Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Vektproblemer i toppidretten

Snakker fortsatt sant

Ingvild Flugstad Østberg er på nytt akkurat så åpen om helsa si som hun skal være.

SKADE: En hælskade gjør at Ingvild Flugstad Østberg må avslutte sesongen med umiddelbar virkning. Vis mer

DET ble en utøver på krykker som leverte det viktigste norske resultatet i årets langrennsesong. Ingvild Flugstad Østbergs prestasjon på pressekonferansen i Holmenkollen sist helg forsvant i en blanding av virusfrykt og skremmende klimaendring i nasjonalhelligdommen, men har kraft til å bli stående. Fordi Ingvild igjen snakker ærlig:

- Den idretten jeg driver med er krevende, sa hun, og forklarte det lille bruddet i hælen og behovet for krykkene akkurat så åpent som den startnekten hun begynte denne vinteren med:

- Enkelte ganger er det vanskelig å finne den gode balansen mellom trening og energitilgjengelighet. Det å finne ut av det på en god måte, fortsatte hun og trakk den bokstavelig talt skjøre linja fra de langvarige problemene før startnekten sist høst til den ødelagte hælen.

DEN forbindelsen er jo ikke medisinsk åpenbar. Den ekstreme treningsbelastningen til skistjernene medfører i seg selv risiko. I arbeidet for å bli en topp distanseløper har Ingvild de siste par årene løpt mer enn noen gang. Snømangelen rundt Oslo denne vinteren har i tillegg gitt mange ekstra økter på beina. Til sammen resulterte det i en vedvarende sliten hæl som altså fikk seg en ekstra smell forleden.

KAOTISK: Heidi Weng endte på en skuffende 17. plass på 3-mila i Holmenkollen, men hele løpet ble nesten spolert av ivrige tilskuere. Reporter/video: Øyvind Godø / Kristoffer Løkås. Video: NRK Vis mer

Når vi i mediene jager stjernenes bekjennelser om sykdommer som kan følge med toppidrettenes mange krav, forsvinner lett slike nyansene. Utfordringen rundt lavest mulig vekt i de hardeste utholdenhetsøvelsene, er i utgangspunktet sammensatt. De høyst personlige sakene er gjerne ulike fra løper til løper.

Slik blir også kravene våre om maksimal åpenhet, i blant en utopi. Idrettsheltene vet ikke årsakene helt selv heller.

Men de vet som Ingvild Flugstad Østberg, nok til likevel å løfte fram de helseproblemene som følger med slik satsing..

DET var dette som første gang skjedde rett før åpningsrennet på Beitostølen i november. Da ble åpenheten hennes feiltolket og misforstått.

Den skuffende reaksjonen er medienes problem fordi vi ofte uten nok kunnskap kommer med lettvint systemkritikk. Men den feilen gjør såvisst ikke sportens egen utfordring mindre:

  • Denne vinteren har vist at ernærings -og vektproblemene omfatter nesten alle de internasjonale toppløperne i kvinneklassen med flere startnekt og mulige følgeskader på de største stjernene.

Dette har skjedd samtidig som enkelte av de beste mannlige løperne har opplevd på kroppen vilke helseutfordringer som naturlig kommer med lav vekt og mindre motstandskaft.

DER noen kilo vekk kan gi rask suksess i utholdenhetsidrettene, har bevisstheten økt om at for rask slanking i seg selv endrer fysiologien. Det følger en ubalanse som over tid også kan gi et dårligere sportslig resultat.

Derfor ble det en røff intern debatt i Skiforbundet om det var klokt av elitegutta å være så åpne om hvordan de brukte en siste tuning av vekt til å spisse formen. Opp gjennom historien har topp fysiske prestasjoner nesten alltid blitt forberedt på den måten, men i kroppshysteriets tidsalder gjelder det å stokke signalordene.

EKSTREM idrett balanserer i sitt vesen på kanten. Det kan gi riktig stygge utslag med misbruk av utøverne, men hos oss er ikke stjernene mest utsatt. I årevis har jeg fulgt norsk elitelangrenn og sett hvordan voksne, kloke ledere som for eksempel den erfarne juniortreneren Brit Baldishorn jobber for å spre kunnskap nettopp om vektproblematikk og overtrening til hele sporten. Internasjonalt er Norge et forbilde her.

Ingvild Flugstad Østbergs personlige historie denne vinteren er jo fortellingen om et system som fungerer. På samme vis som Frida Karlssons raske vei fra startnekt til suksess, speiler den like sunne tenkningen i svensk toppidrett.

De beste blir tatt vare på, og er som Ingvild takknemlig for det.

I hvert fall når denne omtanken og oppfølgingen til slutt virker.

DEN store helseutfordringen er utenfor landslagene. Dette selv om norsk langrenn med sitt stadig økende krav om helseattest, er kommet ganske langt i internkontrollen. Nå omfatter denne ordningen over fire hundre skiløpere.

I de lokale og regionale treningsmiljøene og på skigymnasene, er likevel ikke kartleggingen av enkeltutøvernes helse like presis. Der er det ofte ikke mulig å se forskjellen på noen hundre grams fininstilling av kroppsvekt før en avgjørende konkurranse og vrangbildet av egen vekt.

Ikke minst fordi dette angår hver enkelt utøver som også naturlig nok sitter med fortrolige helseopplysninger. Det er bare det medisinske apparatet som kjenner situasjonen. De nærmeste trenere og ledere blir ikke koblet inn med mindre utøverne selv sørger for det.

DA kan stjernene egne historier hjelpe. Enten hensynsløst ærlig som Vibeke Skofteruds bekjennelser så ofte var eller nært og rørende som Jessica Diggins fortelling til NRK nylig. Men også bare en enkel, liketil framstilling av det som lett kan bli vondt når du driver med toppidrett. Altså som Ingvild Flugstad Østberg fortalte fra sitt toppidrettsliv oppe på Holmenkollen sist fredag:

- Det er krevende for meg å få regnskapet med energi ut og energi inn til å gå opp. Sånt er ikke nødvendigvis noe sykelig eller feil. Det er beintøft når du skal pushe grenser, sa hun.

Nå har Ingvild igjen dyttet disse grensene så det blir mer plass for ærlighet, omtanke og alt det fine som gjør idrettshverdagen bedre for alle.

Bare fordi hun fortsatt snakker sant.

Hele Norges coronakart