BESTEMMER SELV:  Så lenge Magnus Wolff Eikrem og Molde fortsetter å styre kampene kommer serien til å ende riktig bra for dem.. FOTO: Svein Ove Ekornesvåg / Scanpix.
BESTEMMER SELV: Så lenge Magnus Wolff Eikrem og Molde fortsetter å styre kampene kommer serien til å ende riktig bra for dem.. FOTO: Svein Ove Ekornesvåg / Scanpix.Vis mer

Snublet på riktig vei

Nå er angrepsviljen på riktig nivå i norsk toppfotball.

MAGNUS WOLFF EIKREM tittet litt forsiktig i retning OLe Gunnar Solskjær under TV2-intervjuet etter Brann-kampen, men risikerte neppe så mye da han forklarte hvordan 2 - 0 ledelsen forsvant på hjemmebane seint i går kveld:

_Vi ble vel litt for offensive, foreslo trenerens yndling, og hadde muligens rett for anledningen.

Men for å få norsk toppfotball bedre, er det bare å angripe videre.

DET var derfor den store kampforvandlingen på Aker Stadion ikke skal bli noe stort tema; bortsett fra i Bergen som har fått en herlig fotballgjeng som aldri gir seg. Serielederens ujevnhet har vært synlig gjennom hele sesongen. Den skyldes mest naturlige svingninger i et middels mannskap som ofte presterer litt over nivå, men også at Molde under Ole Gunnar Solskjær evner å se at klubben først og fremst er i utvikling.

Muligens kan det knipe på den forståelsen utover høsten i en fotballby der tilhengerne har lært seg at favorittlaget aldri strekker helt til i den norske toppserien. Da er det lett å ville forsvare tabellposisjonen i stedet for å angripe i hver av de åtte siste kampene.

Men nettopp i viljen til å styre spillet ligger både muligheten til Moldes første seriegull og sjansene for å gjøre norsk klubbfotball bedre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET SISTE er kanskje ikke det som bekymrer Molde-fansen mest i ukene framover, men det er til å tenke på for resten av oss:

•• Det høye antall scoringer pr. kamp i Tippeligaen (foreløpig 3,13) er ikke noe svakhetstegn for norsk klubbfotball, men mer et hint om  mulighetene til å snu en negativ resultatutvikling.

For å prestere godt internasjonalt er de ulike toppklubbene nødt til å skaffe seg et angrepsspill som fungerer uansett arena. Det holder ikke å forsvare seg til triumfer selv om det er nok av individuelle ferdigheter å forbedre også i den delen av spillet. Evnen til selv å skape noe med ballen forblir viktigst.

EGENTLIG er det den forståelsen som ligger til grunn for hele denne gode Molde-sesongen. Under Ole Gunnar Solskjær er de generelle pasningsferdighetene blitt utviklet.

En slik framgang henger ikke sammen med den endeløse debatten om hvordan disse ferdighetene skal utnyttes. Poenget er å ha ballkontroll til å gjennomføre ulike taktiske valg, og der er et ellers ujevnt Molde-mannskap kommet bra i gang.

HELDIGVIS har serielederen også følge på veien. Denne runden reduserte Tromsø avstanden med to poeng fordi laget våget å stå høyere og angripe mer også på utebane.

I beste fall blir andreomgangen mot Stabæk på Telenor Arena et vendepunkt. Med flere unge spillere med sterke offensive en-mot-en ferdigheter, har Per-Mathias Høgmo mye å spille på ved å tørre mer. For en trener som er kjent for å strukturere laget sitt tettere enn de fleste, er det godt å se egne muligheter også i det å ta større sjanser.

For internasjonalt sett har klubbfotballen vår ikke så mye å miste.

I BESTE FALL ligger framgangen nettopp i det å strukturere et angrepsspill basert på høyere individuelle ferdigheter. Historisk sett er det jo bare denne veien som har ført fram til Europa. Rosenborg ble enestående gode fordi laget lenge hadde et egenutviklet offensivt spill:

•• På klubbnivå har norsk fotball aldri forsvart seg til noe som helst.

Da er det kanskje like greit at de seks øverste plassene på Tippeligaene er besatt av lag som alle angriper bedre enn de forsvarer seg. Det er i hvert fall et utgangspunkt for å holde følge med Molde på en riktig vei for norsk klubbfotball.