- Sliten i hodet

KITZB\HEL (Dagbladet): Denne helga fikk landslagssjef Atle Skårdal endelig besøk av samboer og slalåmkjører Karin Köllerer. De har ikke sett hverandre siden nyttår. I dette intervjuet går Skårdal i dybden om overgangen fra aktiv løper - via livet som businessmann - til det å bli sjef for gamle kompiser. Han varsler endringer. Og innrømmer dessuten at jobben sliter på samlivet.

Atle Skårdal begynte i jobben som landslagssjef for de norske gutta i vår.

- Har jobben svart til forventningene?

- Ja, for min del har den det. Om jeg har svart til forventningene, er en annen sak.

- Visste du hva du gikk til?

- På en del områder visste jeg det. Men ting forandrer seg på kort tid i denne bransjen her, og det er klart at en del har skjedd siden jeg var med som aktiv.

- Som hva da?

- Jeg kan konkretisere det, men jeg har ikke lyst. Dette er noen av de tankene jeg har tenkt å ta etter hvert. Nå er tidspunktet veldig ugunstig. Vi er midt i forberedelsene til VM.

Demper rosen

VM går fra mandag 28. januar til lørdag 10. februar. Men Skårdal kommer neppe til å lette på lokket før etter v-cupfinalen i Åre 11. mars.

- Gjelder dette ting du er kritisk til?

- Nei, i visse perioder er det problematisk å snakke om positive ting også. Jeg liker for eksempel ikke at folk gleder seg for mye over at de blir nummer seks eller sju under treningskjøring. For disse løperne skal det være en selvfølgelighet! Når de da får en slik: «Ahhh, jeg ble nummer sju i dag!», da er det noe feil. Det skal være helt normalt for disse løperne å bli nummer sju på trening.

- Dette forventer du av løperne?

- Ja, og det bør de forvente av seg sjøl også. Derfor kan det også være vanskelig og negativt å hele tida pumpe fram positive ting. Men ja, det er en del områder jeg føler vi må ta litt tak i.

- Hvorfor kom du tilbake?

- Livet mitt har jo dreid seg om skikjøring i så mange år. Noen blir vel ferdig med det, og lei av det. Men etter å ha vært ute av det i to- tre år, fant jeg ut at jeg langt fra er ferdig med det. Jeg føler jeg har mye å gi fortsatt, og ønsker å være en del av dette sirkuset her. Det er morsomt og utfordrende å jobbe med mennesker som ønsker å bli best.

- Ja, ønsker de å bli best?

- Om de ikke ønsker å bli best, er de helt malplassert.

Tok ansvar

Som løper var Atle Skårdal rund i kanten. Vanligvis grei å ha med å gjøre. Det er han nå også. Men samtidig mer innbitt, og var for turbulens.

- Har du endret deg som person?

- Jeg tror ikke det, men det er nok andre sider ved meg som nå blir mer fokusert på og er tydeligere enn før.

- Hva er mest slitsomt - å være løper eller sjef?

- Da jeg var aktiv, ble jeg sliten i beina. Som sjef blir jeg sliten i hodet.

- Er hverdagen din travlere som sjef?

- Ja, helt klart. Det er alltid ting å huske på, ordne opp i, planlegge - og forklare.

Skårdal jobbet med design og produktutvikling i Helly-Hansen. Han styrte over et budsjett på rundt 200 millioner kroner. Dagens landslagsbudsjett blir for peanøtter å regne.

- Hva tok du med deg fra Helly-Hansen inn i denne jobben?

- Jeg lærte å ta ansvar for de tinga jeg ble satt til. Jeg kom inn i en jobb der jeg styrte over fryktelig mye penger. Tok avgjørelser som påvirket hvordan mange mennesker følte seg i hverdagen.

- Trengte du pausen?

- Ja, jeg tror det var bra for meg personlig og sikkert også for laget, at jeg var borte og gjorde noe annet, for så å komme tilbake. Men det er jo Steve Skavik (slalåmtreneren) og Marius Arnesen (utfortreneren) som har press på seg til å lære gutta å kjøre fort på ski - sånn teknisk sett.

Lærer av hverandre

Men det er tross alt ikke mer enn fire år siden Skårdal ble verdensmester i super-G. I iveren blander han derfor av og til oppgavene.

- Klarer du å holde deg unna Skaviks og Arnesens jobb?

- Holde meg til å være sjef? Nei, jeg har sikkert mye å lære. Det er klart. Men det er det flere som har.

- Du har litt å lære trenerne også?

- Ja, det tror jeg. Og de har litt å lære meg. Det er viktig at vi lærer av hverandre, og er ydmyke nok til å ta imot kunnskap hele veien.

- Dette er dere enige om?

- Ja, det ble vi enige om, og det jobber vi aktivt med hele tida. Jeg liker ikke at noen sier: «Dette kan jeg». Det er alltid nye ting å lære. Klokere hoder enn meg har sagt at utvikling gjør litt vondt, og det er sant! Det er slitsomt å være i utvikling hele tida.

Misliker de utlærte

Paret Skårdal/Köllerer bor like utenfor Salzburg her i Østerrike. Nasjonen som har tatt totalgrep om v-cupen, og skaper nye toppløpere på samlebånd.

- Har dere noe å lære av dem, andre landslag og andre organisasjonsmodeller?

- Ja, det tror jeg.

- Søker dere slik kunnskap aktivt?

- Ja, vi gjør jo for så vidt det, men vi kan sikkert bli veldig mye bedre. Vi kommer til å fortsette med å prøve å ligge i front, men det er en veldig utfordring. Jeg tror ikke vi ligger der nå.

- Noen onde tunger hevder at det ikke har skjedd noe siden Dieter Bartsch som norsk landslagssjef tidlig på 90-tallet gikk nede i Mellom-Europa og fulgte med vår, sommer og høst?

- Det blir en for enkel forklaring for meg.

Fire medaljer

- Hva forventer du av laget ditt i VM?

- Fire medaljer.

- Har alt gått etter planen denne sesongen?

- Nei, det har det ikke. Vi har kjørt dårligere enn vi burde. Slalåm har vært flaggskipet til Norge de siste åra. Der har vi ikke innfridd som lag. Ingen tvil om det. Utfor har det jo vært veldig lite av, så det er vanskelig å vurdere. I Super-G synes jeg vi har gjort et skritt framover. Storslalåm? Jeg føler at vi er på vei til å ta et skritt framover der også, men vi har vel ikke tatt det store skrittet ennå.

Men som helhet er Skårdal oppriktig bekymret for laget sitt.

- Vi er et veldig lite lag, og blir veldig sårbare i visse perioder. Det kommer så tydelig fram. Og da er vi hele tida avhengig av å få litt mer push bakfra.

Savner dama

Det som definitivt ikke har gått etter planen, er tida til privatliv. Samboer Karin Köllerer kjører helt i verdenstoppen i slalåm. De treffer hverandre for sjelden.

- Blir du sliten av ikke å treffe Karin ofte nok?

- Ja, det blir jeg sliten av.

- Var du forberedt på at det som landslagssjef skulle bli så vanskelig å ha et privatliv så lenge Karin fortsatt kjører aktivt?

- Neeei, når du går inn i noe nytt og er veldig motivert for å komme i gang, så tenker du ikke på sånne sider.

- Hvordan løser dere det?

- Vi løser det ved å ta en kjøretur hit og dit og møtes forskjellige steder og sånn. Men det blir jo på veien da, hele tida. Det er ikke hyggelig når vi ikke ser hverandre på fem- seks uker, men nå har vi jo vært sammen så lenge. Vi har lært hverandre å kjenne, så vi slipper å ta den biten på nytt igjen etter å ha vært fra hverandre i mange uker.

- Også har jo Karin begynt å prestere igjen etter at du dro ut på veien igjen?

- He-he. Du mener jeg burde holde meg borte litt mer?

Blir flinkere

- Så det betyr at denne jobben spiser mye mer av livet ditt enn du forestilte deg før du tok den?

- Ja, det er en 24-timersjobb. Det er det absolutt.

- 365 dager i året?

- Har vært det i år. Jeg er jo fersk i gamet, og ønsker å komme inn i en del ting så fort som mulig.

- Og neste år er det OL?

- Ja, men da er jeg litt mer rutinert. Da kan jeg kanskje bruke litt mindre tid på ting som tar mye tid i år. Ting som det ikke er nødvendig at jeg gjør.

Av og til dukker det imidlertid opp saker som Skårdal gjerne skulle vært foruten. Som den pågående konflikten mellom Carlsberg og Norges Skiforbund om ølreklamefilmen med Lasse Kjus.

- Irriterer det deg at det stadig vekk dukker opp store og små utenomsportslige forhold som spiser av tida til deg og de aktive?

- Vel, du kan si at vi er en interessant gjeng, og da skjer det ting! Nei da, det kan godt hende dette tapper mer krefter nå enn det vil gjøre neste år. Det skal jeg være ærlig nok til å innrømme.

- I slike saker er du veldig kjapp til å si sånt som: «Nå er vi ferdige med den saken»?

- Ja, det er på en måte min viktigste oppgave når noen blir utsatt for noe utenomsportslig. Da er det min oppgave å sørge for at vi kommer tilbake i gammelt gjenge igjen så fort som mulig.

Må vrake venner

Akkurat nå er Skårdals vanskeligste oppgave å ta ut slalåmlaget til VM. Ikke fordi mange har kjørt så bra, men fordi for mange kjører dårlig. Lasse Kjus, Harald Christian Strand Nilsen, Tom Stiansen og Ole Kristian Furuseth kjemper om to plasser. Rennet i Gansler-løypa i Kitzbühel avgjør mye. Samtlige er gamle gutter, som kjørte mange sesonger sammen med Skårdal. For de som vrakes, kan karrieren være slutt.

- Har søndagsløperne det for godt?

- Slalåmgutta?

- Ja, du var jo alltid kritisk til dem da du sjøl kjørte?

- De har jo få renn, da. Ingen tvil om det, og det bør man ha i bakhodet når man lader opp til en sesong. At man ikke skal kjøre mer enn ti renn, forhåpentligvis 20 omganger, i løpet av tre- fire måneder. Det er ikke mye. Det er en vanvittig utfordring å fokusere på å lykkes akkurat de gangene. Som rein slalåmløper er det vanvittig mye forberedelser for ganske få konkurranser.

Som aktiv visste Skårdal nøyaktig hva som ga det siste lille pushet.

- Du prompet jo alltid like før start. Har du lært gutta det?

- Hva? Hvor har du hørt dette? He-he, nei, dette tror jeg må være feil.