INNRØMMET BRUK: Mika Myllylä fortalte at han brukte EPO under karrieren. Nå mener finsk forsker at det ble brukt epo i Finland allerede i 1989. Foto: NTB Scanpix
INNRØMMET BRUK: Mika Myllylä fortalte at han brukte EPO under karrieren. Nå mener finsk forsker at det ble brukt epo i Finland allerede i 1989. Foto: NTB ScanpixVis mer

Epo-bruk i langrenn

Slipper Epo-bombe rett før Lahti-VM

Finsk forsker mener finske langrennsløpere ble dopet med det blodstimulerende middelet epo allerede før det ble godkjent som legemiddel. Og skiforbundet visste om det, skriver han. 

EPO-BOMBEN: Den finske forfatteren Erkki Vetteniemi mener å ha bevis for at finske skiløpere hadde tilgang til epo allerede før ski-VM i Lahti i 1989. 
EPO-BOMBEN: Den finske forfatteren Erkki Vetteniemi mener å ha bevis for at finske skiløpere hadde tilgang til epo allerede før ski-VM i Lahti i 1989.  Vis mer

(Dagbladet): Fredag slipper den finske forskeren og historikeren, Erkki Vetteniemi, boka «Finsk skidoping - Punsj, piller og røde blodlegemer» i Finland. I boka avslører han blant annet at det finske langrennslandslaget hadde tilgang til epo før det var godkjent som legemiddel.

- Finske utøvere hadde tilgang til epo så tidlig som i 1988, lenge før stoffet tok idrettsverdenen med storm i 1990-åra, skriver Vetteniemi.

Dagbladet har fått eksklusiv tilgang til deler av stoffet Vetteniemi utgir i bokform. Blant annet protokollen fra et møte i den medisinske OL-komitéen i Finland i 1988, der de ber om epo til et testprosjekt.

Vetteniemi er sterkt kritisk til antidopingarbeidet i idretten. Han mener det må være enhver idrettsutøvers menneskerett å selv bestemme om de vil dope seg eller ikke, og ønsker å få en slutt på antidopingarbeidet.

Etter avtale med Vetteniemi viderebringer vi historien om den finske epo-testingen, med Vetteniemis egne ord:

Finsk forbudslinje

Det finske epo-plottet ble lagt under Calgary-OL i 1988. Plutselig kom det en høylytt protest fra det finske skiforbundet om den ulovlige blodmanipulasjonen under lekene, og et krav om et forbud mot epo og innføring av blodprøver i regi av det internasjonale skiforbundet, FIS.

I juni vedtok FIS epo-forbudet, og ga finnene ansvaret for å utføre blodtester under det kommende verdensmesterskapet i Lahti i 1989.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1989 fantes det ingen effektiv epo-test på markedet. Epo ble først godkjent som legemiddel i noen få europeiske land i 1988, nesten to år etter at The New England Journal of Medicine omtalte de første positive kliniske testene.

For å sikre seg best mulig ekspertise, kontaktet det finske skiforbundet den finske eksperte Frej Fyhrquist ved universitetssykehuset i Helsinki.

De utrolige resultatene

Fyhrquist hadde allerede i 1987 bedt det amerikanske legemiddelfirmaet Amgen om en epo-prøve for å bruke det i behandling av egne pasienter. Fyhrquist hadde strålende suksess med epoen han fikk.

- Resultatene er utrolige. Du kan få opp hemoglobin-nivået så mye du vil, sa han i et intervju i 1988. Samtidig fryktet han at idrettsutøvere kunne misbruke legemiddelet.

Fyhrquist var altså mannen det finske skiforbundet ansatte for å få på plass en epo-test før VM i Lahti. Prosjektet ble finansiert av Utdannings- og idrettsdepartemenet i Finland med rundt 150 000 norske kroner, og var anbefalt av både skiforbundet og den finske olympiske komitéen.

- Det må være en kontrollgruppe som består av friske personer som også får epo, står det i møtereferatet fra den finske medisinske komitéen.

Og takket være Frej Fyhrquist var det ikke noe problem med å få tak i epo. Universitetssykehuset hadde fått store mengder epo fra Amgen, legemiddelselskapet som satt på rettighetene til epo, og som snart skulle tjene en formue på det.

Men akkurat der og da var det ikke mulig å få tak i epo uten å gå gjennom Amgen.

Kan ikke si noe om kontrollgruppa

Som du kan forstå var identiteten til dem som var i den friske kontrollgruppa en godt bevoktet hemmelighet. Ingen har noensinne fått ut navnene på dem som var der.

- Men kontrollgruppa eksisterte. Jeg kan bare ikke si noe om den, sier Fyhrquist til Vetteniemi i dag.

Den friske delen av kontrollgruppa var det finske skiforbundets ansvar. Mer presist var det den finske medisinprofessoren og medlemmet av FIS medisinske komisjon, Tapio Videman, som kontrollerte blodprosjektet. Han hadde vært landslagslege for finnene siden tidlig på 70-tallet.

- Dette er sykt, sier Videman til Vetteniemi i dag.

- Selvfølgelig må du ha en kontrollgruppe om du skal måle effekten av en medisin, fortsetter han, men benekter at epo var en del av blodprosjektet han ledet i 1988 og 89.

- Jeg har aldri holdt en flaske epo i mine hender, sier Videmann til Vetteniemi.

Det er ordrett det samme som den finske landslagslegen på åttitallet, Seppo Rehunen, sier. Heller ikke han har holdt i en flaske epo, langt mindre injisert epo på noe som helst slags vis.

Derimot innrømmer Rehunen at Fyhrquist donerte epo til blodprosjektet. I motsetning til sjefen sin, Tapio Videman, som benekter alt.

- Det var i hvert fall ikke idrettsutøvere som var i kontrollgruppa. Det må ha vært sykehuset som organiserte den, sier Rehunen til Vetteniemi.

Uten beviser

Fyhrquist står hardnakket på at universitetssykehuset verken hadde mulighet eller interesse av å gi epo til en frisk kontrollgruppe for å utvikle dopingtester. De brukte epo i behandlingen av syke pasienter.

Både Videman og Rehunen har i alle år hevdet at dersom finske utøvere dopet seg med epo, må de ha fått det av kriminelle, eller stjålet det på annet vis. På tross av dette var de begge klar over at det nærmeste sykehuset hadde god tilgang til det ennå ikke godkjente legemiddelet.

Så vet Frej Fyhrquist om epoet han ga det finske prosjektet endte opp i finske langrennskropper?

- Det er godt mulig at det gjorde det, fristelsen må i hvert fall ha vært stor. Men jeg kan ikke bevise noe selvfølgelig, sier Fyhrquist til Vetteniemi.