ÅPNER OPP: Annie Winquist ble juniorverdensmester i super-G foran ett år eldre Ragnhild Mowinckel, som er blant verdens beste alpinister i dag. Likevel la hun opp bare 21 år gammel. Nå forteller hun hvorfor. Foto: Jørn Moen / Dagbladet
ÅPNER OPP: Annie Winquist ble juniorverdensmester i super-G foran ett år eldre Ragnhild Mowinckel, som er blant verdens beste alpinister i dag. Likevel la hun opp bare 21 år gammel. Nå forteller hun hvorfor. Foto: Jørn Moen / DagbladetVis mer

Aksel Lund Svindal freste i Annie Winquists verdenscupdebut

Slo Mowinckel og vant VM-gull. 21 år gammel forsvant det norske supertalentet

Annie Winquist ble juniorverdensmester i super-G i 2012. Da slo hun blant andre ett år eldre Ragnhild Mowinckel. Måten hun ble behandlet på i verdenscupdebuten, fikk Aksel Lund Svindal til å frese. 21 år gammel forsvant hun fra idrettsverden.

6. mars 2012: 18 år gamle Annie Winquist fra Lillehammer blir juniorverdensmester i super-G i Roccaraso i Italia og slår blant annet ett år eldre Ragnhild Mowinckel, som kaprer bronsen.

En lysende karriere var i ferd med å ta av.

Men gleden viste seg å bli kortvarig.

15. mars 2012: Winquist debuterer i verdenscupen i Schladming og blir nr. 24 i super-G-rennet. Inn til mål spiller arrangøren Ole Ivars-sangene «Nei, så tjukk du har blitt» og «Tjukk som en julegris».

Aksel Lund Svindal reagerte betimelig nok med sjokk og vantro i målområdet.

Dette ble juniorverdensmester Annie Winquists første og siste verdenscuprenn.

Og tre år seinere forsvant hun helt fra alpinsporten.

Dette er historien om stortalentet som forsvant, slik også Stina Hofgaard Røsjø gjorde ti år tidligere, og alt som kunne ha blitt, men som ikke ble - og viktigst av alt: erfaringene og lærdommen som dagens alpinjenter kan dra nytte av.

For 15. februar 2018 kapret venninna Ragnhild Mowinckel sin første av to individuelle OL-sølv i Pyeongchang. Tre uker seinere vant Molde-jenta også sin første verdenscupseier i tyske i Ofterschwang.

Men hva skjedde med Annie Winquist, Mowinckels overkvinne fra junior-VM i 2012?

I DET GJEVE SELSKAP: Som nybakt juniorverdensmester fikk Annie Winquist være med Aksel Lund Svindal og landslagsstjernene i verdenscupavslutningen i Schladming i 2012. Det ble en spesiell opplevelse. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
I DET GJEVE SELSKAP: Som nybakt juniorverdensmester fikk Annie Winquist være med Aksel Lund Svindal og landslagsstjernene i verdenscupavslutningen i Schladming i 2012. Det ble en spesiell opplevelse. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Tre år etter sitt Winquists siste skirenn, da den svært lovende alpinkarrieren plutselig tok slutt, møter Dagbladet den tidligere juniorverdensmesteren på Alexander Kiellands plass i Oslo.

Dette skjedde

Et nytt liv er startet. Kontrastene til venninna Mowinckel er store.

- Jeg har aldri angret på valget. Jeg har aldri angret på at jeg la opp 21 år gammel, selv om lagvenninnene som jeg kjempet med før er i verdenstoppen i dag, sier Annie Winquist til Dagbladet.

Hun slo Ragnhild Mowinckel i junior-VM selv om hun var yngre enn Molde-jenta. I dag er Mowinckel en av verdens beste alpinister.

- Har du tenkt en del på at det kunne vært deg?

- Nei, sånn kan man ikke tenkte. Utviklingen som Ragnhild har hatt etter at jeg la opp og den jobben hun har lagt ned, er imponerende. Man kan aldri vite om jeg hadde hatt den samme utviklingen om jeg hadde fortsatt. Jeg stortrives med det nye livet. Dette var riktig for meg, sier 25-åringen.

Hun kjørte sitt siste skirenn 22. februar 2015 i et FIS-renn i svenske Sunne. Bare 21 år gammel forsvant Winquist fra sporten.

- Hvorfor la du opp?

NYTT LIV: Annie Winquist, her sammen med kjæresten Erik Follestad Johansen, angrer ikke på at hun ga seg med alpint 21 år gammel og startet et helt nytt liv. Foto: Jørn Moen / Dagbladet
NYTT LIV: Annie Winquist, her sammen med kjæresten Erik Follestad Johansen, angrer ikke på at hun ga seg med alpint 21 år gammel og startet et helt nytt liv. Foto: Jørn Moen / Dagbladet Vis mer

- For det første slet jeg med skader i den perioden. Så kom det et nytt europacuplag. Ragnhild, Lotte og Nina - de som jeg alltid hadde trent og kjørt med - rykket alle opp til verdenscupen, mens jeg ble igjen på europacuplaget. Så begynte det å butte mer imot. Jeg ble litt preget av det. Da jeg kom tilbake fra skader og sykdom, fikk jeg aldri den samme lagfølelsen, forteller Winquist.

- Jeg ble satt tilbake av å være på det laget, mens de andre utviklet seg videre. Jeg var en utøver som gjorde det bra da jeg trivdes, men presterte ikke hvis trivselen ikke var på plass. Det var tøft.

Tomrommet

Å gi seg med toppidrett, ga et tomrom i livet og startet jakten på en ny identitet.

- Hva satt du igjen med da du la opp som toppalpinist?

- Lettelse. Endelig var valget tatt. Jeg kunne sette meg litt tilbake og kjenne hvor godt valget var. Jeg hadde reist i 200 døgn siden jeg var 15 år og visste ikke hva det vanlige livet var. Plutselig fikk jeg mye tid til å finne på ting igjen. Det ble et vakuum, etter at jeg hadde levd som toppidrettsutøver i så mange år, forteller Annie Winquist til Dagbladet.

- Det er vanskelig å finne sin identitet etter karrieren. Jeg har alltid vært alpinist, og det har formet meg som person. Spørsmålene var mange: «Hva skal jeg gjøre nå? Hvor kan jeg passe inn? Hvordan har alpint formet meg som person?» Jeg har opplevd mye og har en annen bakgrunn som jeg prøver å tilpasse et annet arbeidsmiljø. Det er krevende.

- Det er litt sånn at når du kommer ut i den vanlige verden, har du ingen identitet der. I hvert fall var det sånn for meg. Jeg var god på ski. Når man da mister skisporten, må man spørre seg: «Hvem er jeg da?»

Hun startet å studere Sports Management på Lillehammer, før hun i fjor flyttet til Oslo. Nå jobber hun i Off Piste.

Den onde sirkelen

25-åringen er ikke den eneste kvinnelige alpinisten som har vært blant verdens mest lovende, men har gitt seg tidlig. Det samme gjelder også tidligere supertalenter som Mona Løseth, Lotte Smiseth Sejersted og Stina Hofgaard Røsjø (tidligere Nilsen).

Både Mona Løseth og Smiseth Sejersted ble juniorverdensmestere, mens Hofgaard Røsjø gikk hele veien og vant en verdenscupseier i storslalåm i 2002. Så sa det stopp. Hofgaard Røsjø la opp 24 år gammel, Løseth 23 år gammel, mens Smiseth Sejersted var 26 år da den lovende karrieren var over. Winquist, også hun juniorverdensmester, ga altså opp allerede som 21-årig.

I lys av kvinneprosjektet som Dagbladet jobber med, er denne tendensen høyinteressant: Norge har nok av store kvinnelige talenter, men de gir seg så tidlig. Hva skyldes det? Hva er det som gjør at Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud har trosset sine skader og vært i toppen i årevis, der flere av kvinnene har lagt opp i ung alder?

- Guttene er mange flere. De er en større gjeng. Lagfølelsen er sterkere. Det var veldig tynt på jentesiden da jeg kom inn der. Det var Lotte og tre blad Løseth. Vi har ikke vært så mange. Hvis noen da blir skadet, blir det fort et tomrom. Det er sårbart, sier Winquist til Dagbladet.

LOVENDE: Annie Winquist (t.v) jubler etter 2. plassen i NM-kombinasjonen bak Lotte Smisted Sejersted og foran Ragnhild Mowinckel i 2012. Men karrieren ble aldri som forventet.
Foto: Skiforbundet / Scanpix
LOVENDE: Annie Winquist (t.v) jubler etter 2. plassen i NM-kombinasjonen bak Lotte Smisted Sejersted og foran Ragnhild Mowinckel i 2012. Men karrieren ble aldri som forventet. Foto: Skiforbundet / Scanpix Vis mer

- Miljøet er veldig viktig. Henrik Kristoffersen kjører sitt eget løp og trenger ikke det, men så har du Aksel, Kjetil og den gjengen som stortrives sammen. For min del var trivsel og miljø svært viktig. Det preget meg da jeg mistet det rundt. Det ble en tomhetsfølelse.

- Tror du jenter er enda mer avhengig av miljø og trivsel enn gutter - i snitt?

- Ja, svarer hun kontant.

Mener jenter er mer avhengig av miljø

- Hvorfor det?

- Vi er forskjellig satt sammen. Jenter er nok generelt mer avhengig av hverandre. Når vi da er færre å spille på, blir det fort en ond spiral, sier 25-åringen.

NYTT LIV: Annie Winquist, her sammen med kjæresten Erik Follestad Johansen, angrer ikke på at hun ga seg med alpint 21 år gammel og startet et helt nytt liv. Foto: Jørn Moen / Dagbladet
NYTT LIV: Annie Winquist, her sammen med kjæresten Erik Follestad Johansen, angrer ikke på at hun ga seg med alpint 21 år gammel og startet et helt nytt liv. Foto: Jørn Moen / Dagbladet Vis mer

Hun savner et bedre tilbud i fasen mellom skolegang og elitelandslag.

- Når du går ut av NTG og ikke er på et landslag, må du satse på egen hånd eller reise over til USA på Schoolarship, noe mange velger. Men det har kommet seg litt nå; tidligere har det ikke vært noe mellomsteg. Det mangler noe mellom skole og landslag. Det kom et universitetslag på Lillehammer i regi av Skiforbundet med sju-åtte gutter og tre-fire jenter. Det gjelder å plukke opp de som er i mellomfase, slik at de kan følges opp samtidig som de studerer. Dette har forandret seg nå, hvor mange flere har kommet på lag og at tilbudet har blitt bedre for jentene. Dette mener jeg vil gi tydelige resultater. Utøverne er avhengige av bredde, miljø og å ha gode folk rundt seg.

- Det er også viktig å ha noen forbilder på laget å se opp til og knytte målene sine mot.

Vil ha tysk system

Dagbladet har tidligere i denne serien fortalt hvordan det tyske idrettssystemet verner om nasjonens kvinner og har gjort Tyskland til verdens beste kvinnenasjon i idrettssammenheng.

- Jeg visste ikke at tyskerne hadde det systemet. Er du skadet som norsk idrettsutøver, tjener du ingenting. Det tyske systemet høres bedre ut, om staten har råd, mener den tidligere juniorverdensmesteren i super-G.

- Mange jenter har «flink pike-syndrom». Når du begynner å nærme deg 30 år og så vidt samler verdenscuppoeng, hva gjør du da? Du kan ikke leve av den karrieren og må tenke på framtida, med tanke på studier, jobb og familie. Det er en tanke som ligger der i bakhodet.

«Er det kødd?»

Selv hadde hun den tanken i hodet da hun la opp. Noen år tidligere ble hun juniorverdensmester i Roccaraso i Italia.

- Det var karrierens høydepunkt. Jeg hadde startnummer 45 og kjørte ned til VM-gull. Jeg hadde håpet på en topp 10-plassering, så det var gjevt. Jeg måtte kikke tre ganger på resultattavla: «Er det kødd?» Jeg skjønte det ikke før fem sekunder etter målgang, forteller Winquist til Dagbladet.

- Ragnhild og jeg har alltid vært ganske jevne, selv om hun er ett år eldre enn meg. Vi var på lag fra 2011 til 2015. Vi har aldri knivet og kjempet mot hverandre. Det er kult å se at hun i dag er en av verdens beste alpinister. Det er rått.

Så kom motgangen. Winquist slet med en nakkeskade, kneskade og en hjernerystelse i løpet av kort tid.

- Hvordan reagerte Ragnhild og de øvrige jentene da du la opp så tidlig?

- De så den komme tror jeg, de skjønte hvorfor og støttet meg i valget mitt. De hadde merket det på meg. Jeg mistet gnisten, gløden og motivasjonen. Det dabba av. Jeg er superfornøyd med at jeg la opp og har ikke angret på valget.

- Skadeperioden var tøff å takle. Jeg mistet mange treningstimer. Det sitter mye i hodet: Man vet hvor mange treningstimer man har mistet.

Høyrisiko

Skader har skapt trøbbel for majoriteten av de norske kvinnelige stortalentene i alpint som har gitt seg tidlig. Samtidig har også de beste herrene slitt mye med skader. Det hører til alpinsporten.

- Det er en høyrisikosport. Skader må man regne med som alpinist. Men det er en stor fordel å ha færrest og kortest mulig skadeavbrekk. Hver skade setter deg tilbake.

Etter at 25-åringen la opp, har hun knapt nok hatt på seg alpinski.

- Nei, jeg har kjørt veldig lite på ski. Da jeg la opp, hadde jeg skikjøring helt oppe i halsen. Det har så vidt vært noe påskekjøring, men jeg håper jeg kan finne tilbake til skigleden til vinteren. Nå skal jeg begynne å kjøre «Masters». Jeg håper at jeg nå kan ta på meg skiene og synes at det er gøy igjen.

- Jeg trener i dag for min egen selvfølelse, men nå trener jeg mer lystbetont. Det er tre-fire ganger i uka, jogging eller gruppetimer på Elixia for eksempel.

Ole Ivars-fadesen

Winquist var en komplett alpinist som hevdet seg i alle disipliner, uavhengig av om det var fart eller teknisk. Etter at hun vant gull i junior-VM i Italia, fikk hun kjøre verdenscupfinalen i Schladming.

Da ble det bråk.

- Jeg hadde startnummer 5, tror jeg. Da jeg kom i mål, ble jeg spurt om hva jeg syntes om at de spilte «Nei, så tjukk du har blitt» og «Tjukk som en julegris» mens jeg kjørte, forteller Winquist til Dagbladet.

Blant annet Aksel Lund Svindal reagerte sterkt på låtvalget i målområdet i Schladming.

- Er det mulig? Det er bare å gratulere arrangøren. Her velger de musikk fra Norge, og så kommer Ole Ivars. De burde sjekket nøyere hva vi har for noe. Hør på teksten da! Du er vel ikke døv? Det er ikke sumobryting vi driver med, freste Svindal den gang.

Selv sier Winquist i dag:

- Jeg hørte det ikke da jeg kjørte, men det ble et tema i etterkant. Det ble en greie ut av det, men jeg overlevde. De skulle nok bare finne en norsk slager og bare plukket noe uten å tenke over hva teksten i sangen sa.

Kniver med kjæresten

Hun tok heldigvis det uheldige og usmakelige låtvalget med et smil.

I dag smiler hun mye sammen med kjæresten Erik Follestad Johansen, tidligere landslagsspiller i ishockey, selv om det ikke alltid er like idyllisk når de skal konkurrere mot hverandre.

- Toppidrettsutøvere er sære folk. Jeg tror ikke en vanlig person forstår like godt valgene til en toppidrettsutøver. Jeg tror det er en fordel at begge har samme bakgrunn. Vi har vært avdanket like lenge, siden 2015, sier Winquist til Dagbladet.

- Vi har begge veldig stort konkurranseinstinkt. Det blir ikke borte. Uansett om det er dart eller kubb, blir det et mareritt for den som ikke vinner. Da gnir vinneren det inn. Det slår aldri feil. Da blir det dårlig stemning, da. Det vinnerinstinktet tror jeg vi aldri mister.