DET ER DA JEG RYKKER: Petter Northug forteller om smerten i kroppen før han rykker mot seier, som her fra femmila i Falun-VM 2015. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
DET ER DA JEG RYKKER: Petter Northug forteller om smerten i kroppen før han rykker mot seier, som her fra femmila i Falun-VM 2015. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Petter Northugs bok «Min Historie»

- Smerten forlater hodet og kroppen. Den er så intens at jeg ikke merker den lenger

Northugs egne ord om smertehelvetet før VM-suksessen.

Torsdag kommer Petter Northugs bok om seg selv ut i butikkene, men allerede nå kan du lese et eksklusivt utdrag av boka «Min Historie» i Dagbladet.

I boka forteller Northug, gjennom forfatteren Jonas Forsangs penn, om kjente og ukjente idrettshistoriske øyeblikk fra egen karriere.

I utdraget nedenfor kan du lese Northugs egne ord om Northug-rykket, og hvorfor smerte er det som skiller de beste fra de nest beste.

DU BLIR ALDRI HELT vant til smerten, men skal du bli best, må du kjenne den så ofte at du lærer deg hvordan smertefungerer. Du må forstå de forskjellige lagene og fasene, og hvordan du best håndterer dem.

Det er en del av trikset. At du tåler smerten bedre enn de andre.

Den første smerten kommer i beina og brystet, og er den smerten alle har følt når de er slitne. Men du må forbi den. Du må presse deg videre. Til smerten glir over i den verste hodepinen du har kjent. Slik at blikket begynner å smalne inn.

Da må du presse videre. Til du kommer til det verste stadiet. Hvor alarmen går i hele kroppen. Som når du har holdt pusten for lenge, og hele kroppen din skriker etter oksygen. Når smerten blir så intens, forsvinner alle lydene. Alt blir stille. Alt du hører og føler og ser og lukter, er smerte.

Alltid etter femmila, er det så vidt jeg klarer å spise. Jeg har alltid tenkt at det er rart. Man skulle trodd at alt kroppen ville ha var energi, så den kunne restitueres.

Jeg møtte en lege en gang som sa at det handlet om indre blødninger. At de kunne oppstå når man pushet seg selv så hardt over så lang tid.

Og da vil ikke kroppen ta imot næring.

Jeg kommer som regel inn på oppløpet med en liten gruppe konkurrenter. Kanskje to–tre stykker. Det er stort sett de samme navna, stjernene som bytter på å vinne gjennom en sesong. Men et par hundre meter bak oss, kommer det en klynge på kanskje ti–femten personer.

De fleste av dem har du aldri hørt om.

Men hvert år gjør de det samme som oss. De trener like mye. De drar bort på de samme samlingene. De ofrer familie og venner. De trener i høyden, de passer på kostholdet, de gjør alt etter boka. Hver dag, time ut og time inn. De gir alt. Og de er i fantastisk form. På fem mil er det kanskje bare seks sekunder som skiller dem fra oss.

GIR UT BOK: Petter Northug forteller sin historie i boka som kommer i butikkene torsdag. Faksimile: Pilar Forlag
GIR UT BOK: Petter Northug forteller sin historie i boka som kommer i butikkene torsdag. Faksimile: Pilar Forlag Vis mer

Men de seks sekundene betyr alt.

Mange kan være gode i 48 kilometer. Mange kan komme dit. Men når medaljene skal deles ut, er de tilbake på hotellet.De mottar ingen hyllest. De tjener dårligere. De ofrer like mye, men offeret blir ikke anerkjent. Og det er langt vanskeligere å forsvare det ovenfor deres nærmeste.

Seks sekunder.

På fem mil.

En av tingene som utgjør den lille forskjellen, er hvordan du takler smerte. Hva du gjør når den er på sitt mest intense. Når det gjør så vondt at du ikke klarer å høre. Når det gjør så vondt at du ikke klarer å skjønne hva du tenker.

Jeg vet ikke hva de andre gjør, men jeg vet hva jeg må gjøre.

Jeg må presse videre.

Når kroppen ikke lenger har noe å gi, så tar hodet over. De siste to kilometerne er det hodet som drar kroppen med seg.

Til jeg kommer til et punkt hvor jeg bryter igjennom smerten, hvor den forlater hodet og kroppen, og nærmest legger seg utenpå meg. Hvor den er så intens at jeg nesten ikke kjenner den lenger.

Det er da jeg rykker.

Gjengitt med tillatelse fra Pilar Forlag.