FORTSETTER Å IMPONERE: Leicester-spillerne Danny Simpson og Jamie Vardy kan juble over nok en storskalp etter seieren over Liverpool. Foto: Reuters / Darren Staples / NTB Scanpix
FORTSETTER Å IMPONERE: Leicester-spillerne Danny Simpson og Jamie Vardy kan juble over nok en storskalp etter seieren over Liverpool. Foto: Reuters / Darren Staples / NTB ScanpixVis mer

Snart er det bare Manchester City igjen til å klå Claudio Ranieri og Leicester

To ganger Jamie Vardy gjør at alle fortsetter å jage sensasjonslaget Leicester. Det er ikke til å tro, men kan fort være sannheten resten av sesongen.

DA HAN DÆLJET inn sin 17. scoring for sesongen smilte England-manager Roy Hodgson lurt og tenkte kanskje "that's my lad". Da scoring nummer 18 ga 2-0 mot Liverpool var han hele verdens Jamie Vardy. For det er ikke mulig å ikke like det som skjer under Claudio Ranieris ledelse på King Power Stadium, det er bare magisk.

Når en av de minste i klassen utfordrer alle de store på en gang sier det seg selv hvor sympatien faller.

MEN LILLE LEICESTER, som for hvert eneste poeng de vinner får stadig mer å tape, lar seg ikke rokke. De bryr seg ikke om hva som er i ferd med å bygger seg opp foran dem. De bare kjører på. Som om forventningspress er et stimuli og ikke en frykt. Og 14 kamper fra trofeeutdelingen en gang i mai holder de grepet om Premier League.

Det er ikke bare makeløst.

Det er det beste som kunne skje denne merkelige sesongen.

FEM LAG ER innenfor ti poeng når det er 42 igjen å spille om. Jeg sitter med en følelse av at åtte og en halv av ti eksperter vil si Manchester City som ligavinner om du spør dem. A) Fordi City har den største, beste og bredeste stallen, B) fordi Leicester ikke har det, og C) fordi Arsenal har det meste ut over det som skal til, evnen til å vinne når de må. Mens Tottenham inntil videre, selv om de akkurat nå er foran Arsenal, vil fly under radaren noen uker til, nettopp fordi de er Tottenham.

Og Manchester United, vel, det er håpløst.

DET ER MANGE velbegrunnede årsaker til at Louis van Gaal og Manchester United har vært den mest utskjelte kombinasjonen i Premier League så langt denne sesongen. En av dem er hjemmekampene på Old Trafford. Som i sum har vært en skam for en klubb av Manchester Uniteds størrelse og format.

Mens førsteomgangene i disse utskjelte matchene har vært enda verre.

TO MÅL PÅ 11 førsteomganger i Premier League var Manchester Uniteds begredelige uttelling før Stoke kom til Old Trafford. Da Anthony Martial doblet Jesse Lingards 1-0 gjennom å foredle en Wayne Rooney-pasning til en bøyd juvel i det lange hjørnet, hadde hjemmelaget doblet en halv sesongs hjelpeløshet på i underkant av 24 minutter. Jeg sier ikke at Manchester United plutselig har knekt koden med denne lille oppturen, til det har alle sesongens oppturer så langt blitt etterfulgt av nye nedturer, men det er ting som kan tyde på at noe er på gang.

De har i hvert fall ikke latt seg knekke til å miste motet å gi opp.

TOTTENHAM ER OGSÅ der, likevel uten de samme forventningene som alltid følger Manchester United. Det kreves ikke at Tottenham skal være der de er per dato. Man lever bare så veldig mye bedre når de leverer og er der. Og med sensasjonelle Dele Alli - den beste og vakreste av alle gode spillere med vakre prestasjoner denne sesongen, i tillegg til Harry Kane som etter hvert har begynt å spe på når det trengs - har Tottenham fått stadig større appetitt.

Mange vil også si troverdighet

DET KAN HENDE Tottenham blir borte på veien hjem. Det er typisk dem å bli det. Kan hende Arsenal kan skremme de to frontrunnerne også. Men Manchester City går ingen steder, de kommer til å være der "neck to neck" med Leicester.

Og jeg tror det er der dramaet ligger.