Slik gjør bare en VM-favoritt...

MARSEILLE (Dagbladet): Frankrike- Norge 3- 3. Hva skal man si om et sterkt redusert mannskap som har kapasitet til å score tre mål på tre sjanser på en dårlig dag borte mot Europas beste landslag? Jo - at dette kan gå rett til himmels.

Paradoksalt nok framsto Drillos som en slags VM-favoritt i all sin skrøpelighet i går. På grunn av resultatet, den arrogante effektiviteten - og det faktum at Drillos ikke er i stand til å spille så mye svakere enn i går.

Hadde Frankrike opptrådt på samme måten på Ullevaal fire måneder før VM, hadde vi gremmet oss over at fotballspillet ikke alltid er rettferdig, men først og fremst uttrykt beundring over et lag som hamrer inn tre mål av ingen ting, og som har den nødvendige flaksen og de nødvendige defensive ressurspersonene til ikke å tape selv en treningslandskamp.

Norsk tradisjon

Og viktigst: Vi hadde konkludert med at et slikt lag naturligvis må nevnes blant VM-favorittene.
Forutsetningen er selvsagt en naturlig formutvikling fram mot sluttspillet - og heldigvis er det gledelig mye som tilsier at det vil skje med Drillos:

  • Det har gått år mellom de gangene Drillos har spilt så svakt som i går. Hvis vi tar kvaliteten på motstanderen i betraktning, har det sannsynligvis ikke skjedd siden 2- 0-tapet mot Sverige rett før forrige fotball-VM.
  • Nøkkelspillere som Kjetil Rekdal, Ronny Johnsen og Ståle Solbakken manglet. Kanskje de tre viktigste spillerne i VM-kvalifiseringen, og i går ble de etter hvert savnet mer enn vi trodde på forhånd. Mest på grunn av de kiloene med muskler de representerer.
  • I VM vil flere utenlandsproffer være i slag. Antallet norske reserver er tilfeldig høyt for øyeblikket, og blir garantert redusert.
  • Drillos var elendige på dødballer i går - det samme skjer ikke i VM. Det handler mer om konsentrasjon enn om ferdigheter.
  • I VM vil forhåpentligvis Ole Gunnar Solskjær være i bra slag. I går var det mange andre som gjorde Solskjærs jobb med å score mål av en tilfeldig halvsjanse, men Solskjærs ekstreme sans for scoringer kan fort bli forskjellen på ett og tre poeng.
  • I VM vil vi garantert ha en keeper i toppform - uansett hva han heter, og uten å gi Frode Grodås skyld for noen av baklengsmålene i går. Men en trygg og udiskutabel bakerste mann har vært en god norsk tradisjon i Drillos-tida, og avgjørende for alle gode lag.
  • Og kanskje klarer Drillo å skape en del av de nyansene vi ofte har etterlyst offensivt. I så fall kan vi kanskje klare å etablere ørlite mer trykk også mot så dyktige motstandere som Frankrike.

Forsvinner

Drillo finner sannsynligvis ikke et eneste menneske i verden utenfor NFFs innerste krets av D-trenere som vil støtte ham i forsøket på å pumpe langt og høyt mot to av verdens beste hodespillere, Laurent Blanc og Marcel Desailly.

Det er Drillo bare glad for.

Men det var slett ingen glede å se Tore André Flo og Frank Strandli bli knust i luftduellene. Resten av gutta innså det såpass raskt at de reserverte seg i jobben med å komme etter, og vinne de returballene som datt ned.

Da forsvinner mye av effekten med de lange oppspillene - uavhengig om man liker dem eller ikke.

JUBELGUTTEN: Tore André Flo småjubler etter nok en Drillos-scoring.