SOM PACMAN: Alexander Kristoff gir seg aldri så lenge han lukter seier. Denne sesongen har han glefset i seg 20 triumfer, og nå sikter han mot VM-gull i Richmond. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
SOM PACMAN: Alexander Kristoff gir seg aldri så lenge han lukter seier. Denne sesongen har han glefset i seg 20 triumfer, og nå sikter han mot VM-gull i Richmond. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Slik fungerer vinnerskallen Kristoff

Lurte sin egen mor i WordFeud: - Er ekstra glad i å vinne.

RICHMOND (procycling.no): - Han har kjent på hvordan det er når du ikke har den fysiske kapasiteten til å vinne, sier trener og stefar Stein Ørn om VM-favoritten Alexander Kristoff.

Den tiden er så definitivt forbi. Men 28-åringen fra Stavanger har en appetitt like stor som Pacman når det gjelder å vinne sykkelritt.

«Dyret fra Storhaug» har fått i seg 20 seirer så langt i sesongen.

 - Ingen liker å tape, men jeg tror ikke han synes det er noe verre enn andre. Han er bare ekstra glad i å vinne, sier mor Anne Kristoff til procycling.no.

Stimuleres til å vinne
I løpet av konkurransesesongen forsøker Alexander å trigge vinnerinstinktet så mye som mulig.

Da Edvald Boasson Hagens egenskaper ble forsøkt endret av Team Sky, og han kjørte mange ritt som hjelper inn mot fjellene, var et understiumlert vinnerinnstinkt blant utfordringene.

Man snakket om at villdyret i ham gradvis forsvant. Slik har det heller aldri vært for Kristoff.

Underveis i sesongene ser man Katjusja-rytteren spurte for livet om så det dreier seg om å sikre 21.-plassen i gruppe to eller tre i et av vårens etapperitt.

Han har evnen til å henge med om han fortsatt blir motivert av muligheten til å vinne. Dersom den mangler, faller Kristoff raskt bakover i feltet igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 - Ja, da går det ikke fort. Det er noe med at når du ser du kan vinne, så er beina vesentlig bedre enn når du ikke kan det, sier Kristoff til procycling.no på et hotell i utkanten av Richmond. 

 - De er nødt til å kjøre fra ham
Å se tobarnsfaren fra Stavanger henge med over bakker han strengt talt ikke burde tålt, med skjev overkropp, hjelmen på snei og tunga ut av munnen, har blitt et sikkert vårtegn hjemme i stua hos norske husstander.

 - Han kan nesten være frakjørt i deler av løypa, og likevel vinne. Det vet motstanderne også. Skal du ta ham, er du nødt til å kjøre fram der han ikke har styrken sin, sier Anne Kristoff.

I disse VM-tider er ikke dette scenariet irrelevant. Spørsmålet er om Richmond-løypa er tøff nok får kjøre av vårt største medaljehåp.

Alexander Kristoff har blitt mannen som aldri gir opp. Men ifølge lagkameraten er det ikke fordi han mest av alt hater å tape.

 - Jeg føler han takler nederlag bra. Han sier at han gjorde sitt beste, og at det ikke holdt denne gangen. Men jeg tror det trigger ham til å gjøre det bedre neste gang, sier lagkamerat Sven Erik Bystrøm.

Haugesunderen er romkameraten som prøver å sette lagkapteinen på plass med PlayStation-spillet FIFA mellom sykkelslagene.

Det er ikke bare enkelt, det, heller:

 - Hva skjer om du slår ham i FIFA, er det greit?

 - Nei, det er vel ikke greit — men jeg liker ikke heller ikke å tape. Vi har kanskje det samme vinnerinstinket, men likevel har han mange flere seirer enn meg. Det gjenspeiler nok ham litt som person: Han liker å ta de seirene han kan få.

Lange bremsespor
I oppveksten bodde Alexander i familieleigheten på studenthjem i Oslo sammen med sin mor.

Han var enebarn, men ble likevel vant til å konkurrere. Han kunne jo alltids utfordre seg selv!

- Da han lærte seg å sykle, prøvde han å bremse ned og se hvor lange bremsespor han klarte å lage, og om det kunne være en ny rekord på gang. Jeg måtte løpe bak, skritte opp og fortelle om sporet var lengre enn det forrige.

Mora ville at han skulle lese bøker, men det var ikke så lett. Fikk han i oppdrag å lese ei bok på skolen, skaffet han seg lydboka og fikk den opplest mens hans selv spilte dataspill.

Idrett var verken han eller mora spesielt interessert i, men det gikk an å selge inn bøker om dyreliv og natur.

 - Verdens raskeste fugl, som kunne stupe i fritt fall i så og så mange kilometer i timen, kunne være en ting han fant spennende, sier moren.

 - Hvor fort kan geparden løpe? Hvor gammelt er verdens eldste tre? Han var opptatt litt ekstreme ting, men ikke om verdensrekorder i friidrett, for eksempel. Og så hørte han meg temaet ved middagsbordet: - Hvor fort løper en struts, mamma?

 - Hadde spilt fotball, og sluttet som 17-åring
Alexander var en liten fotballspiller på Korsvoll, da han var liten gutt. Da han var seks år gammel, møte han mamma nye kjæreste, Stein.

Noen år senere ble de med denne legen på flyttelasset hjem til Stavanger.

At duoen 22 år senere jakter VM-gull i Richmond, er en historie om mye trening, mange tilfeldigheter og en solid porsjon vinnervilje.

 - Om du ikke hadde truffet Stein, tror du Alexander hadde vært toppsyklist da?

 - Nei, det tror jeg ikke. Alt det har kommet med Stein. Jeg tror han hadde drevet med fotball og holdt på med det til 16-17 årsalderen, og så hadde han gitt seg. 

En helt vanlig gutt
Anne Kristoff mener det er svært viktig å få fram at det er en helt vanlig guttunge fra Oslo (og nå Stavanger) som har tatt stegene ut til å bli verdensstjerne i sin idrett.

 - Det er forskjellig når man kommer i puberteten. De som er store og kraftige, og dytter andre spillere vekk på fotballen. Det er ikke sikkert det er de som er gode, men de får spilletiden og blir bedre av det.

 - Det ser kanskje ikke slik ut nå, men Alexander var tynn og litt spjælete. Han var ikke så sterk, men utholdende. Det hjalp ikke det når han syklet så sakte. Han ble frakjørt mye i 10- og 12-årsalderen, men det er ikke så rart det når sykkelbuksa hang og slang på de tynne lårene hans, mens noen av konkurrentene hadde begynt å få bart og kviser. Så om det er talenter der ute som ikke når helt opp: Ikke gi deg. Talentet ditt kan være hvor godt du tåler trening, lyder formaningen. 

Helt på hjemmebane
Nå er det vinneren av Milano-Sanremo og Flandern rundt alle ser opp til Stavanger Sykkelklubb.

Dette miljøet søker Alexander fortsatt tilbake til når han er hjemme mellom sykkelritt. Her gir han alt i alle dueller når det spilles innebandy, og er den vanskeligste å få has på under hauk og due.

 - Er det fordi han skal utnytte hvert sekund på trening, eller er det vinnerinstinktet som skjærer igjennom her?

 - Jeg tror ikke han er naturlig glad i å trene og bli sliten. Han synes det er kjedelig og slitsomt, men han føler nok også at han må trene. Dersom Stein setter opp at han trene i seks timer, så gjør han det. Han kjenner alle veiene i området her, og beregner hva som tar seks timer. Han sykler verken ett minutt for mye eller for lite.

Tar med kortene på do
Hjemme hos familien Ørn og Kristoff er det mange som liker å vinne. Derfor er det vanlig å ta med seg kortene på do under kortspill, slik at ingen skal jukse.

 - Det forekommer juks, ja. Alle prøver å vinne her. Jeg husker jeg spilte WordFeud mot Alexander en gang, og da slo han meg skikkelig. Etterpå fortalte han meg at han hadde jukset, og sendte "screenshot" av en app som hjalp ham med de beste løsningene. Han valgte ikke ut de mest ekstreme ordene, men jeg husker at jeg ble imponert. Til å begynne med, humrer hun.

I Richmond spurte procycling.no om det medførte riktighet at han forsøkte å lure sin egen mor via mobiletelefonen.

 - Du jukset mot din egen mor i WordFeud?

 - Ja, det stemmer. Det var WordFeud-doping, sier Kristoff til procycling.no gliser bredt.

 - Hvordan forsvarer du det?

 - Hun var så god, så da tenkte jeg at du virkelig skulle få bryne seg. Da hadde jeg et program som puttet inn beste option.

 - Hvor lenge dro du den?

 - Jeg dro den ganske lenge. Hun skjønte ikke at jeg jukset, så jeg hadde nesten hele spillet helt til det kom et helt sinnssykt ord. Jeg pleier ikke å jukse. Det var den ene gangen mot moren min, men det var mest for tull, bedyrer Kristoff.
 
Tenker på Hushovd
Når vi spør om hva han forbinder med vinnerskalle, trekker han fram en annen norsk idrettsutøver.

 - Vinnerskalle er jo en som ofte vinner, da. Jeg tenker litt på Hushovd. En som får til noe når man ikke forventer det, kanskje. Jeg husker en periode der Hushovd hadde slitt litt, og så vant han i Polen. Da tenkte jeg at han var en vinnerskalle, da han vant opp den bakken. Jeg hadde kjørt opp der mange ganger selv, og visste at det var drithardt der. Da tenkte jeg at det var typisk at han skulle klare å få til det der.

For fem år siden vant Hushovd som outsider i Geelong. I Richmond er Kristoff en av de aller største forhåndsfavorittene.

Drømmen er den samme: Regnbuestripene over brystet etter fellesstarten og den kommende sesongene.

 - Det hadde vært et høydepunkt i min karriere. Et øyeblikk som vil bli husket. Det hadde vært en drøm å få en verdensmestertittel, sier vinnerskallen Kristoff.

Artikkelen er levert av sykkelnettstedet www.procycling.no! Følg fellesstarten direkte hos oss på søndag kveld!