EN VERDENSSKANDALE:  De avtalte badminton-tapene er blitt avisoppslag over hele verden. Her fra en indonesisk førsteside i går. FOTO: AFP / Bay Ismoyo.
EN VERDENSSKANDALE: De avtalte badminton-tapene er blitt avisoppslag over hele verden. Her fra en indonesisk førsteside i går. FOTO: AFP / Bay Ismoyo.Vis mer

Slikt gjør man bare ikke

En passende innføring i konkurranseidrettens takt og tone.

AT VERDENS BESTE badmintonspillere fikk en innføring i sportens takt og tone i nettopp Storbritania, var en passende tilfeldighet. Det er jo herfra den moderne konkurranseidretten har hentet sine beste sider. Like tilfeldig er det ikke at denne diskvalifikasjonen for å prøve og tape, har vokst i nyhetsmeldingene verdens over til å bli lekenes mest aktuelle sak.

 For dette er diskusjonen om hva idrettslig konkurranse skal være:

•• Er det en lek med mest verdi i seg selv, eller gjelder det bare å vinne innenfor de skrevne reglene?

Det internasjonale badmintonforbundet (BWF) mente altså det første.

FOR DET var BWF som stoppet fire dobbeltlag da de forsøkte å tape kampene sine for å få en lettest mulig vei videre i OL-turneringen. I seg selv var det en oppsiktsvekkende modig beslutning. De fleste av de internasjonale særforbundene har sett tilsvarende taktiske manøvre før uten å reagere, og på samme vis strømmer det nå inn med uttalelser fra badmintonspillere -og ledere som minner om at dette jo også har skjedd ofte i denne sporten uten å få konsekvenser.

Det siste er sikkert riktig. Men gjør i seg selv ikke badmintonsjefenes røffe beslutning feil.

DENNE GANGEN var taktikken for åpenbar. Den utfordret omgivelsenes forståelse av hva som er et rettferdig spill. De skjulte taktiske disposisjonene som tidligere har gitt samme resultat, ble plutselig til selve badmintonspillet. Da måtte de internasjonale lederne reagere.

For hver eneste idrett har noen uskrevne regler som miljøet må følge for å få leken til å fungere. Det kan variere fra å gi de uheldigste konkurrentene en ny stav lang skiløypa, la være å spurte fra en motstander med et røket kjede i en Tour de France-duell i sykkel eller hjelpe en skadet konkurrent uten tanke på at det kan påvirke ditt eget resultat.

Det er dette finmaskete nettverket av sportslige holdninger som gjør toppidretten til en aktivitet det er mulig å drive lenge med. Som gjør den trivelig. Egentlig er dette den aller tøffeste elitekonkurransen menneskelige innhold. Uten slike regler kunne robotene utført jobben og hele OL blitt omformet til et TV-spill.

DET er derfor den internasjonale olympiske komiteen (IOC) nå skjerper straffene, kaster de åtte involverte spillerne ut av OL-leiren og starter etterforskning blant lederne deres. Kinas hovedtrener har allerede vært ute på nasjonalt TV og tatt på seg hele ansvaret.

_Dett er en klar beskjed. Skjer dette igjen, kommer vi til å ta affære, forsikrer IOCs talsmann Mark

Det er en passende reaksjon. Dette gjelder å beskytte den leken som på tross av all vår kynisme, fortsatt finnes i det meste av den olympiske idretten.

Å tape med vilje gjør man bare ikke.

PS) Det å tro at uærlighet holder landegrenser, er forøvrig en farlig sport. I dag minnes britene sin egen tilsvarende triksing. Den kom i dobbeltsculleren under forrige London-OL i 1948 der duoen Dickie Burnell og Bert Bushnell bestemte seg for å tape et heat på vei til finalen for å slippe å møte en sterk dansk duo:
- Det var Dickie som sa vi skulle tape det innledende heatet for å unngå danskene i semifinalen, ble Bert sitert på i sin egen nekrolog i The Guardian. Lite sier det ærligere i verden enn en klassisk britisk nekrolog.