle Lance Armstrongs podiumsbesøk som vinner av Tour de France sju år på rad. Nå er han i ferd med å miste alt. Foto: AFP PHOTO / FILES/ JAVIER SORIANO / JOEL SAGET / FRANCK FIFE / PATRICK KOVARICK / MARTIN BUREAU / NTB Scanpix Vis mer

(Dagbladet): 21 år gammel syklet Lance Armstrong seg inn i historiebøkene som tidenes yngste profesjonelle verdensmester på sykkel da han kom aleine på oppløpet i Rådhusgata en regntung augustdag i Oslo for 19 år siden.

En ny stjerne var født, og sammenlikningene mellom førsteårsproffen og landsmannen Greg LeMond satt løst etter det suverene VM-gullet.

I fortsettelsen skulle ikke texaneren bare ta opp arven etter LeMond, han skulle også skrive om sykkelhistorien ved å bli den første som gikk vant Tour de France sammenlagt sju ganger - atpåtil på rad.

40 prosent sjanse Mellom det store gjennombruddet i 1993 og starten på hans sju år lange regjeringsperiode på franske landeveier, kjempet imidlertid Armstrong sitt livs kamp, da han mot alle odds overvant en alvorlig kreftsykdom.

I okotober 1996 ble 25 år gamle Armstrong diagnostisert med testikkelkreft med spredning til magen, lungene og hjernen. Etter å ha gjennomgått en operasjon og kjemoterapi, ble Armstrong levnet mindre enn 40 prosent sjanse til å overleve av kirurgen som gjennomførte inngrepet, kom det fram i boka «It's Not About the Bike: My Journey Back to Life», som Armstrong skrev sammen med Sally Jenkins.

Men Armstrong nektet å la seg stagge av dårlige odds, og den intensive behandlingen sendte kreftsymptomene på vikende front, og vinteren 1998 tok han fatt på den målrettede veien mot å bli tidenes beste etapperytter da han ble en del av US Postal-laget og flyttet til Europa. Samme år tok han del i sitt første treukersritt da han ble nummer fire sammenlagt i Vuelta a España.

Pipekonsert Armstrong hadde allerede to etappeseirer i Tour de France-sammenheng før han ble rammet av sykdommen da han gjorde comeback i verdens mest prestisjetunge etapperitt i 1999. Det endte med at han parkerte nummer to i sammendraget, sveitsiske Alex Zülle, med over sju og et halvt minutt.

TIDENES YNGSTE: Lance Armstrong fikk møte kong Harald etter å ha blitt tidenes yngste profesjonelle verdensmester i Oslo i 1993. Foto:  Lise Åserud/ NTB Scanpix
TIDENES YNGSTE: Lance Armstrong fikk møte kong Harald etter å ha blitt tidenes yngste profesjonelle verdensmester i Oslo i 1993. Foto: Lise Åserud/ NTB Scanpix Vis mer

Men allerede den gang havnet Armstrong i et uheldig søkelys da den franske rytteren Christophe Bassons følte seg skviset ut av Touren etter å ha tatt et oppgjør med dopingkulturen i feltet i sin faste spalte i avisa Le Parisien ved å hevde blant annet at det ikke var mulig å vinne rittet på «vann og cola». Hjemmepublikum tok Basson i forsvar, og Armstrong ble møtt med pipekonsert ved flere podiebesøk underveis mot Paris.

US Postal-kapteinen ble også møtt med sportslig skepsis. De to foregående vinnerne, italienske Marco Pantani og tyske Jan Ullrich, manglet på startstreken og texaneren måtte vente et helt år på å besvare spørsmålet om han virkelig hørte hjemme på samme hylle som de to sammenlagtkanonene.

Anonymt brev Svaret var overveldende: I millenniumsutgaven av rittet knuste Armstrong all motstand og vant over seks minutter foran Ullrich, men heller ikke denne gangen unnslapp han dopingmistanken.

Narokotikaavdelingen ved politiet i Paris innledet nemlig etterforskning mot US Postal etter et anonymt brev om lagets tvilsomme oppførsel, selv om det aldri ledet til noe gjennombrudd.

Historien gjentok seg også i 2001. Armstrong vant igjen i utklassingsstil, og ble igjen beskyldt for doping fra flere hold, og Sunday Times-journalisten David Walsh beskyldte ham for å ha hatt hyppig kontakt med den italienske doplegen Michele Ferrari.

Da endte Ullrich 6.44 bak den suverene vinneren, som dermed fullførte et hat trick av Tour-triumfer, men var på ingen måte ferdig med det. I 2002 var Ullrich utestengt for doping, og ingen var i nærheten av å gi US Postal-kapteinen kamp om seieren. Joseba Beloki ble nummer to - over sju minutter bak vinneren.

Upopulær Året etter var Ullrich tilbake, og kom nærmere Armstrong enn noen annen hadde vært før og etter ham. Seiersmarginen på ett minutt og ett sekund var den knappeste i løpet av de sju årene amerikaneren var på høyden av sykkelkarrieren, men ikke popularitetsmessig.

UNDER KONSTANT MISTANKE: Allerede under Tour de France i 1999 måtte Lance Armstrong svare for dopingmistanker.Foto: Patrick KOVARIK / AFP PHOTO / NTB Scanpix
UNDER KONSTANT MISTANKE: Allerede under Tour de France i 1999 måtte Lance Armstrong svare for dopingmistanker.Foto: Patrick KOVARIK / AFP PHOTO / NTB Scanpix Vis mer

- Ingen liker ham. Han er arrogant, sa Thor Hushovds daværende trener, Denis Roux.

Men både i 2004 og 2005 var seiersmarginene igjen tilbake på utklassingsnivå. Det var også sammenfallende med forsøket på å utgi boka «L. A. Confidentiel: Les secrets de Lance Armstrong», ført i pennen av David Walsh og tidligere sykkelekspert i franske L'Equipe Pierre Ballester. Der hevdet blant annet den tidligere US Postal-fysioterapeuten Emma O'Reilly at Armstrong brukte EPO for å forbedre resultatene.

Armstrong truet med søksmål, og forsøkte i det lengste å trenere utgivelsen, som likevel kom ut i 2006.

Positive prøver I mellomtida Armstrong rukket å feire en sjuende sammenlagttriumf og han annonsert at nok fikk være nok ved å sette karrierepunktum.

Samtidig hadde sportsavisa L'Equipe presentert påstander om ferske analyser av nedfrossede blodprøver fra 1999 som viste at Armstrong hadde bloddopet seg fram til sin første Tour de France-seier.

Armstrong selv har hele tiden argumentert for at han gjennom sykkelkarrieren har vært utsatt for en systematisk heksejakt i europeiske medier, og har alltid påpekt at han aldri har avlagt en positiv dopingprøve. Det gjorde han også denne gangen, refset daværende Tour-direktør Jean-Marie Leblanc og truet med et comeback for å bevise sin uskyld.

Påstandene i L'Equipe ble etterforsket og resulterte i en rettssak vinteren 2006 hvor Armstrong ble renvasket og WADA fikk kraftig påpakning for «juridiske og etiske brudd».

Hjelperyttere brøt tausheten Men dopingstormen stilnet ikke av den grunn, og seinere samme år gikk Armstrongs trofaste hjelperytter gjennom mange år, Frankie Andreu ut og innrømmet EPO-bruk i 1999, men ble møtt med en kald skulder fra sin tidligere kaptein.

Etter en tre år lang pensjonisttilværelse, annonserte Armstrong høsten 2008 sin gjeninntreden i Tour de France, og presenterte samtidig Don Catlin - en markant antidopingforkjemper - som sin private dopingjeger for å komme eventuelle beskyldninger og mistanker i forkjøpet

Under en pressekonferanse i forbindelse med konkurransecomebacket i Tour of California i februar 2009 havnet han i munnhuggeri med den tidligere syklisten og journalisten Paul Kimmage, som har vært blant Armstrongs argeste kritikere.

Sportslig var comebacket for Astana-laget viste seg å bli vellykket da han endte på tredjeplass i rittet som ble vunnet av lagkameraten Alberto Contador, men det var ikke uten kontroverser og indre stridigheter underveis. Etterpå kom det også fram at det var blitt gjort funn av medisinsk avfall under Touren, og seinere at Astana hadde brutt dopingregelverket, selv om det ikke fikk konsekvenser for Armstrong, som da hadde tatt med seg flere av sine lagkamerater til sitt nye lag, Radioshack.

FBI-etterforskning Våren 2010 foretok hans tidligere lagkamerat, Floyd Landis, som ble fratatt Tour de France-seieren i 2006 på grunn av ulovlig høye testosteronverdier, en kuvending etter i flere år å ha nektet for å ha gjort noe galt.

I en rekke e-poster sendt til den internasjonale sykkelunionen ICU, det amerikanske sykkelforbundet og aviser som Wall Street Journal, dro Landis inn tidligere lagkamerater som George Hincapie og Armstrong, samt Armstrongs mangeårige sportsdirektør Johan Bruyneel, i påstander om omfattende og systematisk doping.

Seinere redegjorde han også grundigere for sin versjon av hva som foregikk i US Postal og rundt Armstrong i et intervju med Wall Street Journal. En uberørt Armstrong anførte på sin side at Landis hadde «kredibilitet som en kartong sur melk». Men det var ikke nok til å skremme føderale myndigheter fra å begynne å stevne vitner i forsøket på å bygge en sak mot amerikaneren.

Saken ble imidlertid henlagt i vinter uten at det ble tatt ut noen siktelser, og uten nærmere begrynnelse.

USADA-anmeldelse Amerikanske antidopingmyndigheter har imidlertid ikke gitt slipp på saken etter at flere tidligere lagkamerater i tur og orden har lagt kortene på bordet - blant dem Tyler Hamilton, som sier han ved selvsyn så Armstrong injisere EPO i et intervju med «60 Minutes».

I juni i år kom anmeldelsen fra USADA om bruk og distribusjon av doping, angivelig på bakgrunn av to blodprøver avlagt i 2009 og 2010 samt vitnemål fra andre ryttere. Det ledet til at Armstrong leverte to motsøksmål, som begge ble avvist ved en domstol i Texas - det siste så seint som på mandag.

Torsdag kveld amerikansk tid resignerte Armstrong overfor USADA, og det kommer til å lede til livstidsutestengelse fra all idrett og at han vil bli fratatt samtlige seirer siden 1. august 1998.

SNUDDE: Etter å ha nektet i flere år for å ha gjort noe galt, valgte Floyd Landis å legge kortene på bordet og innrømme at det foregkk systematisk doping i US Postal.Foto: Eric Gaillard / REUTERS / NTB Scanpix
SNUDDE: Etter å ha nektet i flere år for å ha gjort noe galt, valgte Floyd Landis å legge kortene på bordet og innrømme at det foregkk systematisk doping i US Postal.Foto: Eric Gaillard / REUTERS / NTB Scanpix Vis mer
ANGRENDE SYNDER: Tyler Hamilton (t.v.) fortalte i et intervju med 60 Minutes at han hadde sett Lance Armstrong injisere EPO. Foto: Vincent Kessler / REUTERS / NTB Scanpix
ANGRENDE SYNDER: Tyler Hamilton (t.v.) fortalte i et intervju med 60 Minutes at han hadde sett Lance Armstrong injisere EPO. Foto: Vincent Kessler / REUTERS / NTB Scanpix Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media