Snart teller poengene mest

Trenerlivet er like vrient selv for de aller snilleste guttene.

MYE Å LEVERE:  Har Ole Gunnar Solskjær kraft til å gjøre Molde til Norges beste klubb? FOTO: Håkon Eikesdal
MYE Å LEVERE: Har Ole Gunnar Solskjær kraft til å gjøre Molde til Norges beste klubb? FOTO: Håkon EikesdalVis mer

DET er lett å unne Ole Gunnar Solskjær alt godt som manager i Molde. Han er blant de aller snilleste i den første norske store proffgenerasjonen. Trygge verdier, passe forsiktig framferd og raust hjelpearbeid på CV'en. Få har kommet ut av den nyrike norske Englands-gjengen fra fotballeventyret på 1990-tallet like plettfri som ham, og ingen andre av de mange som vokste seg store på Drillos dengang ble slått til ridder av 1.klasse av St.Olavs orden for måten de forvaltet medgangen på.

I tillegg er han tidenes mest kjente norske spiller. Ingen nordmann har hatt et større navn internasjonalt det siste tiåret. Ole Gunnar Solskjærs mirakelmål på overtid i Champions League-finalen 1999 kom samtidig med den første bølgen av fotball som den dominerende globale idretten.

Det er derfor praten om Solskjær kan gå like lett og vennlig på en bar i Bangkok, en kafe i Bamako eller på sportspuben 1911 i Molde. En hel fotballverden er blitt glad i målscoreren Ole Gunnar.

AKKURAT den kjærligheten forsvinner neppe om Solskjær ikke klarer å innfri alle de forventningene som nå tårner seg opp rundt norsk klubbfotballs mest omtalte nykommer. For United-venner og folk flest er greit å se forskjell på Ole Gunnars smått mirakeløse evne til å plassere foten på rett sted til rett tid i målgården og lederferdighetene hans på sidelinja. Den virkelige utfordringen ligger på hjemmebane.

For det er først når Molde-tilhengerne skal summere gullsjansene som kommer med Ole Gunnars hjemkomst, klubbens 100 års fering og alle de mer eller mindre mulige Røkke-millionene, at dette kan gå riktig galt.

Ikke minst i en by som har gjort Rosenborg-hatet sitt til noe mer enn en ekkel  subkultur.

DET å ta igjen RBK har vært det store, mislykkete prosjektet i norsk klubbfotball. Sett i etterkant av den økonomiske boomen som begynte med alle TV-pengene fra 2004, har de tyngste utfordrerne gått feil vei fordi det eneste våpenet mot trønderne tilsynelatende har vært å gi like høye lønninger til spillerne. Først med snuoperasjonen i Vålerenga i vinter har det kommet en spillestil som i seg selv utfordrer det egentlige grunnlaget for at Trondheim har etablert seg som landets suverent beste fotballby.

Sånn blir det for naivt å tro at enda en raus Røkke-gave til hjembyen forrykker maktforholdet i norsk klubbfotball. Avstanden opp til RBK minskes bare dersom den forsterkete økonomien støtter oppunder en ny vinnende fotballtenkning.

Og her kommer altså treneren Ole Gunnar Solskjær inn med en fotballfilosofi og en gjennomføringskraft som svært få vet noe særlig om.

FOR hvordan er egentlig Solskjær som trener utenfor et velfungerende United-system der hans rolle mer har vært å levere etter andres planlegging?

Det er han sannsynligvis svært spent på selv.

Bare det viser skjørheten i  denne Molde-satsingen. Deretter kan du plusse på minussiden med et troløst hjemmepublikum, gavmilde Røkkes tidvise iver til å sjefe selv, en vinglete sportslig linje hos klubbledelsen og alle småbyens store og små sosiale utfordringer til å huse et virkelig topplag.

For i Molde vet alle hvem som snek seg forbi seg hvilke køer på utestedene og hvem som syntes kveldene ble så stille at det måtte noen ekstra damer til for å gjøre byen levelig for potente fotballkarer.

SÅNN starter fortsatt Molde med småby-tillegg i tetkampen mot Brann, RBK, Stabæk, Viking og Vålerenga, men på sitt beste har klubben også vist at den mestrer det. En gang var klubbens talentjobbing ranket som landets beste, den henter fortsatt unggutter fra Norges stabilt rikeste fotballdistrikt og laget har utviklet noen av Norges mest suksessrike spillere og trenere. I tillegg er økonomien godt bundet opp til en sann klubbvenn. Til sammen er det like gode argumenter for at Ole Gunnar Solskjær skal lykkes i denne jobben.

I så fall hadde det vært fint. Mer enn på lenge trenger de norske klubbene skikkelighet, struktur og langsiktighet for å bygge opp igjen forholdet til folk flest. Den nye Molde-treneren kan krysse av for alle de tre punktene.

Det er i det minste en god start før poengene begynner å forme resten av historien.