Snakk om kalkun!

Tyrkia skulle være EMs dårligste vinnerlag. Nåja. Esten O. Sæther kommenterer.

DETTE så lenge ut som et tilfeldig tilbakefall i tidenes morsomste fotballmesterskap; kroaterne var best, men ikke så gode, tyrkerne orket ikke mer og fram mot deadline rundt i Europas mange avishus var det i hvert fall en og annen leken engelsk tittelsnekker som hygget seg med muligheten:

** Bye, bye, Turkey!

Men så var ikke dette laget EMs kalkun likevel. Derimot et flott, samlet mannskap med en kampvilje som overgår det meste som er vist på en fotballbane.

TYRKERNE hadde gjort det to ganger ganger på rad, men det var likevel knapt til å tro. En ting er å score på overtid i overtidstida; noe helt annet å gjøre det bare sekunder etter at motstanderne trodde at det var de som var kveldens siste heldige.

Da begynner det å bli et mønster i det å overprestere, og det er der vi skal ha stor respekt for dette laget presterer. Tyrkia spiller ikke stor fotball gjennom hele kamper, men de presser alltid det maksimale ut av det de kan .

Over tid kan det gi like bra resultater.

FORELØPIG har det i hvert fall gitt semifinale og ekstremt med selvtillit. Selve straffesparkkonkurransen var et tegn på det siste.

Egentlig var den rått parti; en gjeng kroatiske spillere som bare noen minutter før hadde mistet alt mot tyrkerne som fra akkurat samme tidspunkt må ha følt at de ikke var til å slå.

UTROLIG AVSLUTNING: - Det var trist å miste et par av turneringens flotteste spillere. Men det er så mange kvaliteter som er flott i denne sporten. Det gjør det lett å gratulere Tyrkia med semifinalen, skriver Esten O. Sæther. Foto: AP/SCANPIX
UTROLIG AVSLUTNING: - Det var trist å miste et par av turneringens flotteste spillere. Men det er så mange kvaliteter som er flott i denne sporten. Det gjør det lett å gratulere Tyrkia med semifinalen, skriver Esten O. Sæther. Foto: AP/SCANPIX Vis mer

Resultatet ble to kroatiske skudd plassert godt utenfor hver sin stolpe, og det av spillere som i nesten to timer hadde vist at de vanligvis målte fotballkunsten sin i millimeter. Tyrkerne derimot slo ballen ubesværet ned i hjørnene.

SELVSAGT måtte kvelden avsluttes med en redning av Rustü. Veterankeeperen som på 0 - 1 virkelig levde seg inn i kalkunrollen med en utflukt som burde sendt ham på en lang, lang sommerferie, var plutselig på rett plass igjen.

Av og til plukker fotballen sine vinnere som et lykkehjul, og nå var det Rustüs tur. Om ikke han hadde fortjent det etter den miserable utrusningen rett før slutt, har han sin del av æren uansett. I denne turneringen skulle den rutinerte Besiktas-keeperen være hjelpegutt for førstevalg Demirel, og det var en oppgave han har løst maksimalt. Foran hver eneste kamp har reserven Rustü Recber strålt under oppvarmingen og løftet lagkameratene med sitt smittende humør.

Da er han vel unt all flaksen.

DET er forresten Tyskland også som slapp en krampaktig revansjekamp mot Kroatia i semifinalen, og i stedet fikk et Tyrkia med fire utestengte spillere og en skadet Emre.

Den oppgaven kan virke lett, men så var det med evnen til å skille mellom en kalkun og et hardtarbeidende, stolt fotballandslag. Det slet vi selv med da Norge ble slått ut av EM-kvaliken av dette mannskapet. Mange skjønte ikke hvordan trener Terim har klart å få de utpregete tyrkiske individualistene til å ta ut alt for hverandre.

DET SKJØNNER neppe kroatene i dag heller. Et slikt nederlag er egentlig mer enn stolte fotballhjerter kan bære, og det var trist å miste et par av turneringens flotteste spillere.

Men det er så mange kvaliteter som er flott i denne sporten.

Snakk om kalkun!

Det gjør det lett å gratulere Tyrkia med semifinalen.