Vekt-debatten

Slik jobber Olympiatoppen med vektoptimalisering

En intern kartlegging av alle landslagsutøverne i idretter med vektklasser i 2003, viste at rundt 90 prosent av utøverne reduserte vekt før konkurranser med ulike helseskadelige metoder.

KUNNSKAPSFORMIDLING: Olympiatoppen deler hvordan de jobber med såkalt "vektoptimalisering" i idretten. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
KUNNSKAPSFORMIDLING: Olympiatoppen deler hvordan de jobber med såkalt "vektoptimalisering" i idretten. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I kjølvannet av Ragnhild Hagas åpenhet overfor Dagbladet om «tuning» av vekt – også kalt vektoptimalisering - i forkant av store konkurranser - kommer Olympiatoppen nå på banen med sine tanker om temaet.

Haga forteller til Dagbladet at hun har fått hjelp til å gå ned i vekt i forkant av mesterskap av en ernæringsfysiolog på Olympiatoppen.

Ina Garthe, fagsjef idrettsernæring ved Olympiatoppen, opplyser til Dagbladet at de ikke kan kommentere enkeltcaser, men hun ønsker å nyansere debatten og formidle hvor mye Olympiatoppen faktisk jobber med dette temaet på generell basis, på tvers av de respektive idrettene.

- Et ønske om å gå ned i vekt, er en av de viktigste årsakene til at utøvere «sklir» inn i en forstyrret spiseatferd og utvikler i verste fall en klinisk spiseforstyrrelse. Olympiatoppen jobber med utøvere som driver idretter der vekt er en prestasjonsfaktor og som anses som høyrisiko-idretter når det gjelder å utvikle forstyrret spiseatferd.

- Det er delvis på grunn av idrettens regelverk (vektklasseidretter), og delvis fordi tyngdekraften er et faktum utøverne må forholde seg til.

TILEGNER SEG KOMPETANSE: Ina Garthe, fagsjef idrettsernæring ved Olympiatoppen, her sammen med Stig-André Berge. Foto: Olympiatoppen
TILEGNER SEG KOMPETANSE: Ina Garthe, fagsjef idrettsernæring ved Olympiatoppen, her sammen med Stig-André Berge. Foto: Olympiatoppen Vis mer

Derfor er det viktig for Olympiatoppen å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse om dette feltet, mener Garthe.

En intern kartlegging av alle landslagsutøverne i vektklasseidretter i 2003, viste at rundt 90 prosent av utøverne reduserte vekt før konkurranser med ulike helseskadelige metoder.

- Ut fra dette, fikk vi midler til en doktorgrad på feltet og et målrettet arbeid videre med utvikling av kompetanse på feltet. I tillegg til vektklasseutøvere, har vi idretter der vekt er en av de viktigste faktorene for å lykkes: utholdenhetsidretter, langdistanseløp, sykkel, hopp o.l., samt de estetiske idrettene som turn, stup og sportsgymnastikk, forteller Garthe.

- Videre ser vi at utøvere fra lagidretter også er sårbare. Et overdrevent og feilaktig fokus på vekt og ernæring kan bidra til «smittekulturer» hvor glede ved lek, mestring og konkurranse går tapt til fordel for negativt fokus og ødeleggende sammenlikninger. Slike kulturer kan igjen være bidragende til at utøvere velger seg vekk fra idretten.

- 30 prosent reduserte vekta før fylte 15 år

Olympiatoppen jobber etter en «policy» for vektregulering, med utgangspunkt i forskning og erfaring. Disse reglene er nå tatt i bruk som et underlag for arbeidet til den olympiske komité (IOC).

- Et av hovedpoengene i policyen vi har utarbeidet, er at normalvektige utøvere frarådes å gjennomføre vektreduksjon før fylte 18 år. I kartleggingsstudien rapporterte over 30 prosent av utøverne at de reduserte vekten for første gang før fylte 15 år, forteller Garthe.

DELER KUNNSKAP: Ina Garthe, fagsjef idrettsernæring ved Olympiatoppen. Foto: Olympiatoppen
DELER KUNNSKAP: Ina Garthe, fagsjef idrettsernæring ved Olympiatoppen. Foto: Olympiatoppen Vis mer

Hun referer da til kartleggingsstudien av alle vektklasseutøvere på landslag i Norge 2003. Det vil si kampsportidrettene bryting, boksing, lettvekts-roing, taekwondo, judo, karate og kickboksing.

- Utøvere faller fra fordi de blir feiltrent, opplever manglende framgang eller altså at de rammes av alvorlige psykiatriske lidelser. Unge utøvere har et dårligere støtteapparat og mindre muligheter for både bli sett og få riktig behandling, noe som sammen med økt sårbarhet gjør den medisinske risikoen større enn hos voksne utøvere på høyt nivå.

Mister mange til vektpresset

Hun forteller at det ser ut til å være sammenhenger mellom hvor tidlig de starter og anvendelse av mer ekstreme vektreduksjonsmetoder seinere i idrettskarrieren.

- Gjennom vår forskning og internasjonal forskning, ser vi at de helsemessige konsekvensene av vektreduksjon gjentatte ganger på unge utøvere er relativt store og vanskelig å reversere. I tillegg mister vi mange potensielt gode utøvere i tidlig alder fordi de ikke orker vektpresset, forteller Garthe.

- Vår policy oppfattes som restriktiv i internasjonal sammenheng, men vi mener å ha en solid faglig dekning for et slikt standpunkt.

SER PROBLEMATIKKEN: 1. visepresident i Norges Idrettsforbund, Vibecke Sørensen, ser at spiseforstyrrelser er et problem i idretten, men også at idretten kan være en del av løsningen. Video: Hans Arne Vedlog. Vis mer

Hun understreker:

- Den praktiske konsekvensen av policyen, er at vi oppfordrer unge utøvere og støtteapparat til å utvikle andre prestasjonsvariabler i de åra de utvikler seg fysisk og psykisk.

Dersom vektreduksjon er aktuelt, skal det først foretas en omfattende screening før det avgjøres om utøveren skal gjennomgå en vektreduksjon eller ikke, forteller hun.

- Denne screeningen inngår en kartlegging av medisinsk historie, vekthistorie, menstruasjonshistorie, trening- og ernæringsstatus gjennom trening- og kostregistreringer, blodprøver og målinger av kroppssammensetning.

Garthe fortsetter:

- Når alle svarene foreligger, har vi en gjennomgang med utøver der vi prøver å gi de en kunnskap for å forstå egen kropp og konsekvenser av valg rundt mat og trening. Dersom blodprøvene viser at utøveren er frisk, vurderer vi om utøver har et realistisk vektreduksjonsmål som er forenelig med å opprettholde en god helse.

TALENT: Eva Ingebrigtsen er en av Norges største langrennstalenter. Hun åpner opp om spiseforstyrrelsene hun må kjempe mot. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Video: Vedlog/Storyblocks. Vis mer

Hun forteller videre:

- Videre setter vi oss ned med utøver (og ofte trenere) og ser på årsplan og periodosering av trening, og konkurranser for å time vektreduksjonen riktig. Utøvere følges tett ukentlig, for å gjøre opp status og vurdere endringer dersom kroppen ikke har respondert som forventet.

- Nå er det slik at vi ikke bestemmer hvordan kroppen vår responderer, da genetikken spiller en stor rolle. Dersom vi ser symptomer på at til at kroppen blir presset for å opprettholde alle biologiske funksjoner, regulerer vi opp en periode eller avslutter intervensjonen helt og stabiliserer, forteller Garthe.

- Hvis alt går som planlagt og vekten er stabilisert, er vi fremdeles tett på utøver, slik at vi hjelper utøvere med å gå opp igjen etter sesongen. En slik spissing og periodisering er viktig for å tåle store treningsmengder i lange perioder og en mental pause fra et styrt kosthold. Det er minst like viktig å gjøre en vektoppgang og stabilisering på en god og forsvarlig måte.

- En lang vei å gå

Olympiatoppen har jobbet i snart 20 år med å formidle kunnskap til trenere og særforbundene, for å endre den helseskadelige kulturen i risikoidrettene.

- Men vi har likevel en lang vei å gå, sier Ina Garthe.

En utfordring er at Olympiatoppen ikke har kapasitet til å jobbe med alle idrettsutøvere, men at de må prioritere landslagsutøvere.

- Dette betyr at ansvaret for videreføring og implementering nedover i klubbene, blir liggende på særforbundene. Når vi får inn utøvere til oss på 18 år som har benyttet seg av hyppige og/eller store vektreduksjoner, er det vanskelig for oss å hjelpe de videre med regulering av vekt og kroppssammensetning De har en kropp som ikke lengre responderer på «normale» intervensjoner, forteller Garthe.

- Dette skyldes som regel en endret hormonprofil og en nedregulert metabolisme, samt redusert beinmineraltetthet og økt risiko for skader.

Garthe fastslår at Olympiatoppens filosofi rundt håndtering av prestasjonsrettet vektregulering er utviklet gjennom mange års erfaring med arbeid i tverrfaglige team og vitenskapelig dokumentasjon.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer