Slike jenter vil vi også ha

Mens sommer-OL ble en medaljesuksess, taper Norge den avgjørende helsekampen.

ATEN

(Dagbladet): Etter nok en OL-triumf samles snart toppledelsen i norsk idrett for å lage nye planer for enda flere gull. Men først bør de dra på museum.

I OL-museet i Lausanne henger fotografiet av starten på 100-meter under Aten-lekene i 1896. Amerikaneren Thomas Burke er den eneste i feltet som satset på noe nytt med såkalt fire-punktsstart: altså begge hendene og begge føttene på bakken som et rovdyr klar for sprang.

Burke vant den sprinten, og seinere har alle startet sprint på denne måten.

Nå er det tid for idrettslederne å finne det lille nye som gjør nordmenn til vinnere.

For samtidig som vi er bedre i toppidrett enn noen gang, er stadig flere unge i ferd med å sitte på seg alvorlige vekt -og helseproblemer.

FØRST MÅ

idrettsledelsen skjønne hvilke seirer vi vil ha. Et gull er ikke et gull; i hvert fall ikke i det avgjørende spillet om å få norsk toppidrett på plussida i det nasjonale helseregnskapet.

Etter å ha sett de danske håndballjentene danse dronning Margrethe, arveprinser, inngifte prinsesser og hele kongeriket fram til OL-gull, er det ingen tvil:

 Bare denne ene sportsopplevelsen er mer verdt enn Andreas Thorkildsens spydsensasjon og resten av de norske medaljene. Slike jenter vil også Norge ha.

Årsaken er håndballens posisjon i Danmark: hvordan kvinnelandslaget gleder og inspirerer jenter til å drive med lek og idrett.

Gullet til Andreas vil få mange unger til å begynne med friidrett, men blir det bred rekruttering på grunn av de andre øvelsene vi har vunnet i Aten?

DET GÅR

an å skjønne at Olympiatoppen synes det er lettere å telle medaljer for de få enn kalorier for de mange, men i og med at toppidretten stort sett er statlig finansiert, er det flere som kan hjelpe til med helhetlig tenkning:

 Etter femten års toppidrettssuksess trenger norsk idrett noen større tanker.

I Aten har vi hatt flest flotte resultater i de minste idrettene. Et første naturlig mål er å komme tilbake med nye idoler i jentenes breddeidretter håndball og fotball.

NORGE HAR

vært ledende i begge greinene, men posisjonen er i ferd med å glippe. I fotball skjer dette samtidig som sporten utvikler seg til å bli både raskere og morsommere.

En helhetlig satsing på å komme tilbake internasjonalt, ville inspirert landets største breddeidrett for jenter.

Slik kan vi gå fra idrett til idrett på jakt etter forbindelseslinjer mellom topp og bredde, og bruke langt større statlige beløp for å skape nyttigere aktiviteter og seirer. Så får heller idrettene som ikke betyr noe utenfor familien, finne private sponsorer for private medaljer.

FOR NÅ

går helsealarmen i flere vestlige land. I England lanserte Tony Blair denne uka en storstilt satsing på mer gym og idrettskonkurranse i skolen, for å bekjempe den stigende overvekten blant barn og unge.

Foreløpig har Olympiatoppen vært mest bekymret for at den generelt dårligere formen også gir dårligere talenter, og de gjennomfører nå felles testing for tenåringene i de ulike greinene for å sikre at nivået heves. Seinest denne uka viste håndballjentenes tester at de unge spillerne er klart fysisk svakest.

ANDREAS THORKILDSEN

og andre enestående idrettsbarn som pleies av Olympiatoppen vil alltid klare seg. Verre er det med de 99 andre.

Som del i et stort europeisk kartleggingsarbeid for forebygging av hjertesykdommer, publiserte forskerne Lena Klasson-Heggebø og Sigmund A. Andersen i tidsskriftet Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports en studie av fysisk aktivitet blant unge i Oslo.

Det er ikke oppmuntrende lesning.

NÆR 800

skoleelever på 9 og

15 år ble fulgt tett for å se om

de oppfylte den norske minimumsstandarden på 60 minutters moderat fysisk aktivitet

pr. dag. Selv en av ti 9-åringer gjorde ikke det, og aktiviteten falt sterkt med aldreren:

 Blant 15 år gamle Oslo-jenter misset halvparten minimumskravet.

Med tanke på at slike frivillige undersøkelser ofte blir droppet av dem som vet de vil score dårlig, er tallene alarmerende.

Den daglige bevegelsen som er grunnlaget for god helse, faller markert med alderen. Dessuten er det store kjønnsforskjeller, med jentene som de klart mest passive.

SAMTIDIG VISER

denne studien at den største helsegevinsten ligger i å løfte flest mulig fra ingen aktivitet til litt aktivitet. Det er bakgrunnen for kravet om

flere gymtimer på skolene.

I Oslo er det kommet en ekstra time i høst, samtidig som hundre skoler over hele landet har satt i gang et nasjonalt forsøk med en time fysisk aktivitet hver eneste dag.

Det blir ikke noen nye norske OL-medaljer av det, men flere høyst lokale seirer.

Først når toppidretten kan hjelpe fram slike seirer, er den verd pengene våre.

b> DANSK MORO: De danske håndballjentene vant OL-finalen etter fire ekstraomganger og straffekastkonkurranse - og styrket håndballens posisjon i Danmark ytterligere. Vi trenger sånne helter i Norge også.