TRIST LEDELSE: : Ved å åpne for eks-dopere som topptrenere i friidretten, utfordrer sportssjef Ronny Nilsen den tradisjonelt klare norske holdningen mot doping.. FOTO: Heiko Junge / SCANPIX.
TRIST LEDELSE: : Ved å åpne for eks-dopere som topptrenere i friidretten, utfordrer sportssjef Ronny Nilsen den tradisjonelt klare norske holdningen mot doping.. FOTO: Heiko Junge / SCANPIX.Vis mer

Slik lager vi nye dopmiljøer

Mens den internasjonale sykkelsporten plukker vekk sine dopingbefengte trenere, ønsker norsk friidrett dem velkommen tilbake.

AKKURAT DA norsk toppidrett tilsynelatende hadde fått mer enn nok, gjør ledelsen i Norges Friidrettsforbund det mye verre. For der Cykleforbundets sportssjef Steffen Kjærgaard og hans forgjenger Svein Gaute Hølestøl lurte alle i det norske sykkelmiljøet, beskytter nå  friidrettslederne åpemlyst eks-doperne sine. I praksis betyr det å åpne idretten for dop.

Mens friidrettslederne sist sommer i skjul prøvde å tuske den dømte kappgjengeren Erik Tysse til OL, markerer de i dag en ny norsk linje i holdningen til de som har svindlet:

•• For norsk toppidrett har ikke hatt for vane å beskytte dopingbefengte trenere.

Nå skorter det i stedet på støtte til de sunne klubbmiljøene som vil beskytte seg mot gamle svindlere.

IGJEN gjelder det en dopingstrid i Bergen. Der ville Idrettslaget Gular sist uke tydeliggjøre sin antidopingprofil og sendte en fellesmail til alle medlemmeme med beskjed om at ingen kunne benytte seg av den tidligere dopingtatte treneren Aage Odfjell. 

Det medførte at løpstalentet Erik Hovlandsdal med NM-sølv på 3000 meter hinder meldte seg ut av klubben. Hovlandsdal har en stund hatt Odfjell som personlig trener til tross for at dette samarbeidet er blitt heftig diskutert i det bergenske friidrettsmiljøet.

Det er en åpenbar grunn til denne diskusjonen. For da Aage Odfjell innrømmet årelang dopingbruk i 2005, fant politiet en detaljert loggbok hjemme hos ham som dokumenterte dopopplegget til en av løperne han dengang trente. Likevel ble Odfjell ikke straffet av idretten. Han stod ikke som medlem av noe idrettslag og slik manglet Norges Idrettsforbud sanksjonsmidler.

PÅ TROSS av denne avsløringen har Aage Odfjell hele tida fått jobbe videre som privat trener med særlig tilknytning til friidrettsgruppa i Norna Salhus. Dette også mens han offentlig ikke tok avstand fra å bruke dop i idretten:

- Jeg liker ikke pekefingre; at folk forteller meg noe. Det er så mange besserwissere, forklarte Odfjell til Bergens Tidende.

Nå har han skrevet under en erklæring om dopingfri idrett, og det mener friidrettssjefene er nok. Riktignok har friidrettspresident Svein Arne Hansen støttet Gular-ledelsens mail til medlemmene, men det innebærer såvisst ingen konsekvens for Gulars bergenske naboklubb som har latt Odfjell arbeide tilnærmet fritt både med sine unge og voksne utøvere.

For som  Hansen selv utdyper det i Dagbladets papirutgave i dag, er det fortsatt forskjell på å snakke om strengere staffer for de utenlandske konkurrentene og det å ta et oppgjør internt i norsk friidrett:

- Klubbene ansetter hvilke trenere de vil. Om vi skulle hatt mening om trenerne, hadde det jaggu blitt bråk, sier friidrettspresidenten.

DET er denne prinsippløse ledelsen Gular prøver å forandre:

- Vi vil ikke at tidligere dopere skal gjenreise seg i idretten vår, sier Gular-leder Morten Straume til Dagbladet.
 
Etter de siste dopingavsløringene rundt sportssjefene Hølestøl og Kjærgaard i Norges Cykleforbund, trodde Gular-ledelsen at klubben ville få støtte for denne holdningen sentralt i Norges Friidrettsforbund. Men der tok de feil:

- Så lenge det ikke er gitt livstidsutestengelse fra idretten, bør folk få en ny sjanse, sa sportssjef Ronny Nilsen om denne saken til Bergens Tidende søndag, og minnet også om at norsk friidrett har en utfordring når det gjelder å utvikle nasjonale trenerkapasiteter.

MULIG DET; men framfor alt har Friidrettsforbundet en prekær mangel på en kompetent sportssjef; en som er i stand til å skjønne at dette ikke er tida for å beskytte de trenerne som har en fortid med doping, og som dessuten forstår at norsk toppidrett generelt har påført seg selv en tynnslitt troverdighet.

Ronny Nilsen derimot er mer opptatt av at ingen skal dømmes to ganger. Her blander han imidlertid vanlig juss og idrettens naturlige behov for å beskytte seg mot dopingovergripere. Dessuten er han dårlig i hoderegning:

•• For Norna Salhus; den klubben i Bergen som ufortrødent har brukt Odfjell videre som trener etter dopingavsløringen, har ikke bare hatt to, men hele fem dopingsaker.

Det har gitt klubben et ekkelt rykte i lokalmiljøet, uten at det ser ut til å bekymre ledelsen. Seinest i sommer var det nettopp Norna-Salhus som sørget for å arrangere det famøse hastestevnet for å få klubbkameraten Erik Tysse til London-OL; et arrangement som ble støttet både av Friidrettsforbundet og toppidrettssjef Jarle Aambø i Olympiatoppen.

Men som president Børre Rognlien i Norges Idrettsforbund lenge ikke fikk vite noe om.

HER er vi over til den virkelige krisen i norsk toppidrett. Når Ronny Nilsen med politisk ryggdekning fra friidrettspresident Svein-Arne Hansen nå i realiten snur ryggen til Gulars ønske om en dopingfri idrett, er det en følge av mangel på tydelighet blant de fremste lederne i norsk idrett.

I sommer avslørte Dagbladet at den samme Aage Odfjell stod som personlig trener for ett av Friidrettsforbundets største kasttalenter. Friidrettspresident Hansen forsikret da at han ikke visste noe om denne koblingen, men har tilsynelatende ikke løftet en finger for å rydde opp i sin egen sport.

På samme vis ville ikke styret i Norges Idrettsforbund gripe inn mot den hjelpen Jarle Aambø og Olympiatoppen ga Erik Tysse mens kappgjengeren fortsatt sonet sin dopingdom. Nå hvisker man i stedet at oppgjøret med Aambøs rolle i denne saken kommer til våren i den eksterne evalueringen av norsk eliteidrett.

DET er tydeligvis for seint.

Når norsk toppidrett sender dopingdømte til OL og friidretten med fullt overlegg bruker en dopingbefengt trener på et par av sine største talenter, er vi allerede i gang med å legge til rette for nye dopingmiljøer.

Og det skammelig åpenlyst.