SOM EN ACTIONFILM. Ole Bjørn Fausa opplevde en dag for fem år siden som kunne blitt grunnlag for manus i en actionfilm. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SOM EN ACTIONFILM. Ole Bjørn Fausa opplevde en dag for fem år siden som kunne blitt grunnlag for manus i en actionfilm. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Slik var den hemmelige politiaksjonen som sikret lydbåndbeviset i kampfiksingssaken

Lurte til og med styrelederen i Follo.

(Dagbladet): Tirsdag 10. juli for fem år siden startet den villeste dagen i livet til Ole Bjørn Fausa.

Den daværende styrelederen i den vesle fotballklubben Follo FK ble det avgjørende leddet i politispaningen.

I arbeidet for å sikre at påtalemyndigheten fikk fatt i hovedbeviset i den pågående retssaken om kampfiksing i Norge.

Her er foranledningen:

Kvelden før ble Fausa oppringt av en person som ønsket å være anonym. Anropet var ukjent uten mulighet til å bli besvart. Vedkommende påsto at det eksisterte et svært viktig lydbåndopptak som bevis for at kampfiksing hadde funnet sted i de to fotballkampene Østsiden-Follo og Frigg-Asker som ble spilt søndag 24. juni samme år.

I opptaket skulle en av de fem fotballspillern,e som nå er tiltalt ha bekreftet at det hadde foregått kampfiksing. Og at penger allerede var blitt utbetalt. Det skulle også kommet fram, at det var planlagt å fikse flere kamper i framtida.

Vedkommende tilbød opptaket for salg til Follo FK.

Da startet det for Ole Bjørn Fausa. Det som kan minne om manuset til en actionfilm.

Fausa forteller:

- Først hadde jeg tenkt å avslå blankt. Men jeg fikk tenkt meg litt om og sa i stedet til vedkommende at tilbudet var interessant. Men at jeg trengte tid til å drøfte dette med flere personer i klubbledelsen og ba om tid til neste dag, forteller Ole Bjørn Fausa til Dagbladet.

Ringte politiet Det ble avtalt tid for en ny samtale klokka ti formiddagen etter.

Umiddelbart etter at samtalen var slutt, ringte Fausa til politiet.

Han fikk beskjed om å møte på politikammeret på Grønland i Oslo morgenen etter.

Her ble en snedig plan lagt av polietterforskerne. Så snedig at til og med Ole Bjørn Fausa ble lurt.

Fausa fikk tilbudet om å delta i en politiaksjon for å skaffe til veie lydbåndopptaket. Som en slags agent, som skulle forhandle med og møte personene som var i besittelse av lydbåndopptaket.

Fausa sa ja til å være med på aksjonen.

Men det var aldri politiets plan at Fausa skulle bli belastet med å møte de anonyme personene med lydbåndet.

I stedet fikk politiet ham til å tro det.

- Det var jeg som eventuelt skulle ha møtt personene i stedet for Fausa, avslører politioverbetjenten som ledet politiaksjonen til Dagbladet.

Men Fausa fikk en øvre grense av politiet på 100.000 kroner som forhandlingsgrunnlag.

- Det jeg ikke fikk vite, var at politiet fikk sporet opp identiteten til vedkommende jeg ble oppringt av via teledata fra min egen mobiltelefon, forteller Fausa.

Han aksepterte å være delaktig i operasjonen. Fausa ble sittende sammen med etterforskerne og vente på at mobiltelefonen hans skulle ringe. Men det kom ingen oppringning den formiddagen.

Fausa reiste fra politikammeret. På ettermiddagen ringte mobiltelefonen.

Oppringeren ville diskutere en pris for lydbåndopptaket.

- Jeg ba ham om å oppgi en mulig pris, som en start i forhandlingene. Han forlangte 25.000 kroner. Noe som overrasket meg. Jeg syntes det var lite, forteller Fausa til Dagbladet.

Fausa aksepterte prisen. Han fikk beskjed av den anonyme personen om å reise hjem. Så skulle han få videre instrukser.

Det gjorde han.

Telefonen ringte på kvelden. Fausa fikk beskjed om å gå ut og sette seg i bilen. Han skulle vente på videre instruksjoner.

- Jeg tok på meg yttertøy. Men jeg kom meg ikke ut døra før telefonen ringte igjen. Det var politiet som fortalte at personene var pågrepet. Og at politiaksjonen var over, forteller Fausa.

Lydbåndsopptaket var sikret. Pågripelsen foregikk ved Bogerud.

Da forsto Fausa at han var blitt brukt i et spill for å lokke fram innehaverne av det viktige beviset.

Politioverbetjenten forteller til Dagbladet at Fausa ble holdt i troen på at han skulle kjøpe lydbåndet.

- Vi valgte å holde informasjonen tilbake for ham. Han var ikke bevandret i slike politiaksjoner. Og det var en risiko for at han kunne forsnakke seg, om han visste hvilke planer vi egentlig hadde, forteller politioverbetjenten.

Fausa fikk i stedet forsikringer om at han var under beskyttelse av åtte politibiler og 16 mann i umiddelbar nærhet.

Bærer ikke nag - Jeg bærer ikke nag til politiet i det hele tatt. De var rett og slett superproffe, sier Ole Bjørn Fausa til Dagbladet.

Ole Bjørn Fausa hadde hørt at den såkalte Cobra-ligaen i Sverige var sentralt inne i kampfiksing i Norge.

Og at den eller de som sørget for et opptak og la det ut for salg kunne være fra en rivaliserende gruppe kriminelle.

- Det var ikke hvem som helst jeg trodde at jeg skulle møte, forteller Fausa.

Politibetjenten betegner aksjonen som vellykket.

- Vi fikk treff med en gang, og Fausa har ikke hatt ubehageligheter i etterkant, sier politibetjenten til Dagbladet.

Skuffet etterpå Fausa forteller at han var litt skuffet etterpå. At han ikke fikk være med på slutten av «actionfilmen».

- Det var jo litt rart. Jeg var full av adrenalin og var ikke redd. En normal reaksjon ville ha vært lettelse. Men jeg var skuffet, som ikke fikk litt action i livet, sier Fausa.

Som karakteriserer livet sitt slik:

- Jeg har ikke mye action å slå i bordet med i livet mitt. Ikke har jeg hoppet i strikk en gang. Det var en irrasjonell reaksjon. Men jeg var faktisk litt skuffet, smiler Ole Bjørn Fausa.