DA HAN DÆLJET inn sin 17. scoring for sesongen smilte England-manager Roy Hodgson lurt og tenkte kanskje "that's my lad". Da scoring nummer 18 ga 2-0 mot Liverpool var han hele verdens Jamie Vardy. For det er ikke mulig å ikke like det som skjer under Claudio Ranieris ledelse på King Power Stadium, det er bare magisk.
Når en av de minste i klassen utfordrer alle de store på en gang sier det seg selv hvor sympatien faller.
MEN LILLE LEICESTER, som for hvert eneste poeng de vinner får stadig mer å tape, lar seg ikke rokke. De bryr seg ikke om hva som er i ferd med å bygger seg opp foran dem. De bare kjører på. Som om forventningspress er et stimuli og ikke en frykt. Og 14 kamper fra trofeeutdelingen en gang i mai holder de grepet om Premier League.
Det er ikke bare makeløst.
Det er det beste som kunne skje denne merkelige sesongen.
FEM LAG ER innenfor ti poeng når det er 42 igjen å spille om. Jeg sitter med en følelse av at åtte og en halv av ti eksperter vil si Manchester City som ligavinner om du spør dem. A) Fordi City har den største, beste og bredeste stallen, B) fordi Leicester ikke har det, og C) fordi Arsenal har det meste ut over det som skal til, evnen til å vinne når de må. Mens Tottenham inntil videre, selv om de akkurat nå er foran Arsenal, vil fly under radaren noen uker til, nettopp fordi de er Tottenham.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger