Dagbladet retestet Tom Idar Haugens blod:

Smøresjefen sluttet etter fluorsjokk

Tom Idar Haugen ble så skremt av blodprøvene han avla som profesjonell smører, at han sluttet tvert med fluorsmøring. Dagbladets blodprøver av ham tre år etter gjør ham optimistisk.

TOK NY TEST: Tidligere smøresjef for skiskytterne og kombinertløperne, Tom Idar Haugen, sluttet helt med fluorprodukter i 2016 etter høye fluornivåer i blodet. I høst lot han seg teste av legespesialist Bård I. Freberg på oppdrag fra Dagbladet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
TOK NY TEST: Tidligere smøresjef for skiskytterne og kombinertløperne, Tom Idar Haugen, sluttet helt med fluorprodukter i 2016 etter høye fluornivåer i blodet. I høst lot han seg teste av legespesialist Bård I. Freberg på oppdrag fra Dagbladet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert

SJUSJØEN (Dagbladet): Da Tom Idar Haugen brått sluttet som smøresjef for det norske skiskytterlandslaget etter VM i Oslo i 2016, var den offisielle grunnen, nær sagt som vanlig, at han «ønsket å prioritere familien og å bruke mer tid samme med barna».

Nå avslører han overfor Dagbladet hva den egentlige grunnen var:

- Jeg ga meg på grunn av prøveresultatene, sier Haugen til Dagbladet, og snakker om blodprøvene som ble tatt av ham mellom 2007 og 2010.

Prøvene ble tatt i forbindelse med Statens Arbeidsmiljøinstitutts (STAMI) store kartleggingen av profesjonelle skismørere, og legespesialist Bård I. Frebergs doktorgradsarbeid.

Haugen ble også testet av Freberg i 2015, uten at han ble beroliget av testresultatene da heller. Året etter ga han seg som skismører, og har ikke brukt fluorprodukter etter det.

Dagbladet testet Haugen igjen i november i år, nesten fire år etter at han ga seg med fluor.

Målt opp mot resultatene Haugen fikk i 2015, bekrefter Dagbladets målinger at halveringstida på disse stoffene i menneskekroppen er på rundt fire år, om man ikke eksponeres for mer fluor underveis.

- Jeg syns det er godt å få greie på at beskyttelsesutstyr hjelper. Før har man synsa, nå vet vi, sier Haugen til Dagbladet.

Ble skremt

Som skiskyttersmører var han en del av legespesialist Bård I. Frebergs doktorgradsarbeid om helserisikoene ved å være profesjonell skismører.

Haugen var en av smørerne som hadde høyest nivå av fluor i blodet i de tidlige testene.

- Det var det verste de noen gang hadde sett, fortalte de meg etter den første prøven, sier Haugen.

Resultatene skremte ham. Han var ikke av dem som hadde lagt mest fluor på skiene, og likevel var nivåene i blodet hans høye.

LEGEN: Bård Freberg, mangeårig landslagslege for skiskytterne, har tatt blodprøvene til Dagbladets undersøkelse av amatør-skismørere. Video: Bjørn Langsem og Christian Roth Christensen Vis mer

I 2010 sluttet han første gang som smører og begynte som lærer på Norges Toppidrettsgymnas i stedet.

Likevel lot han seg lokke tilbake til smørerlivet året etter. Han ble ansatt i Olympiatoppen som en del av glidprosjektet fram mot OL i Sotsji, samtidig som han ble smøresjef for kombinertgutta i Norges Skiforbund.

Så ble han ikke testet igjen før han ble med i et NRK-prosjekt våren 2015. Selv om nivåene var gått kraftig ned siden han sto daglig i smørebua som skiskyttersmører, var de fortsatt forhøyet.

- Beroligende var det ikke. Jeg reiste ikke fra møtet med legen med en god følelse, forteller han.

Fluorsjokk

Men han sluttet ikke. I stedet ble han smøresjef for de norske skiskytterne inn mot det prestisjetunge verdensmesterskapet i Oslo i 2016.

Norge ble nest beste nasjon med fire gull, to sølv og tre bronsemedaljer.

Tom Idar Haugen leverte gullskiene, men sa opp jobben tvert i 2016. Han hadde fått nok av helsebekymringene som fulgte med jobben som smører.

Som alle andre profesjonelle skismørere, hadde også Haugen fått sin dose med fluorsjokk. Oppkast, brekninger, feber, alt hørte med blant spontanreaksjonene Haugen og de andre smørerne hadde mens de var på jobb.

Problemet deres var at de før blodtestingen begynte ikke visste at det kom av smøringen. Noen beskyttet seg med masker, men de fleste så ikke viktigheten av det, forteller han.

- Hadde vi hatt kunnskap om dette før fluorsjokkene, så hadde vi nok slutta før også, sier Haugen.

- SPENNENDE: Smøresjef Stein Olav Snesrud synes det blir spennende å se hvordan fluorforbudet vil håndheves fra neste sesong. Video: Kristoffer Løkås. Reporter: Fredrik Stuve Vis mer

- Hvorfor slutta du ikke da du fikk påvist de høye nivåene i blodet ditt i 2010?

- Det er et veldig godt spørsmål. Det var helt nytt for oss, vi fikk presentert tallene og resultatene av STAMI-rapporten, men vi prata oss vekk fra det. At det sikkert var like ille å være snekker eller billakkerer. Vi kom vel fram til at enten måtte vi slutte, eller så kunne vi bli og legge press på forbundet om at de måtte gjøre noe med arbeidsforholdene.

Brukte vernemaske

Arbeidsforholdene for noen av de norske smørerne ble bedre etter at helsefaren ble påvist, men ikke for alle.

Da Tom Idar Haugen tok over som smøresjef for det norske kombinertlandslaget i 2011, sto de fortsatt i uventilerte smørebuer. Det gjorde de helt til Haugen gikk av som smøresjef i 2015.

Først høsten 2015 klarte kombinertlandslagssmørerne å få på plass en egen smørebuss.

At Haugens fluornivåer gikk ned mellom 2010 og 2015 tilskriver han økt bruk av vernemaske og beskyttelsesutstyr. Når han nå har halvert nivåene mellom 2015 og 2019 uten å ha rørt fluorprodukter, mener han informasjonen om at alle som smører beskytte seg mot dette, ikke kan overdrives.

Som Dagbladet tidligere har omtalt, står mange av de internasjonale smørerne i verdenscupsirkuset fortsatt i elendige smørebuer.

- Det er det som er litt leit oppi dette, for vi sitter på en gullskatt i Norge. Bortsett fra i de store nasjonene, står smørerne fortsatt i disse tette containerne. FIS og IBU (det internasjonale skiskytterforbundet, red.anm.) er helt på jordet, de vet ikke hvordan de skal angripe dette. De kutter ut fluor, men jeg mener det er å gå i helt feil retning. Hvis det ikke var juks i idretten før, så blir det det nå. Det fins ikke et produkt i verden som kan matche fluor.

Vil forby smørejern

Haugen mener det ville vært bedre å forby smørejernene. Da ville man samtidig blitt kvitt den farlige dampen, fra både fluorproduktene og eventuelle fluorfrie glidere.

- Det er uansett veldig viktig å bruke beskyttelsesutstyr. Helsa mi blir ofte tema på smørekursene som jeg holder, og jeg må si jeg er beroliget nå. Vi har testa alt fra bjørnefett til bilolje under skiene for å se hva som gir best glid, og så har vi synsa om helsa. Nå vet vi, og nå har vi i tillegg målt en som har smurt mye ski opp gjennom åra og har funnet ut av fluornivåene går ned etterhvert.

Da STAMI begynte å måle luftkvaliteten i smørebua han jobbet i for ti år siden, fikk han beskjed fra STAMI-folkene som målte, at de «ikke ville tatt med unga sine inn» der Haugen sto og smurte ski.

Etter Dagbladets blodtesting og kunnskapen han nå har, er Haugen mindre bekymret for framtidas skismørere.

- Hvis mine egne unger begynner å smøre ski er det greit for meg, så lenge de bruker heldekkende maske og unngår mest mulig damp. Mitt beste råd for alle som vil smøre ski er å bruke maske og minst mulig strykejern. Da unngår man å puste inn støv, og man lager heller ikke giftig damp.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer