Therese Johaug, Frida Karlsson og Tatjana Sorina verdenscup langrenn

Slutt på jukset

Det finnes ingen bevis på at den internasjonale langrennssporten er blitt renere. Men følelsen er god. Da må vi tåle å bli slått av russiske jenter i stafett.

IRRITERT: En tydelig irritert Therese Johaug måtte si fra til Tatiana Sorina underveis i rennet på Lillehammer. Video: Løkås / Særsland / NRK. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

FLERE vinterleker på rad har stått i dopingens tegn. De store avsløringene kom i Salt Lake City 2002 med den legendariske dopskurken Johann Mühlegg og Russlands skijenter som ble plukket ut av løypa underveis.

Fire år seinere raidet politiet utøverhotellene i Torino, før nye russiske skiløperne etter Vancouver 2010 selv ba ledelsen sin slutte å presse dem til juks.

Det hjalp ingen ting. Skandalen fortsatte med Russlands skammelige fall hjemme i Sotsji, slik at sist vinter-OL gikk uten offisielle deltakere fra idrettens mest systematiske svindlernasjon.

Den vakreste av alle nasjonalsanger kommer ikke til å bli spilt i Beijing-OL denne vinteren heller. Det har de russiske myndighetene selv sørget for ved å klusse så kynisk videre med bevismaterialet fra Sotsji-skandalen, at de på nytt ble avslørt.

Stort mer pinlig går det ikke an å oppføre seg på idrettsbanen. Det er derfor russerne igjen blir kalt «nøytrale utøvere» når vinter-OL starter om snaue to måneder.

Men nå ser det i hvert fall ut som det er slutt på det verste jukset i skiløypa.

Og da tåler vi fint at en ung russisk jente spurter fra verdensmester Helene Marie Fossesholm på stafetten på Lillehammer.

DAGENS seier er en stor triumf for en revitalisert russisk kvinnelangrenn. Det var jo nettopp stjernene fra dette miljøet som ble tatt en etter en gjennom flere tiår helt siden Russland var den dominerende nasjonen på 1990-tallet.

Den dominansen var svindel. Det var det ikke da fjorårsjunioren Veronika Stepanova utnyttet gliden bakfra til å hente inn Fossesholm, og danset fra henne inne på stadion.

Det var bare flott skiidrett.

FOR resultatlista fra den individuelle konkurransen i går under verdenscup på Lillehammer er et lite, men interessant tegn på den positive endringen som tilsynelatende har skjedd i internasjonal langrenn.

Ikke først og fremst gjennom de totale plasseringene på 10 og 15km fri, der det ble svenske, norske og amerikanske løpere på pallen både hos jentene og gutta. Men i måten løpene utviklet seg underveis.

Det gjør det greit å akseptere at de russiske jentene var best i stafetten i dag selv etter at den norske ankerjenta Helene Marie Fossesholm presset seg maksimalt..

TA for eksempel Tatjana Sorina; den 27-åring sprinteren som plutselig fulgte nærmest Therese Johaug i verdenscupstarten i fjor etter å ha spurtet ned den svenske toppduoen Frida Karlsson/Ebba Andersson på samme distanse i minitouren i Ruka.

Det var den gang en sensasjon som med rette dro med seg nye spørsmål om hvorfor ikke russerne beskyttet stjernene sine bedre; altså med en åpen, troverdig dopingkontroll som kunne stoppe unødvendige spekulasjoner om hvordan noen kunne bli så god så fort.

På Lillehammer i går var Sorinas egen utvikling underveis et bra tegn.

LENGE lå hun på bakskiene til Therese Johaug etter å ha blitt hentet inn fra start i denne rundløypa. Det i seg selv var irriterende nok for Therese som i stresset ikke klarte å dra ifra. Men det som skjedde med Tatjana Sorina etterpå var mye viktigere enn at hun plaget vår kvinne med uvøren stil underveis.

  • For den russiske jenta hadde hun brukt opp nesten alle kreftene sine på det høye tempoet.

Alene uten drahjelp på den siste av tre runder, var Tatjana sjanseløs. Hun mistet nær et halvminutt, og utfordret verken Frida Karlsson, Therese Johaug eller amerikanske Rosie Brennan om plass på pallen.

