FOR MYE SLØSING: Vålerenga er den store talentutvikleren for tenåringene i Oslo, men det gir liten mening at klubben lar mange av 14-åringene sine fly Norge rundt for å spille i en nasjonal serie. Her fra en triumf i 2008 i Norway Cup på Ekebergsletta som ligger et lang steinkast fra Valle. Der stiller ikke klubben lenger med sine beste juniorlag. FOTO: Stian Lysberg Solum / SCANPIX .
FOR MYE SLØSING: Vålerenga er den store talentutvikleren for tenåringene i Oslo, men det gir liten mening at klubben lar mange av 14-åringene sine fly Norge rundt for å spille i en nasjonal serie. Her fra en triumf i 2008 i Norway Cup på Ekebergsletta som ligger et lang steinkast fra Valle. Der stiller ikke klubben lenger med sine beste juniorlag. FOTO: Stian Lysberg Solum / SCANPIX .Vis mer

Talentutvikling i fotball

Sløsing å fly 14-åringer Norge rundt for å spille fotball

Det er ikke verdt prisen å ha en egen nasjonal serie for så unge gutter.

SOM ett av tiltakene for å få fram bedre norske spillere har Fotballforbundet startet en nasjonal serie for kretslag for 14 -årige gutter. Dette kommer i tillegg til de landsomfattende seriene som storklubbene har for sine 16 -og 19-åringer, og som kan være et bra tiltak for de eldste tenåringene. Totalt sett blir det denne sesongen spilt over 250 slike kamper Norge rundt i forsøket på å spisse det sportslige tilbudet, og da er flere grunner til å se kritisk på om denne satsingen virker.

Selve miljøbruken med fly og buss er bare en liten del av den store klimautfordringen som følger med alle de ulike sportsreisene våre, men her er det enda mer snakk om tidsbruk og fysisk belastning for den enkelte 14-åring som er med på opplegget.

ET enkelt regnestykke forteller at det stort sett ikke er framtidas landslagsspillere dette dreier seg om. Den nasjonale serien for 14-åringer består av 18 lag. Det betyr at rundt 360 spillere fra dette årskullet er med på opplegget. Det er langt over behovet selv for å skaffe mange nok profesjonelle fotballspillere til 1.divisjon og Eliteserien, og dessverre helt ute av proposjon i forhold til de fire, fem guttene fra alderskullene 2003 og 2004 som til slutt kommer til å bli brukt på herrenes A-landslag.

At vi overproduserer potensielle yrkesspillere til fotball er ikke noe nytt. I tiår har ulike fotballinjer på ungdoms -og videregående skoler landet rundt, gitt tusenvis av gutter en faglig sett ganske så meningsløs fotballutdannelse. Dette er ikke noen spesialkunnskap de skal bruke videre, og inneholder i motsetning til mange slike skolefag ingen vesentlig almennutdannelse de får nytte av seinere i livet.

Det nevnt uten å forringe gleden av å ha brukt skoletida til å slå titusenvis av innsidepasninger.

OM vi som elsker leken mest godtar denne overproduksjonen ganske enkelt fordi det uansett er så gøy å spille fotball, er neste utfordring om tiltaket i seg selv er sportslig riktig. Det synes tvilsomt:

  • Fire tiår som trener og spillerutvikler har lært meg at det å hjelpe fram de aller beste ikke kan bli sett på som en isolert sportslig aktivitet.

Flest mulig jevne kamper på et nivå som gjør at den enkelte blir presset til å bruke sine maksimale ressurser, er bra i seg selv. Men effekten av disse kampene må veies opp mot det stresset og den fysiske belastningen som ligger i det å reise Norge rundt gjennom hele sesongen for å spille 11 ekstra seriekamper.

NOEN av disse turene er åpenbart ikke verdt strevet. Den nasjonale serien mellom landets beste 14-åringer har for mange snåle resultater som da Oslos kretslag basert på Vålerenga fløy til Tromsø for å vinne 9 - 0 over Finnmark/Troms eller da Rogalands ene elitelag reiste til Drammen for å bli slått 7 - 0 av Buskerud.

Når bare 14 av 95 kamper ender med ettmåls seier, er det et tegn på at konseptet i seg selv har en sportslig utfordring. Men den er nok mer dyptgripende enn å få balansert ulikhetene i kampstyrke mellom regionene.

FOR denne spissingen av kampoppsettet for så mange 14-åringer motsier alt det fornuftige Fotballforbundet og eliteidretten vår ellers lærer oss om talentutvikling. Der er tålmodighet et stikkord og et for tidlig resultat -og opplevelsesfokus noe negativt. Det viktigste for disse unge guttene er jo egentlig å holde oppmerksomheten på de kjente hverdagslige faktorene som til slutt avgjør hvem som blir landslagsspillere.

Nå hauser Fotballforbundet slett ikke opp vinnerne av den nasjonale serien. Det er ingen tabell i det hele tatt, men det er altså en kostnad på for mange tenåringer som bruker tida si feil og som opplever kamparenaer de heller burde fått lov å glede seg til.

Den kostnaden er det ingen grunn til å ta. Disse spillerne kan få sin kamputfordring slik det alltid er blitt gjort ved å spille på eldre lag i hjemklubben sin. På samme vis kan kretsenes talentutviklere finne sine landslagshåp regionalt og følge dem opp der.

Det gir mindre stress, mer tid til trening, større overskudd og en fotballhverdag til å leve med også for de som om ti, femten år skal bli aller best.