SCORA IGJEN: Deshorn Brown har fått det til å funke denne sesongen, og satte et nytt mål i kveldens kamp mot Sarpsborg08. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
SCORA IGJEN: Deshorn Brown har fått det til å funke denne sesongen, og satte et nytt mål i kveldens kamp mot Sarpsborg08. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Snuoperasjonen er i gang

Vålerenga har begynt klatringen på tabellen. Begynner de å tro på det kan det gå fort.

ULLEVAAL (Dagbladet): - Det er feil alt det gnålet som har vært, at vi ikke har noe planlagt spill. Det så du i denne kampen, og det har du sett før. Men det handler om å score mål og i dag fikk vi det første på en corner.

- Det var for øvrig på tide, sier Vålerenga-trener Kjetil Rekdal.

LETTET? JA, VELDIG. Men også litt irritert fordi han mener Vålerengas resultater har gjort enkelte meningsbærere blinde i kritikken av lagets spill. For det verste du kan gjøre mot Kjetil Rekdal er å påstå at han ikke har en plan for det han driver med.

Det er det samme som å si at han ikke kan sin fotball.

VÅLERENGA ER ET spillende lag, de ønsker å ha ballen mest mulig. Og med ballen i laget er målet å bearbeide motstanderen og vinne til slutt. Akkurat slik Sarpsborg ble mørbanket og slått.

- Det blir lettere når du scorer og i dag scoret vi endelig på en dødball (corner, 1-0, Enar Jääger), sier Rekdal.

Og for ordens skyld — 2—0 kom på en glitrende kontring som startet i eget straffefelt (Sander Berge til Daniel Fredheim Holm til Deshorn Brown og mål).

MEN I FASEN SOM handler om å bearbeide motstanderen er det ingen norske lag som spiller oftere bakover enn Vålerenga. Det har litt med trygghet å gjøre — der Vålerenga har vært på tabellen siden seriestart handler veldig mye om sikkerhet først.

Men det skyldes også manglende alternativer framover i banen. For det er jo ikke sånn at en strålende ballspiller som Ghayas Zahid ønsker å spille seg inn i motstandertrafikk når han henter ballen dypt og snur nesa i offensiv retning, og det er heller ikke sånn at Christian Grindheim og Daniel Fredheim Holm må orientere seg like ofte bakover som framover.

Men sånn blir det ofte i Vålerengas tålmodighets-fotball.

Når motstanderen ligger lavt blir angrepsspillet seigt, tregt og ekstremt omstendelig.

SARPSBORG LÅ LAVT på Ullevaal. Og de lå der uten press på ballfører. Som om det var Barcelona de spilte mot. Og ikke et VIF-lag i sjøltillitens oppbyggingsfase. Og det hjalp dem selvfølgelig ikke at de mistet ballen så fort de vant den, eller at de to viktigste spillerne deres, toppscorer Kristoffer Tokstad og dirigenten Steffen Ernemann, begge måtte ut mot slutten av første omgang.

Sarpsborg så i hvert fall ikke ut som et lag med tre ligaseirer på rad — 4—1 mot Start, 4—0 mot Molde og 2—0 mot Bodø/Glimt — og en helt nødvendig cuptriumf mot naboen FFK.

Først da de begynte å slå innlegg på to store folk foran Vålerengas mål et kvarter før slutt så de ut som et lag som kunne score.

MEN VÅLERENGA VAR ikke i fare denne kvelden selv om Kjetil Rekdal sleit med at Elias Mar Omarssons 3—0 først kom i kampens 88. minutt. Ikke egentlig. 2—1 kunne selvfølgelig gjort det som så enkelt ut veldig mye vanskeligere, men det var først og fremst klasseforskjellen for kvelden som var åpenbar, ikke den potensielle trusselen en Sarpsborg-redusering ville ført til. Og det er alle de gode kvalitetene Vålerenga bør prioritere og legge til grunn for kampplanen i Bodø til onsdag, ikke frykten for å tape enda flere poeng på bortebane.

For VIF er ikke et dårlig fotballag.

Og bare de tror på det spillet mange mener de ikke har, og forbedrer det gjennom høyere balltempo og flere samtidige bevegelser, vil snart bare lagene oppover på tabellen være av interesse.

Lik Dagbladet Sport på Facebook