Slik unngår vi en ny borteflause

VALENCIA (Dagbladet): Sist landslaget hadde samme utgangspunkt som i kveld, gikk alt sammen i det fotballtoalettet utlendingene helst ønsker oss i. Bortetapet mot Danmark i juni ble en trist bekreftelse på at det som en gang var landslagets paradegren - bortekamper mot gode motstandere - er tatt ut av øvelsesprogrammet.

Tapet i Parken var også starten på en nedtur som gjør at det er hjertet - ikke hjernen - som gir oss grunn til å håpe på en sammenlagtseier mot Spania.

UTGANGSPUNKTET er med andre ord så trist vi kan få det - hvis vi et øyeblikk glemmer at ingen ting er morsommere enn det vi skal oppleve de kommende dagene:

  • Helt avgjørende fotballkamper på høyeste nivå med Norge i en av hovedrollene.

    DET ER et viktig perspektiv å ha med seg. For kritikken av Semb og hans menn har i stor grad handlet om bortskjemthet etter noen unike år på 90-tallet. Og mye av kritikken har vært både urettferdig og urimelig. Det er ikke noen selvfølge at Norge blir nummer to i en EM-kvalifiseringsgruppe. Isolert sett er det faktisk veldig bra.

    SAMTIDIG ER det umulig å isolere den siste halvparten av EM-kvalfiseringen fra den første. Derfor har også landslaget fått akkurat den kjeften de har fortjent i det siste. Både resultatene og prestasjonene har vært urovekkende svake i en fase der vi forventet å se et lag som var i ferd med å finne en balanse og en form inn mot et EM-sluttspill.

    Og mens vi har ventet på at Danmark skulle slå våre tøffeste konkurrenter, har et par av spillerne slått i hjel tida med å slå hverandre.

    Det blir feil å si at Norge har gjort en god prestasjon som har kommet til to play off-kamper. Faktum er at det var dårlig å ikke unngå det.

    LIKHETENE ER mange mellom Parken i juni og Mestalla i november. Derfor er det like viktig hva vi ikke gjør i kveld.

    PUNKT 1: Norge må ha større ambisjoner enn å forsvare seg til uavgjort. I Parken tapte vi både kampen og æren på denne innstillingen. Vi ble liggende for lavt med laget, og spillerne virket redde med ballen i beina. Dette er mest en mental sak, for dårlige invividuelle ferdigheter har ikke norske spillere. Heldigvis har dette vært et tema den siste uka. Norge skal møte Spania med respekt. Danmark møtte vi med frykt.

    PUNKT 2: Vi må ha mer fotrappe spillere på midtbanen. Femmeren Eirik Bakke, Trond Andersen, Øyvind Leonhardsen, Steffen Iversen og Ole Gunnar Solskjær ble for treg mot danskene. Mot Spania vil det gå enda fortere - og vi stiller med disse: Steffen Iversen, Martin Andresen, Ronny Johnsen (forbehold om skade), Jan Gunnar Solli og Roar Strand. Jo da, litt kvikkere - men opplagt et usikkerhetsmoment.

    PUNKT 3: Vi må tørre å holde ballen i den bakre fireren - kanskje til og med spille opp på en midtbanespiller hvis rommene åpner seg. Danskene presset oss høyt. Vi svarte med paniske langpasninger som verken var lange nok eller presise nok. Akkurat som danskene ønsket. De plukket enkelt ned ballene, og malte over oss på ny. Trettende for Norge, både fysisk og psykisk.

    PUNKT 4: Vi må ha flere spillere i form. Mer et ønske enn et krav, naturligvis. Det er grunn til å tro at Steffen Iversen, Ronny Johnsen, Claus Lundekvam og John Arne Riise er i bedre form nå enn i juni. Henning Berg er dessuten tilbake. Hans autoritet var sårt savnet i Parken. En formsterk Tore André Flo erstatter en formsvak John Carew. Resten er tippeligaspillere. Serien sluttet riktig nok for to uker siden, men alle - bortsett fra Martin Andresen - spilte cupfinalen. Totalt sett positivt.

    PUNKT 5: Vi må ha flaks. I likhet med et hvilket som helst annet landslag som skal klare å slå ut Spania.