Snowboard-bråk som fortjent

Det måtte komme. Og kom. Uro rundt snowboarderne i den olympiske leir. «Brudd på spillereglene », er kommentaren fra Olympiatoppens sjef Bjørge Stensbøl - og glemmer et øyeblikk at han og de olympiske venner sjøl har bedt om «bråket».

Og enda verre:

«Bråket» er tauet inn med tvang. Og «bråket« vil fortsette. En trøst må være:

12. februar er «bråket» historie. Da er halfpipe-finalene ferdig _ og «bråket» forsvinner.

Antagelig for godt.

Den aller beste, Terje Håkonsen, ville ikke delta _ og Daniel Franck ryster allerede etablert olympisk folkeskikk. Begge støttes så å si av alle med snowboardet bundet til beina.

Hvorfor i all verden skjer dette?

Er det snakk om dårlig oppførsel? Eier ikke disse typene skam? Skjønner de ikke at det er Norge som skal representeres? Hvorfor aksepterer ikke disse utøverne de olympiske spilleregler?

Kanskje skal spørsmålet rett og slett snus på hodet: Hvorfor aksepteres ikke snowboarderne?

Norsk idrett, med en uttalt målsetting om å igjen la leken dominere skibakkene og løkkene rundt om i landet, kan ikke akseptere snowboarderne.

For første gang på mange år er ungene tilbake i skibakkene for fullt.

For første gang gjør de noe ingen foreldre kan bedre enn dem. For første gang får de være i fred i leken.

Regelverket for hva som er galt og hva som er riktig finnes ikke. Heldigvis.

Fra kneikene, der ungene fikk være i fred med det de likte best, kommer Terje Håkonsen og Daniel Franck.

Heller ikke seinere har idrettsledere og forståsegpåere i Norge vært til stede i bakkene når Daniel Franck og andre snowboardere i dag konkurrerer.

  •  Det virker rart for etablerte sportsinteresserte i Norge når Terje Håkonsen kjører halfpipen etter sin egen stil _ helt uavhengig hva dommerne må mene. At han er opptatt av å «dra på» for å komme høyt istedenfor å lage seg sitt eget «safe» program med innøvde triks.
  •  Det kan virke rart når han står fram og sier «djup snø er viktigere enn OL».
  •  Og det kan virke rart når han i dag surfer på høye stillehavsbølger mens andre forbereder seg til OL for Norge i Japan.

Terje Håkonsen har reist verden rundt siden han var 16 år gammel. Og fått være i fred. Ingen norske skiledere har mast om hva han skal og ikke skal gjøre.

Håkonsen, Franck og alle andre snowboardere har levd sitt liv, utviklet sin stil, stått opp når de ville og lagt seg når de ville.

Ingen har stått over disse med regelverk (les: Olympiatoppen).

Stort salg av snowboard, store penger i klær, snøbriller og alt annet tilbehør sørget for en plass for snowboard i OL.

Med på kjøpet følger selvfølgelig en plass i rekka bak Bjørn Dæhlie og krav om at alle skal gå i takt.

Slik blir det lett bråk av.

At Daniel Franck ikke stilte til pressekonferanse i Nagano, har sjølsagt med folkeskikk å gjøre og kan ikke forsvares med at han har brett under beina.

Likevel er det nok ikke her skoen trykker. Det kan veldig fort bli mer «bråk» _ og det som fortjent når en ikke kjenner dama som bys opp til dans.

<B>IRRITERER:</B> Daniel Franck ryster allerede etablert olympisk folkeskikk.