Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Slutt på gjennomsiktige shortser i Lillesand IL

Smarte karer!

Sak for sak vinner vi tilbake det som betyr mest.

TYPISK ÅRSMØTE: Demokrati i Lillesand IL. Det er oss det. Foto: Lillesand IL / Facebook
TYPISK ÅRSMØTE: Demokrati i Lillesand IL. Det er oss det. Foto: Lillesand IL / Facebook Vis mer

DET å få slippe å gå med en hvit gjennomsiktig shorts, er egentlig ingen kvinnesak. Dette fargevalget gjelder likeverd, og angår oss alle i løpet av livet uansett hvor opptatt vi måtte være av likestilling både i idretten og ellers i samfunnet.

Nettopp likeverdet må beskyttes igjen og igjen. Om du de siste dagene har ledd av bildet fra årsmøtet i Lillesand IL der et overveldende flertall menn tenker så det knaker før de stemmer ned forsøket på å bytte klubbens shortsfarge, ler du av deg selv.

Det er som regel befriende. Og la det være klart:

  • I dag spiller vi alle for Lillesand IL.

Med riktig farge på shortsen.

HVA den fargen egentlig blir, vet ingen. Draktfargene der i byen har vært de samme i 100 år; blå trøye og hvit shorts. Å tukle med idrettens fargekoder får folk verden over til å se rødt, men det ordner seg på et vis.

Da er det verre med likeverdet. Det må vi ordne opp i selv hele tida.

AKKURAT det skjer ikke politisk korrekt i kommentarspalter som denne. Her er det bare ord. Virkeligheten skapes sammen i tette rom som dette under skråtaket i Lillesand ILs nyoppussete klubbhus.

Disse lokalene kan leies av alle. Til barnedåp, konfirmasjon, bryllup og hva som helst. Dette er rammene rundt livene våre uansett hvor vi bor i Norge. Og vi skaper dem når vi stemmer.

ÅRSMØTET i Lillesand IL stemte feil. Det skjønte de med en gang dette ikke lenger var en sak bare for Lillesand-Posten, men for hele landet.

Selve feilen er ikke poenget her. Den gjør hvem som helst av oss i ganske like avgjørelser. Det spesielle er at klubben bare brukte et par dager på å snu.

Det er imponerende kjapt, og kommer til å bety mye mer for Lillesand enn shorts-avstemning på årsmøtet.

OGSÅ når det gjelder likeverd, er vi mest opptatt av de feilene alle andre gjør. Det er bare noen dager siden et samlet norsk sportspublikum lo av gubbene i det internasjonale Skiforbundet (FIS) som visst ikke skjønte at kvinnehopperne også måtte få konkurrere i den store bakken i neste års verdensmesterskap i Oberstdorf.

Hva som er komisk endrer seg fort. Omtrent da jeg begynte å skrive om sport, løp de modigste jentene under falskt guttenavn i Holmenkollstafetten. Da det ble oppdaget, innkalte Norges Friidrettsforbund de dristige jentene på teppet og ga dem startforbud i andre konkurranser.

Og hvem var det som bare for noen år siden ikke ville at en jentehopper skulle åpne den ombygde bakken i Holmenkollen? Og som fortsatt har et ishockeyforbund som ikke tenker å jobbe internasjonalt for at kvinner skal få lov til å takle som menn?

HISTORISK har den norske idretten i realiteten forsvart ulikhet mellom gutter og jenter. Det skyldes at det er menn som har hatt makta både lokalt og nasjonalt.

Helt fram til midten på 1970-tallet speilet dette styrkeforholdet også deltakelsen. Det gjør det ikke lenger. Nå utgjør jentene litt over 41 prosent av idrettsbevegelsen, og to tredjedel av økningen i bevegelsen er kvinner. Den utviklingen rimer ikke med andelen kvinnelige ledere. Den er på 24 prosent i særforbundene, 32 prosent i idrettskretsene og 27 prosent i klubbene.

MEN igjen:

  • Det å få leke i en shorts som ikke føles ubehagelig gjennomsiktig når det regner, har lite å gjøre med kjønn.

I et norsk samfunn som skal stå opp mot det kroppspresset og de kulturelle og religiøse kreftene som begrenser naturlig nakenhet, skal vi ta vare på likeverdet.

Akkurat som noen smarte karer til slutt gjorde det i Lillesand.

Hele Norges coronakart