Her var det ikke lenger noe mystisk med det nye russiske stjerneskuddet. Bare en normalt sliten langrennsløper.

DET er nødvendigvis heller ikke noe mystisk om de russiske jentene kommer sterkere under OL, og truer både svenske, norske og amerikanske stjerner. De russiske treningsmengdene er ekstremt høye, og de har flere gode, tekniske skiløpere.

Lenge ødela dette treningsregimet tilsynelatende muligheten for suksess. Det fysiske kjøret tidligere russiske stjerner hadde klart å komme gjennom ved hjelp av kunstige preparater, ble overmenneskelig uten svindel.

Nå kan det se ut som om kunnskapen om trening uten juks er blitt bedre. Det liksom-russiske sølvet på 4x5 km stafett i Oberstdorf-VM sist vår, kom ikke med noe spørsmålstegn. Da dro Sorina fra Rosie Brennan og Ebba Andersson i fristil på den tredje etappen, men var klart svakere enn Johaug.

Går russerne bra på dagens stafett på Lillehammer, er det nok helst fordi de faktisk er blitt ganske gode.

GUTTAS løpsutvikling på 15km fri i går kom med de samme oppmuntrende tegnene på normalitet. De russiske løperne med unntak av Aleksandr Bolsjunov dominerte ved den første passeringen etter en snau kilometer, men fikk en etter en problemer med marsjfarten underveis på det kalde, tråe føret. Bolsjunov selv hadde en bedre fartsstyring, men følte seg sjanseløs på sisterunden med dårlige ski.

Du kan være sportslig trygg når det er kapasitetsutøvere som Simen Hegstad Krüger og Hans Christer Holund som til slutt kjemper om seieren under slike forhold. De kommer begge fra den lange, stødige treningsveien mot suksess; akkurat som den norske overraskelsen Martin Løwstrøm Nyenget.

Denne 29-åringen er staseksempelet på hvordan tålmodig treningsarbeid til slutt kan gi uttelling. I Martin Løwstrøm Nyengets tilfelle har skader og sykdom satt suksessen litt på vent, men etter tredjeplassen i går er han i posisjon til å bli med på det eksklusive norske 8-manns laget i OL.

DER kommer sikkert Aleksandr Bolsjunov og flere russere mye sterkere. Det er bra. Ingen er tjent med at den norske dominansen blant gutta fra de siste internasjonale mesterskapene fortsetter. I idrett er det jo helst de bitre tapene som til slutt gjør seirene store.

Men poenget er at også disse nederlagene må være rettferdige. Altså sånn at ingen trenger å borre hull i veggen på dopinglaboratoriet for å bytte ut prøveflasker slik at jukset ikke skal bli avslørt.

VEIEN fram til seier i internasjonal langrenn er ikke avhengig av juks. Når Frida Karlsson nå har utliknet avstanden fram til Therese Johaug, er det på grunn av tydelig, teknisk framgang.

Den unge svensken kjaser ikke som før. Hun går flott, effektivt og kraftfullt også i fristil. Den utviklingen har holdt til å konkurrere jevnt med en Therese Johaug som sannsynligvis er bedre enn noen gang.

samme vis var det den overlegne teknikken til Iivo Niskanen og Aleksandr Bolsjunov som gjorde at den siste distansen på 5-mil i forrige OL ble stående som en fin sportslig utfordring for de norske gutta.

Den utfordringen har herrelaget vårt forlengst tatt, selv om både Niskanen og Bolsjonov fortsatt holder et høyere nivå. Andreetappen på dagens verdenscupstafett var et godt eksempel på det. Der ble Emil Iversen sjanseløs på sisterunden da de to brukte maksfarten sin.

Sånn er Bolsjunov fortsatt regnet som sportens beste distanseløper, men han er ikke mistrodd. For seinest i sist VM var det russeren som mistet kreftene under ekstreme forhold i løssnøen på 15km fri etter å ha imponert med gull på åpningsdistansen noen dager før. Det var ikke noe overnaturlig der heller.

Det er en avgjørende forskjell, og gjør at det mer enn på lenge er lov å håpe at det nå er slutt på jukset.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer