Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Sol strålte som «Judas fra Arsenal»

LONDON (Dagbladet): Tottenham-Arsenal 1-1. Sol Campbell var Spurs-gutt fra 1992 fram til april 2001, da valgte han naboklubben Arsenal. Derfor ble han ønsket velkommen tilbake i går med 90 minutters pipekonsert og konstante rop: JUDAS.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sol Campbell ga blaffen i det hatet fra tribunen. Første takling satt som et skudd. Pipekonserten ble ikke spesielt lavere av den grunn, ei heller det samlede hylekoret som sang «Det er bare en Judas». Vel, vi mener å huske at Judas het Iskariot og at han forrådte Jesus og ikke Tottenham?

Uansett bibelkluss, dette ble et nabooppgjør av gammelt godt merke som det heter. Tempoet var over evne, duellene tett, noen ufine taklinger, litt småslåssing, få sjanser & en atmosfære du husker fra tidlige tippekamper.

- Jeg ville ha en god stemning og ha fansen bak oss, det fikk vi, sa Glenn Hoddle som så at veterankaptein Teddy Sheringham fikk et mål annullert.

Teddy er heller ikke mer moden enn at han havnet i tottene på Patrick Vieira. Da lagene gikk ned i garderoben ved pause skal det ha vært Sol Campbell som måtte gå i mellom tittelkampen Vieira vs. Sheringham

Takler press

- Det viser hvilken mental styrke han har. England bør være meget fornøyd med hvordan Campbell spilte denne kampen, det viser at han er kapabel til å spiller godt under et enormt press, sa manager Arsene Wenger, før han la til:

- Dette er nok helt klart Sol Campbells beste opptreden i Arsenals trøye, han er i sin beste form og han virket avslappet og gjorde ingen dumme taklinger. Det viser at han takler press på en utmerket måte, sa Wenger som mente at uavgjort var et greit resultat.

Den fortapte

- Vi skal likevel ikke gi bort seieren på overtid. Vi hadde ballen utenfor deres 16 meter, og så mister vi den. Vi slipper inn altfor mange mål mot sluttene av kampene, sa Wenger som så at Robert Pires fikk Sol til å stråle i det 80. minutt. Pires dro til fra langt hold. Ballen gikk inn via hansken til Neil Sullivan.

- Det var ikke en fortjent at de tok ledelsen, vi dominerte, spesielt første omgang med en heading i tverrligger, sa Glenn Hoddle som mente Sol Campbell viste profesjonalitet i måten den fortapte sønn håndterte hjemkomsten på.

- Han fikk nok det han forventet, sa Hoddle. Som fryktet at alle tre poengene også skulle havne i naboens buss.

Hoppende glad

PÅ OVERTID: Glenn Hoddle bannet, dirigerte og ropte. Dommeren hadde lagt til tre minutter, men klokka tikket og tikket. 30 sekunder igjen. Hoddle ristet oppgitt på hodet. Da skjedde det.

Innbytter Rebrov fikk ballen på høyrekanten, og endelig satt innlegget.

Ute i feltet lå Gustavo Poyet og ventet med en volley. Poyet traff, men keeper Richard Wright var uheldig. Han hadde begge hendene på ballen men slapp det harde skuddet og dermed gikk Judas-ropene over i pur glede.

Sjelden har vi sett en mer hoppende glad manager. Hoddle kastet seg rundt halsen på alle han så.

Ingen nordmenn var i nærheten av grasmatta. Øyvind Leonhardsen satt rett foran oss i dress og frakk, han ser ut til å være satt på venteliste B. Steffen Iversen var en tur utpå, men bare for å bli fotografert. Iversen er i trening, og han har spilt en treningskamp nylig.

OBS: Kampen i går var det 65. ligamøtet mellom gigantene i Nord-London på Tottenhams White Hart Lane, noen crossballer unna Arsenals Highbury. Statistikken er 28 seire til Spurs, 16 uavgjorte og 21 for Gunners.

UTSKJELT: Sol Campbell tar et solid tak i sin gamle lagkamerat Darren Anderton. Campbell opplevde 90 minutters sjikane fra Spurs-fansen, men han taklet presset og spilte en glimrende kamp.Foto: ALLSPORT
Hele Norges coronakart