Snøblind på Lerkendal

Norsk fotball på vinterføre er heldigvis ingen vinnerkombinasjon.

FOR ANDRE gang i november var det bygget opp store forventninger til hvilken hjelp vi skulle få av vinterværet, men igjen var værmeldingen til ingen nytte.

Der Tyrkia var en klasse bedre enn landslaget på Ullevaal forleden, var Chelsea et skoletrinn eller tre foran Rosenborg på Lerkendal. Det første var en lei overraskelse, mens det siste rent poengmessig nesten var som forventet.

Men det går an å lære av det likevel.

PÅ FORHÅND var det mange nok som hadde sett seg snøblinde på vinterforholdene på Lerkendal. Steffen Iversen for eksempel:

- For oss er det en fordel at Chelsea-stjernene spiller, for jeg tror ikke de gidder å gi alt i dette været, sa han til RBKs hjemmeside for noen dager siden da langtidsvarselet pekte mot lokalt snøfall og kanskje et heldig hjemmepoeng i denne Champions League-kampen.

Nå hender det at Steffen hygger seg med å si litt forskjellig før kampene sine. Seinest i Valencia der RBK-spissen spådde trøndersuksess før han selv gikk ut og fikset bragden.

Da varslet han imidlertid ikke været. Fotball på dette nivået har sjelden noe med det å gjøre.

FOR AKKURAT som landslaget rotet bort EM-mulighetene på grunn av det litt for slappe duellspillet på Ullevaal, kom RBK på hæla fra start mot Chelsea fordi enkelte ikke løp nok.

SNØBLINDE PÅ VINTERFORHOLD: Men værmeldingen var til liten hjelp mot Chelsea-spillerne. Her Didier Konan Ya mot Juliano Belletti. Foto: Daniel Sannum Lauten /AFP/ Scanpix
SNØBLINDE PÅ VINTERFORHOLD: Men værmeldingen var til liten hjelp mot Chelsea-spillerne. Her Didier Konan Ya mot Juliano Belletti. Foto: Daniel Sannum Lauten /AFP/ Scanpix Vis mer

Før pause måtte det vært plassert ut en hær med snømenn for å fylle opp hullene på hjemmelagets midtbane, og denne gangen var ikke problemet at det manglet snø. Det manglet mye mer evne og vilje.

De fleste lag stopper mot Chelsea akkurat på den måten. Langt på vei er det greit nok. Dette storlaget har langt mer enn de dyreste spillerne. Det finnes knapt et topplag med bedre defensiv skolering og kollektive holdninger enn denne London-klubben, og da betyr været ingen ting.

DET GJØR det ikke for RBK heller. Selv med de norske toppklubbenes litt mer begrensete ressurser, har fotballen vår for lengst passert den tida da det gav noen mening å håpe på dårlige baneforhold.

Egentlig er de beste klubbene bra forspent både med trenings –og matchbaner, og har spillere med individuelle ferdigheter som ikke trenger snøhauger eller annet humpete underlag for å vinne fotballkamper. Sånn tenkning hører en annen tid til.

DET GJØR kanskje også realismen i at Rosenborg nå skal komme seg til neste nivå i Champions League. Det å klare uavgjort mot FC Schalke i Gelsenkirchen er en formidabel sportslig utfordring.

Sist gang RBK var i en slik posisjon, løste laget oppgaven ved å ta store sjanser med eget offensivt spill. Den satsingen førte til en sensasjonell borteseier mot Valencia, men også til et rekordtap hjemme mot Chelsea. Med fire mot fem på midtbanen og ujevn defensiv jobbing på venstresida, ble RBK fraløpt på midten helt fra start.

SELVSAGT forteller de to helt forskjellige kamputviklingene om nivåforskjell hos motstanderne, men også om sårbarheten i Rosenborgs kollektive forsvarsspill. Sånt løser seg ikke på to uker fram til FC Schalke-kampen. RBK leverte tidenes beste norske klubbkamp for tre uker siden i Spania, men har så visst ikke framstått som tidenes beste norske klubblag. Der stiller trønderne selv med flere årganger med atskillig jevnere kvalitet.

I tillegg reiser den sportslige ledelsen til Tyskland med en vrien taktisk utfordring:

Snøblind på Lerkendal

• •  Tør de virkelig prøve den offensive varianten som ga dobbelt suksess mot Valencia, men total fiasko mot Chelsea?

Det gjorde RBK ikke i forrige kamp mot tyskerne. Da valgte eks-trener Knut Tørum en svært forsiktig tilnærming, la laget dypt og fikk ingen ting ut av forsvarstenkningen. Trønderne skapte knapt en scoringssjanse i hjemmekampen sin mot Schalke og slapp inn to mål.

DET HOLDER ikke i Tyskland, men etter en sånn kveld er det uansett lite å ta med seg som hjelper videre i Champions League. Dette minnet bare om en trøblete sesong, og slike minner er det i hvert fall ingen grunn til å drasse med seg inn i sesongens siste kamp.

Da er det bare å ta med at Per Ciljan Skjelbred på en middels kveld med en elendig mage, fortsatt har kvalitet nok til å matche noe av det beste i europeisk klubbfotball.

Det varsler en norsk storspiller, men har ellers ingen ting med langtidsvarsler å gjøre.

Skjelbred er god allerede nå og slapp heldigvis å få ødelagt kvelden av snøvær.

Resten av oss får gni vekk snøblindheten og trøste oss med at avslutningskampen mot FC Schalke tross alt spilles innendørs.