Hormonprøvene i blod:

Slik gjorde vi det

Her får du svaret på hvordan vi gjennomførte hormonundersøkelsen blant ski-ungdommer mellom 18 og 25 år.

HORMONFORSKNING: Seksjonsoverlege Per Medbøe Thorsby ved Oslo universitetssykehus har oppdaget oppsiktsvekkende funn knyttet til stress og spiseforstyrrelser, etter å ha forsket på hormoner. Video: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

UTVALGET:

Dagbladet har tidligere gjennomført spørreundersøkelser blant ski-ungdom mellom 16 og 25 år, rekurttert fra norske skigymnas, skilinjer og gjennom kartlegging av utøvere som var blant de 30 beste juniorløperne i sine årskull i årene 2016 til 2019.

Totalt har vi fått besvarelser fra nesten 500 skiungdommer gjennom denne metoden.

Den aller siste delen av spørreundersøkelsen besto av et enkelt spørsmål med følgende ordlyd:

«Vi ønsker også å måle hormonbalansen hos noen av dere som har svart. For å gjøre det, må vi ta en enkel blodprøve av deg. Resultatene herfra er også helt anonyme, men vi må kontakte deg for å kalle deg inn til blodprøven. Du vil få tilgang til dine egne resultater.

Ønsker du å være med på denne undersøkelsen også?»

Dersom respondentene svarte «Ja» på dette spørsmålet, kom de videre til en side der de kunne skrive inn enten e-post-adressen sin, eller telefonnummeret vi kunne sende dem rekvisisjonen til blodprøvene på.

Denne rekvisisjonen var ferdig utfylt av Hormonlaboratoriet på Aker Universitetssykehus, men uten navn, personnummer eller andre identifiserende detaljer. Disse detaljene måtte de frivillige selv fylle ut når de eventuelt møtte opp på sitt nærmeste lokalsykehus for å avlegge blodprøven.

Da denne delen av undersøkelsen innebar å samle inn biologisk materiale, bestemte vi oss for å bare sende rekvisisjon til respondenter over 18 år. Ifølge loven eier alle over 16 år sine egne helseopplysninger, men for å unngå å havne i en gråsone om hvorvidt biologisk materiale defineres som «egne helseopplysninger», satte vi aldersgrensa for denne undersøkelsen på 18 år.

Ved å sette aldersgrensa på 18 år, satt vi igjen med 100 deltakere som hadde sagt seg villig til å bli kontaktet i forbindelse med hormonmålinger i blod. Det ble sendt ut skjemaer på både e-post og mobil, alt ettersom hvilket kontaktpunkt respondenten hadde oppgitt i samtykket til slutt i spørreundersøkelsen de hadde gjennomført. Etter en måned ble det sendt en påminnelse om undersøkelsen.

20 personer møtte opp hos sitt lokalsykehus og avla blod i forbindelse med denne undersøkelsen.

I tillegg til rekvisisjonen og samtykket forut for mottakelsen av den, sendte vi også med et eget samtykkeskjema for blodprøvene. I dette samtykkeskjemaet åpnes det også for muligheten til å trekke seg fra undersøkelsen.

Dette kunne vi gjøre da et signert samtykkeskjema på dette tidspunktet ville kunne identifisere at respondenten hadde avlagt blodprøve, og dermed kunne selve blodprøven spores og slettes av Hormonlaben på Aker.

Deltakerne kunne avgi blodprøve selv uten å ha signert dette samtykkeskjemaet.

HVA VI TESTET:

Det er kjent at fysisk og psykisk stress og sult fører til store endringer i hormonsystemet. Hormonverdiene påvises i blodprøver.

Hypofysen er «termostaten» for mange hormoner i sentralnervesystemet. Hypofysen er en liten kjertel litt bak i hodet, midt mellom øynene. Her produseres en rekke hormoner som regulerer flere av kroppens hormonproduserende kjertler. Dagbladet har fått undersøkt hypofysehormonene TSH, som styrer stoffskiftet. FSH og LH som styrer eggstokker og testikler. Samt veksthormon.

Dette er andre hormoner som er undersøkt i blodprøvene:

Østrogen: Eggstokkene modner eggcellene fra første menstruasjon til menopausen. Det produserer også hormonene østrogen – som har betydning for utvikling av de kvinnelige kjønnsorganer og de kvinnelige kjønnskarakteristika.

Testosteron: Testiklene er hos menn det organet som lager testosteron under nøye overvåking av hypofysen. Testosteronet påvirker også spermieproduksjonen, danning av det mannlige kjønnsorganet og de mannlige kjønnskarateristika.

Tyroksin: Skjoldbruskkjertelen styrer stoffskiftet i kroppen. De lager hormonet tyroksin under nøye kontroll fra hypofysen. Så å si alle kroppens celle kan motta hormonet tyroksin.

Insulin: Bukspyttkjertelen har som sin viktigste funksjon å bidra til fordøyelse av proteiner fra tarmen. I tillegg finnes det celler i denne kjertelen som lager insulin. Insulin regulerer blodsukkeret i kroppen.

Fettvev (leptin): Fettvevet i kroppen finnes både under huden og mellom organene. Fettvev lager en rekke hormoner som «snakker» med resten av kroppen.

TAUSHETSPLIKT OG ANONYMITET:

Dagbladet og Aker Sykehus har en databehandleravtale for å sikre både sykehusets etiske forpliktelser, og deltakernes anonymitet.

Denne avtalen er kvalitetssikret av både Dagbladets advokater, og personvernansvarlig ved Aker Sykehus.

Hormonlaben har, som alle norske helseinstitusjoner, taushetsplikt. Databehandleravtalen mellom Hormonlaben og Dagbladet sikrer sykehusets taushetsplikt, samtidig som det sikrer at Dagbladet får ut svar på aggregert nivå fra undersøkelsen.

Dagbladet får altså totaltallet fra undersøkelsene, men kjenner verken identiteten til dem som har avgitt blodprøver, eller hvilket resultat de har fått. Det er Hormonlaben som sender prøveresultatene til deltakerne, ikke Dagbladet.

Helt konkret betyr det at Dagbladet får vite at åtte av de tjue blodprøvene hadde utslag som kunne tolkes i en spesiell retning av ekspertene på Hormonlaben, men Dagbladet vet altså ikke hvem som har avlagt disse prøvene.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer