Dagbladets undersøkelse om forstyrret spiseatferd blant ski-ungdommer:

Slik gjorde vi det

Her får du svar på hvordan Dagbladets spørreundersøkelse ble gjennomført.

PÅ VEI OPP: Eva Ingebrigtsen (17) ble mester på Hovedlandsrennet sist sesong. Hun har allerede vært rammet av anoreksi, men har lagt det bak seg. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
PÅ VEI OPP: Eva Ingebrigtsen (17) ble mester på Hovedlandsrennet sist sesong. Hun har allerede vært rammet av anoreksi, men har lagt det bak seg. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

UTVALGET:

300 utøvere i alderen 16 til 19 år, 201 langrennsløpere og 99 skiskyttere, har deltatt i Dagbladets spørreundersøkelse. Deltakerne er rekruttert fra 16 norske videregående skoler; norske skigymnaser (83 respondenter), toppidrettsgymnaser (79) og videregående skoler med «langrennslinjer» og «skiskytingslinjer» (138).

141 jenter og 159 gutter har gjennomført undersøkelsen.

Undersøkelsen har vært distribuert via skolene til elevene, men deltakelsen har vært frivillig.

VERKTØYET: EATING DISORDERS INVENTORY (EDI-3)

Selvrapporteringsskjemaet som Dagbladet har brukt i undersøkelsen, er kalt Eating Disorders Inventory (EDI).

Skjemaet er blant verdens mest brukte verktøy for å kartlegge og diagnostisere spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd. Det ble utviklet av den amerikanske professoren i psykologi og psykiatri, David M Garner i 1984.

EDI-3 (siste versjon) består av 91 spørsmål. Undersøkelsen har tolv delskalaer, som kan deles opp i to overordnede faktorer: Den ene kalles Generell risiko for spiseforstyrrelse. Den tar for seg de sentrale kjennetegnene for spiseforstyrrelser og omfatter de tre delskalaene Vektfobi, Bulimi og Kroppsmisnøye.

Den andre faktoren består av ni psykologiske delskalaer som måler egenskaper som kan ha relevans for opprettholdelse av en spiseforstyrrelse: Personlig fremmedgjøring, Lav selvfølelse, Mellommenneskelig usikkerhet, Interoseptive vansker, Mellommenneskelig fremmedgjøring, Asketisme, Emosjonell dysregulering, Perfeksjonisme og Frykt for voksenlivet.

Dagbladet ville, etter råd fra forskere, se spesielt på resultatene i to delskalaer, Vektfobi og Kroppsmisnøye, siden disse er sterkest forbundet med et spiserelatert sykdomsbilde, ifølge manualen for EDI-3. Resultatene herfra har vist å ha en god sensitivitet og spesifisitet for å identifisere forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser i normalbefolkningen.

Hvert spørsmål er delt inn i en 6 trinns poengskala, rangert fra «alltid» til «aldri», hvor en høy score indikerer en høy grad av forstyrret spiseatferd. Svaralternativet «alltid» gir 4 poeng, «vanligvis» 3 poeng, «ofte» 2 poeng og «iblant» 1 poeng, «aldri» og «sjelden» 0 poeng.

Poengberegningen for positivt ladede utsagn blir reversert slik at svaralternativet «aldri» da får 4 poeng.

Testen er godkjent for deltakere over 13 år.

I tillegg til de 91 standardspørsmålene i EDI, har Dagbladet - i samarbeid med fagfolk - utarbeidet 17 idrettsspesifikke spørsmål. Det betyr at respondentene har svart på i alt 108 spørsmål.

SVARPROSENT:

Dagbladet har i spurt 21 videregående skoler med langrenns- eller skiskytingslinjer om hjelp til å distribuere undersøkelse til elevene ved deres skole.16 av skolene sa ja til å bistå.

Totalt har Dagbladet distribuert 497 spørreskjemaer til elever ved skolene. 75 prosent av disse har påbegynt undersøkelsen. 65,7 prosent gjennomførte hele undersøkelsen. I enkelte tilfeller, der respondentene har gjennomført nesten hele undersøkelsen, er svarene tatt med i grunnlaget, til tross for at ikke samtlige spørsmål er besvart.

TESTET PÅ VANLIG SKOLE:

Spørsmålene i undersøkelsen ble, etter råd fra forskere, først testet på tre vanlige videregående skoler (88 elever på tre alderstrinn). Tanken var å teste ut om det var behov for justering av noe. Vi vurderte på et tidlig stadium også å bruke dem som kontrollgruppe.

Det ble ikke meldt inn spørsmål ved denne testen. Men det ble gjort noen interessante funn. Tidligere forskning på forstyrret spiseatferd, kroppsmisnøye og vektfobi har vist at en kontrollgruppe av elever som er ikke-utøvere, skårer høyere (altså dårligere) på slike selvrapporterings-undersøkelser sammenliknet med idrettsutøvere.

Resultatene fra Dagbladets testgruppe følger delvis det samme mønsteret. I snitt skårer de ikke-aktive elevene på vanlig videregående skole noe dårligere enn gruppa av langrennsutøvere og skiskyttere vi senere undersøkte.

Til tross for dette skåret de kvinnelige langrennsutøverne på skigymnas og skiskytterelevene på videregående skole med idrettsfag i snitt høyere på både vektfobi og kroppsmisnøye enn testgruppa. Langrenns-gutta på skigymnas skåret også høyere enn de ikke-aktive på vektfobi.

Ikke-utøvere vil generelt ha en helt annen oppfatning av kroppen sin enn idrettsutøvere, bekrefter blant annet professorene Jorunn Sundgot-Borgen og Monica Klungland Torstveit.

Blant de «vanlige» elevene, ikke-uøverne, vil man finne en høyere prosentandel overvektige og mer kroppsmisnøye enn det idrettsutøverne har. En høyere prosentandel blant de ikke-aktive vil naturlig nok også rapportere at de slanker seg og ønsker å gå ned i vekt o.s.v.

Dermed går disse tallene på vektfobi og kroppsmisnøye opp blant vanlige elever i en slik selvrapportering. Men når man da tar inn de samme elevene som skal ha vært i risikosonen til et klinisk intervju, forandrer bildet seg helt: Den réelle andelen med forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere går opp, mens den virkelige andelen blant ikke-aktive går betydelig ned.

Flere norske og internasjonale studier viser dette. Et norsk eksempel er en studie av Marianne Martinsen fra 2013.

Dette er bakgrunnen for at elevene fra de tre vanlige videregående skolene, vår test-gruppe, ikke er benyttet som kontrollgruppe for vår undersøkelse. Dagbladet har nemlig ikke fulgt opp sin spørreundersøkelse med kliniske intervjuer.

SVENSKE NORMTALL:

Det finnes ingen norske normdata når man skal tolke resultatene av EDI-3. Til grunn for vår undersøkelse ligger derfor normtall for EDI-3 som er utarbeidet i Sverige.

Skårer deltakeren over eller på grenseverdi for delskalaene vektfobi og/eller kroppsmisnøye, faller man inn under kategorien forstyrret spiseatferd.

Våre funn viser den prosentvise andelen som ligger over normtall.

Det svenske normutvalget på 292 kvinnelige pasienter med spiseforstyrrelser (med en median-alder på 20,6 år) og 648 kvinnelige kontroller fra normalbefolkning (medianalder 19,8 år), er i en alder som er sammenlignbar med deltakerne i Dagbladets undersøkelse.

TILFREDSSTILLENDE KVALITET PÅ TALLENE:

Tabellene i Dagbladets undersøkelse viser at nesten alle de 12 delskalaene i EDI-spørreskjemaet er funn til å stole på rent vitenskapelig (oppnår tilfredsstillende intern konsistens - reliabilitet - iht Nunnallys (1978) anbefaling om Cronbach’s alpha på 0,7 eller høyere.)

Vektfobi og Kroppsmisnøye skårer høyt på reliabilitet. Unntakene er delskalaene for Perfeksjonisme og Asketisme, der man ikke kan trekke konklusjoner av tallene.

«Totalt sett vurderes realiabiliteten til skalaene som tilfredsstillende», skriver førstelektor Inge Brechan ved psykologisk institutt ved Høyskolen i Innlandet som har utført den statistiske analysen av Dagbladets undersøkelse.

Han skriver videre: «Når vi gjør flere sammenligninger av gjennomsnitt, øker sannsynligheten for type-l-feil (falsk positiv). For å korrigere for dette vil vi bruke 0,001 som alfanivå i stedet for det mer konvensjonelle 0,05.»

Konfidensintervallet satt i Dagbladets undersøkelse, er på 95 prosent. Det betyr at vi med 95 prosents sannsynlighet kan fastslå gjennomsnittstall.

EGNE GRENSEVERDIER FOR MENN:

Grenseverdiene (for forstyrret spiseatferd) for menn er i Dagbladets undersøkelse justert i forhold til den norske manualen for EDI-3 (som følger den svenske normen). Dette fordi det i svensk norm bare er kvinnelige respondenter.

OPPFØLGING:

Der vi har sluppet til, har vi holdt foredrag og informert om undersøkelsen i klassene. Flere skoler har valgt å la elevene besvare undersøkelsen i en klassetime.

Legen Dagbladet engasjerte til prosjektet, var disponibel om deltakerne hadde spørsmål knyttet til temaet– enten der og da eller i etterkant.

ETIKK:

Dagbladet har i forbindelse med sin spørreundersøkelse lagt vekt på å ha en høy etisk standard. Det innebærer blant annet anonymisering av svar, til tross for at journalister i sitt virke er unntatt fra store deler av personvernlovgivningen.

Anonymiteten er sikret ved hjelp et av Norges fremste databehandler-selskaper, SurveyXact, som også er benyttet av Nav for å sikre personvern.

Alle som har svart på undersøkelsen, har gitt aktivt samtykke gjennom et samtykkeskjema, med informasjon om undersøkelsen og bruken av den, på linje med det som benyttes i forskning. Alle over 16 år eier etter loven selv sine helseopplysninger, og trenger dermed ikke samtykke fra foreldre for å delta.

Vår spørreundersøkelse er et journalistisk prosjekt, og ikke et forskningsprosjekt, som trolig ville krevd en godkjennelse fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning (REK).

FORSTYRRET SPISEATFERD:

Vi har kartlagt blant annet «forstyrret spiseatferd». Et hovedfunn i Dagbladets undersøkelse er at 29 prosent av skijentene (langrenn og skiskyting) har forstyrret spiseatferd.

Forstyrret spiseatferd vil si at man har en forstyrret måte å tenke og oppføre seg på når det gjelder forholdet til mat, vekt, følelser og egen kropp. Forstyrret spiseatferd er ikke en diagnose. I faglitteraturen brukes gjerne uttrykket Disordered Eating (DE).

Spiseforstyrrelser er - til sammenligning - en samlebetegnelse på psykiske lidelser der tanker, følelser og atferd knyttet til mat, kropp og utseende overskygger alt annet og ødelegger livskvaliteten. Gir diagnoser som for eksempel anoreksi og bulemi.

En studie fra 2004, der spørreundersøkelsen er fulgt opp av kliniske intervjuer, viser at flertallet av idrettsungdom som svarer slik at de har forstyrret spiseatferd, også kvalifiserer for en spiseforstyrrelses-diagnose.

SAMMENLIGNBARE TALL:

Eating Disorder Invertory, EDI-3 er ikke spesielt tilpasset (validert) for grupper som driver idrett på høyt nivå. Det finnes heller ingen direkte sammenligbare tall fra tidligere undersøkelser eller fra normalbefolkningen.

Den nærmeste referansen er psykolog Ingvild Pettersens undersøkelse fra toppidrettsgymnas 2016, der hun fant at 18,7 av skijentene hadde «forstyrret spiseatferd».

Tall fra 2013 anslår forekomsten av spiseforstyrrelser hos jenter i normalbefolkningen (kontrollgruppe) til 5,1 prosent, mens toppidrettsjenter (alle idretter) lå på 14 prosent (Martinsen, Sundgot-Borgen).

Når det gjelder selvrapportert «forstyrret spiseatferd» i normalbefolkningen, viser en studie fra 2004 at forekomsten var 14 prosent blant jenter og 4 prosent blant gutter i normalbefolkningen.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer