TIDENES BESTE:  Det norske ishockeylandslaget har aldri vært bedre. Det må hjemmepublikummet snart få se på en stor TV-kanal. FOTO: Pontus Lundahl / NTB scanpix.
TIDENES BESTE: Det norske ishockeylandslaget har aldri vært bedre. Det må hjemmepublikummet snart få se på en stor TV-kanal. FOTO: Pontus Lundahl / NTB scanpix.Vis mer

Snart sporten vår nå

Mesterskap for mesterskap nærmer norsk ishockey seg et nytt nivå.

DET er blitt ganske rituelt å hylle trener Roy Johansen og de norske hockeygutta på denne tida av året. Der vårens vakreste eventyr i norsk idrett en gang var Holmenkollstafetten, hjelper det ikke at den konkurransen er både mer populær og flottere enn noen gang:

•• For nå er det på isen det virkelige eventyret er i ferd med å skje.

Der er Norge i ferd med å bli en av de jevne toppnasjonene før det norske idrettspublikummet har skjønt hva som egentlig har skjedd.

FOR om 12 - 4 seieren over Tyskland i en kamp om kvartfinaleplass i VM i seg selv er fantastisk, kommer ikke selve kvartfinalen som noen overraskelse. Det norske ishockeylaget dro til denne turneringen rangert som nummer 9 i verden og reiser sannsynligvis derfra et hakk eller to høyere opp på lista.

I denne sporten er rankinglista ganske så sementert rundt de seks store; Russland, Finland, Sverige, Canada, Tsjekkia og USA, mens Norge under Roy Johansens tydelige ledelse har krabbet seg opp til den gruppa som vekselsvis får lov til å være med på moroa mot slutten av VM -og OL-turneringene.

Rent tallmessig er dette en svært konsentrert internasjonal sport. Det er bare 48 nasjoner med totalt, og snaut 20 av dem driver et landslag på alvor. Styrken ligger i det betydelige nordamerikanske markedet som har gitt publikumsinteressse og TV-inntekter som gjør at ishockey likevel regnes blant de betydelige lagidrettene. Det til og med uten å klare og samle de beste spillerne til verdensmesterskapet sitt. For her er jo den nordamerikanske klubbhockeyen rangert foran VM.

DETTE styrkeforholdet har såvisst ikke vært det samme i den lille norske hockeyen. Riktignok er sporten en av de få lagidrettene våre som nå øker i popularitet, men selve landslaget har i årevis vært basert på utenlandsproffer. Nettopp det gjør selve VM-opplevelsen så viktig, og behovet for å komme inn på en hovedkanal så stort.

Denne hockeybragden fra storstua Globen i Stockholm ble sendt på nisjekanalen Max. Ikke et vondt ord hverken om kommentatorer eller studiooppfølging der; alt dette fulgte greit nivået på isen. Problemet er at ingen norsk idrett blir til nasjonalsport uten å gå veien om NRK eller TV2.

Det skyldes den systematiske promoteringen inn til et bredt publikum som disse to kanalene tradisjonelt har vært alene om. Nå kunne ingen vært forberedt på de ville sifrene fra dette oppgjøret, men ellers har hockeygutta i over en uke steg for steg vist hvilket nivå de har utviklet seg til. Først ved to resultatmessig jevne kamper mot Sverige og Russland, så med  poenget mot Tsjekkia før seiersrekken startet med langt mer overkommelige Italia og Latvia.

I EN NASJONALIDRETT ville denne oppvisningen mot Tyskland fått folk ut på gatene i vårkulda. Rent sportslig var det mer enn nok grunn til det. For i internasjonal hockey er disse sifrene i seg selv utrolige.

Da er det på tide for de største TV-selskapene å prøve seg. Det som ikke lyktes før, ser ut til å være innen rekkevidde nå. Takket være  et årelangt systematisk treningsarbeid, en jevn proffeksport østover og stadig litt sterkere norske klubber, nærmer norsk hockey seg de viktigste idrettene våre. Med Tønsberg i eliteserien er enda et fylke snart vunnet, og fortsetter utbyggingen av ishaller i nord etter Narvik og Tromsø får sporten et helt nytt innsig av talenter.

Alt dette fortjener så fort som mulig et større publikum.