ETTERTRAKTET: Spillere blir hentet i yngre og yngre alder. Både klubber og agenter er ute etter å signere de før alle andre. Illustrasjonsfoto. Foto: AFP/Fabrice Coffrini
ETTERTRAKTET: Spillere blir hentet i yngre og yngre alder. Både klubber og agenter er ute etter å signere de før alle andre. Illustrasjonsfoto. Foto: AFP/Fabrice CoffriniVis mer

Engelske barnespillere blir hentet i ung alder

Små barn lokkes med sjokkontrakter: - Jeg blir kvalm

Unge engelske spillere blir fristet med en nesten uoppnåelig drøm. Steven Gerrard, Arsène Wenger og Norges Fotballforbund reagerer sterkt og slår alarm.

(Dagbladet): I England, fotballens vugge, finnes det 1,5 millioner ungdomsspillere med en felles drøm. De ønsker alle å bli Premier League-proff, men kun omkring 180 av dem kommer til å få drømmen oppfylt. Det utgjør 0,012 prosent av de aktive guttene i britenes nasjonalsport.

Dokumentaren «No Hunger in Paradise» har sett nøyere på rovdriften som drives på de største talentene og alle de som til sjuende og sist faller gjennom.

Fra svært ung alder blir spillerne jaktet på av storklubber og agenter. Klubbene vil sørge for at de sikrer seg de beste spillerne, mens agentene ofte ser en økonomisk gullgruve i barna.

- Barn kan bli ødelagt av å få for mye for raskt, av å få en agent i ung alder og av for krevende foreldre, mener Steven Gerrard, som er en av flere fotballstjerner som er intervjuet i dokumentaren. Han er trener for Liverpools U18-lag.

NFF: - Det høres kvalmt ut

I dokumentaren legges det fram flere ekstreme tilfeller der unge spillere blir tilbudt enorme summer. En 13-åring skal ha blitt tilbudt 450 000 kroner i uka. En gutt på 9 år og hans familie skal ha blitt lokket med en årslønn på 240 000 kroner.

Det får NFFs fagansvarlige for spillerutvikling, Håkon Grøttland, til å reagere.

REAGERER: Håkon Grøttland reagerer på hvordan gigantklubbene plukker ut purunge gutter, gir dem agenter og enorme pengesummer. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
REAGERER: Håkon Grøttland reagerer på hvordan gigantklubbene plukker ut purunge gutter, gir dem agenter og enorme pengesummer. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Det er en verden jeg ikke kjenner til. Det er et fenomen vi ikke ser i Norge. Det høres kvalmt ut, for å si det rett ut. Det er barn vi snakker om, som skal få lov til å leke og ha det gøy. Så får vi se når de nærmer seg voksen alder om de har det som trengs for å lykkes på toppnivå, sier Grøttland til Dagbladet.

​ - Vi har et mer edruelig forhold i norsk fotball enn i en del andre nasjoner, som jeg håper kan være konkurransefortrinn. Bredden er viktig. 90-tallsheltene i norsk fotball kom fra steder folk knapt har hørt om og hvor de spilte godt inn i ungdomsalderen. Vi ser det også nå blant de nye talentene på aldersbestemte landslag; mange kommer fra små klubber.

Wenger: - Et svakt system

​Få har jobbet lenger i engelsk fotball enn franskmannen Arsène Wenger. Arsenal-manageren har observert utviklingen, og mener at det må tas grep for å hindre en ytterligere eskalering.

- Vi skulle hatt et system der spillerne ble betalt det samme fra ung alder fram til fylte 17 år, slik at de kun valgte klubb basert på det sportslige. Nå har det økonomiske en enorm påvirkning på valget spillerne og familiene tar. Det er et svakt system, sier managerlegenden i dokumentaren.

Ifølge Wenger setter foreldre egen karrierer på vent for å sikre barna optimale utviklingsmuligheter, og stiller krav deretter.

BEKYMRET: Arsène Wenger slår alarm om kynismen rundt talentene. Foto: NTB Scanpix
BEKYMRET: Arsène Wenger slår alarm om kynismen rundt talentene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Før advarte foreldrene at barna ikke fikk spille fotball med mindre de gjorde leksene sine. Nå er de mer opptatt av å høre hva barnet trente på og hvilke tilbakemeldinger treneren ga. Hele familien føler på presset for at gutten skal bli suksessfull i fotball, sier manageren.

De norske verdiene

Tendensen i flere av de største klubbene i Europa er svært fjernt fra verdiene i norsk fotball.

- Lidenskap og «passion» for fotball er avgjørende for utvikling, men på et stadium kan det komme inn så mange andre ting at talentene mister «driven» og gleden med spillet. Status, penger og andre ting kan gå utover tilstedeværelsen på fotballbanen. Det er en vanskelig problemstilling som vi ikke helt har fasiten på hvordan vi skal håndtere, sier Grøttland til Dagbladet.

- I Norge tenker vi at fotball er en folkesport som flest mulig kan få holde på med lengst mulig. Vi vil at flest mulig barn skal få kunne spille i sin hjemklubb og sitt miljø til de blir eldre. Når man blir 15-16 år, får man litt mer stimuli av NFF og landslagsskolen. I 16-17 årsalderen blir de beste hentet av toppklubber. Her har vi et bra apparat for å ta vare på dem, men det er fortsatt en lang vei fram for disse talentene. Jobben har knapt nok begynt ennå. De som ikke er sultne nok i denne alderen, kommer aldri i mål.

Grøttland er glad for at norske klubber ikke har samme tilnærming til å hente purunge gutter som i verdens største klubber.

- 2017 var et gjennombruddsår i den forstand at vi anerkjenner bredden i større grad i Norge. Vi har satsingslag fra rundt 15-årsalderen, hvor de største talentene blir hentet. Men det er ikke de råe greiene som vi ser i England hvor de plukker ut 8-9-åringer. Det er jeg glad for, sier Grøttland, som er fagansvarlig for landslagsskolen i NFF.

- Hvorfor det?

- Det ville ha undergravet alt vi står for. Det er også fullstendig umulig å forutse hvilke få i et kull som er gode nok til å bli eliteseriespillere om x antall år. De som blir best til slutt, er som regel de med best mentale egenskaper, som de knapt har begynt å utvikle i den alderen.

- Pirajaer

Mange vil mene at en ung gutt ikke trenger en agent. Likevel er kappløpet om å sikre seg de yngste og mest talentfulle for lengst i gang.

Alan Redmond er selv fotballagent, men signerer ikke unge gutter til sin egen stall. Han ser derimot at flere av kollegaene skyr få midler for sin egen personlige suksess.

- Spillerne med størst potensial er mest utsatt. Hvis en spiller allerede er ettertraktet og har et stort talent, da kommer pirajaene. De er kun parasitter som er ute etter penger. De vil dra nytte av talentet hans, og tjene penger på det, forteller Redmond i dokumentaren.

Det norske paradokset

Flere mener at man i norsk fotball starter spissingen for seint, sammenliknet med resten av fotballverden. Paradokset i så måte er at norske talenter er nærmest verdenseliten på de yngste aldersbestemte landslagene, mens avstandene til de beste nasjonene bare øker og øker når de norske spillerne blir eldre.

I 15-16 årsalderen matcher norske talenter de fleste i Europa. I 17-årsalderen skjer det imidlertid noe.

- Norske breddeklubber er i stand til å utvikle spillere som er konkurransedyktig mot de aller fleste landslag for 15/16-åringer. De henger veldig bra med. Det ser vi hvert år. Så begynner utlendingene å dra ifra rundt 17-årsalderen. Det er der vi har mest å hente, sier Grøttland til Dagbladet.

- Hvorfor det?

- Jeg tror det handler om treningshverdag, hvor de beste spanjolene og tyskerne kommer inn i profesjonelle systemer som er bedre enn i en klassisk eliteseriehverdag. Så handler det om å finne de spillerne som er rå nok i hodet til å dra ut det siste.

Norske talenter er kanskje ikke like sultne som i en del fattigere land, all den tid en 17-åring som slår gjennom i Eliteserien gjerne belønnes med en solid kontrakt og høy status.

- Et norsk talent som slår gjennom i Eliteserien, tjener godt og har oppnådd en høy status allerede. Hva gjør det med sulten? Vi må ingenting i Norge. De må mer i en del andre land. Det er nok en utfordring, erkjenner Grøttland.

Landslagssjefen

Engelske landslag har opplevd stor suksess de siste årene. Britene er verdensmestere på U17- og U21-nivå, og europamestere blant 19-åringer.

Det er liten tvil om at landet er proppfullt av talentfulle fotballspillere, men mange av dem innser ikke at veien til toppen er lang og brutal. Landslagssjef Gareth Southgate mener det er umulig å anslå hvem som til slutt blir best.

- Nei, det tror jeg er veldig individuelt. Jeg synes vi fanger dem i for ung alder. Jeg skjønner ikke hvordan man kan ta en 7-åring inn i et akademi og ha en samtale med dem eller familien der man snakker om å bli profesjonell fotballspiller. Det kan godt hende at de er talentfulle, men det er en lang reise. For all del - ta dem inn, la dem nyte fotballen, gi dem treningsråd og la dem spille med gode spillere. Men i ung alder er det umulig å vite hva som skjer i framtida.

Han får støtte av U21-landslagets trener, Aidy Boothroyd.

- Jeg synes at barn skal få lov til å være barn. Foreldre prøver å leve livene deres gjennom barna. De vil at de skal være fotballspillere, i stedet for å la dem lære, spille og kose seg. Det er veldig viktig for meg. Du ville ikke ropt på et barn som skal lære seg å lese, hvorfor gjør du det til et barn som vil lære seg fotball?

Lang vei

Ingen andre ligaer importerer like mange utenlandske spillere som Premier League.

Dette gjør veien til toppen enda lenger for unge, engelske spillere. Ikke bare må de bli best blant sine egne, de må utkonkurrere de beste fra alle andre nasjoner også.

Engelskmenn i slutten av tenårene og starten av 20-årene sliter derfor med å slå gjennom, og ender opp på benken.

Joey Barton hadde ikke tilgang til toppfasiliteter fra ung alder, men kjempet seg til en karriere på øverste nivå. Han er kritisk til at spillere i toppklubber ikke blir frigitt eller lånt ut til andre klubber, og dermed går glipp av verdifull kamperfaring.

- Unge spillere fra topplag blir rådet til å ikke gå til klubber i lavere divisjoner. De trenger å spille. Det er bedre å være den beste unge, lovende spilleren på Ipswich, enn å være en av mange i Chelsea. Utviklingen stopper i alderen 17 til 22 år, og vi mister dem. Spillerne er talentfulle nok, men de får ikke sjanser.