PROFIL: Nicklas Bendtner er utvilsomt Eliteseriens største profil, men vil han lykkes sportslig? Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
PROFIL: Nicklas Bendtner er utvilsomt Eliteseriens største profil, men vil han lykkes sportslig? Foto: Marit Hommedal / NTB scanpixVis mer

Dette er Eliteseriens største signeringer på 2000-tallet

Solskjær støtter Northug, men er signeringen av Bendtner en felle? Dette viser historikken

I likhet med Kåre Ingebrigtsen og Petter Northug applauderer Ole Gunnar Solskjær signeringen av Nicklas Bendtner. Historikken gir imidlertid en viss grunn til skepsis.

(Dagbladet): Med 24 mål på 108 kamper for Arsenal, 72 landskamper og 24 mål for Danmark og spill i klubber som Juventus og Wolfsburg, ble Nicklas Bendtner omtalt som kanskje tidenes største signering i norsk fotball da han ble Rosenborg-spiller tidligere i måneden.

Selv de norske langrennsstjernene Petter Northug, Emil Iversen og Johannes Høsflot Klæbo sikler etter å komme på Lerkendal for å se dansken i aksjon.

- Hvis Nicklas er motivert, har jeg vanskelig for å se at forsvarsrekka i for eksempel Kristiansund klarer å holde unna. Alt avhenger av motivasjonen hans, sier Petter Northug til Dagbladet.

- Jeg gleder meg til å komme til Lerkendal på serieåpningen. Jeg satser på at Bendtner blir et friskt pust og gjør det bra. Jeg tror det blir en suksess, supplerer Høsflot Klæbo.

Bendtner er som en magnet også for fotballinteresserte dansker, som allerede har rettet blikket mot Eliteserien. Det er denne effekten de største profilene har, slik John Arne Riise og Eidur Gudjohnsen hadde i fjor.

Islendingen fortalte overfor Dagbladet hvor tøft det var å ofre familielivet for overgangen. Det påvirket hans tilværelse i Molde. Også Riise hadde sitt å stri med og ga seg i likhet med Gudjohnsen etter halvspilt sesong. Motivasjonen var ikke god nok.

MOTGANG: John Arne Riises overgang til AaFK forrige sesong ble aldri som han hadde drømt om. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Historikken viser, tydeliggjort med lista lenger ned i saken, at store stjerner som har ankommet Eliteserien, sjelden har levd opp til forventningene. Molde-trener Ole Gunnar Solskjær vendte aldri hjem som spiller etter årene i Manchester United, men fikk følge Gudjohnsen på nært hold i Molde i fjor.

Selv om mange mente at islendingene var for lite oppofrende i duellkamper, ikke gikk i krigen og var mest opptatt av fotball-EM i Frankrike, var Solskjær godt fornøyd med legendens inntreden i rosenes by.

Solskjærs erfaring

Både Molde og Aalesund, som hentet Eliteseriens to desiderte stjerner i fjor, åpnet sesongen forferderlig. Da stjerneduoen ga seg, løsnet det for Møre og Romsdal-klubben utover høsten og formkurven gikk fra svak til meget god.

Overfor Dagbladet er Solskjær klar på at han vil ha unge og sultne spillere som er på vei opp i Molde. Han mener spillerne ble for mette etter The Double i 2014. Likevel er han positiv til Rosenborgs stjernekjøp.

- Kan Bendtner-overgangen være en felle som tar fokuset vekk fra Rosenborgs kollektiv?

- Nei, jeg tror ikke det er en felle. Det er spennende med slike profiler. Det er bra for interessen rundt norsk fotball. Jeg tror det kan være en bra signering for Rosenborg. Mye handler om motivasjonen hans, sier Solskjær til Dagbladet.

- Vi hadde Eidur i fjor, som spillerne elsket å høre på oss. Eidur var et veldig godt innslag i hverdagen vår. Han tok ikke så stor plass og pratet ikke om da han spilte med Ronaldinho og co, men gutta spurte han etter hvert. Han bidro med veldig mye, mener Molde-treneren.

POSITIV: Ole Gunnar Solskjær er opptatt av å hente unge, sultne unggutter til Molde, men er likevel positiv til signeringen av Nicklas Bendtner. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen skrøt uhemmet av Bendtner tidligere i uka.

- Det som overrasker meg, er at klubber som han kommer fra ikke har klart å bruke ham. Det er overraskende. For det er en meget, meget bra fotballspiller, sa Ingebrigtsen til Dagbladet.

Positiviteten er stor, akkurat som den var hos AaFK-trener Trond Fredriksen og Molde-sjef Solskjær rundt deres stjerneoverganger i fjor. Tiden vil vise om Bendtner, som er betydelig yngre og som skal spilles god i et velfungerende kollektiv, vil leve opp til forventningene som stilles.

Tidenes største?

Noen svar får vi kanskje under serieåpningen i helga, men den danske stjernespissen trenger trolig tid på å finne toppformen. Ett spørsmål kan vi likevel stille allerede nå: Er signeringen av Bendtner tidenes største overgang i Eliteserien?

Hvsi vi ser på Riise og Gudjohnsen, har de begge vunnet Champions League og har utvilsomt større karrierer enn Bendtner. Sunnmøringen har spilt for Liverpool og Roma for Riise. Islendingen var i klubber som Chelsea og Barcelona. Der hadde de også viktigere og mer fremtredende roller i laget enn det Bendtner hadde i Arsenal og på utlånet i Juventus.

Men der Riise og Gudjohnsen er nærmere 40 enn 30 år, er Bendtner fortsatt bare 29. Det gjør overgangen unik, men er det tidenes største overgang i norsk fotball?

Dagbladet har laget en oversikt over de største stjernene som har ankommet den norske toppdivisjonen på 2000-tallet. Historien viser at de mette stjernene ikke alltid har levd helt til forventningene.

Her er noen av de største stjernene som har ankommet norsk klubbfotball:


Eidur Gudjohnsen
Tidenes beste islandske fotballspiller spilte vårsesongen for Molde i fjor for å komme seg i form til EM i Frankrike. Har vunnet Champions League, Premier League, La Liga og har spilt drømmefotball sammen med blant annet Lionel Messi og Ronaldinho i Barcelona.

I Molde gjorde han mye bra i det oppbyggende spillet og som rollemodell for ungguttene. Ole Gunnar Solskjær skryter uhemmet av islendingen, selv om han også fikk kritikk for å være mer opptatt av å bli klar til fotball-EM enn å blø for Molde-drakta.

John Arne Riise
En av tidenes beste norske fotballspillere hadde tidligere uttalt at han aldri skulle spille for Aalesund igjen, da han endte opp med sjokkovergangen til Sunnmøre i fjor. Liverpool-legenden har vunnet Champions League, storspilt for Roma og blitt nominert til årets venstreback i verden.

I sin første sesong i Tippeligaen i fjor, gikk det imidlertid ikke veldig bra. AaFK tapte som regel når Riise spilte, og mannen med flest landskamper gjennom tidene fikk så mye kritikk at det ble i overkant mye å håndtere. Det gikk ut over motivasjonen, og Riise valgte å legge opp etter en halv sesong.

Matias Almeyda
Den argentiske fotballengenden ble sjokkerende nok Lyn-spiller i 2007. CV-en er mektig med 35 landskamper for selveste Argentina. Almeyda spilte i storklubber som Inter, Lazio og Sevilla før han kom til den norske hovedstadsklubben.

Lyn-perioden ble imidlertid ingen suksess, verken for Almeyda eller den tidligere Deportivo La Coruna-stjerna José Oscar Flores, som også har landskamper for Argentina. Det tok ikke lang tid før de forlot Norge igjen. Gapet mellom stjernestatusen og prestasjonene var enorme.

Uwe Rösler
Tyskeren ble klar for Lillestrøm i 2002. 52 mål på 152 kamper i Manchester City lar seg høre. Rösler hadde også spilt i klubber som Southampton og Kaiserslautern før han kom til Åråsen.

Tyskeren ble en suksess for Lillestrøm og bøttet inn mål før han ble rammet av kreft. Rösler ble frisk og fortsatte suksessen i Norge som fotballtrener.

Erik Mykland
Det tekniske vidunderet gjorde et sensasjonelt comeback for Start i 2008. Etter årene i Panathinaikos, 1860 München og FC København la trollmanen fotballen på hylla i 2004, men gjorde comeback for Start fire år senere.

Fasiten for Myggen-comebacket ble til slutt ni kamper, syv i Tippeligaen. Scoringer ble det ikke, men noen glimt av gammel storhet kunne vi skimte.

Tore André Flo
Landslagslegenden signerte for Vålerenga i 2005 etter å ha bøttet inn mål for Chelsea i Premier League, før han sprengte overgangsrekorder i overgangen til Rangers. Den 193 centimeter lange teknikeren som herjet mot Brasil for Norge, ble imidlertid ingen suksess da han kom hjem igjen til Norge.

Fire mål på 24 kamper for Vålerenga var svært skuffende. Flo dro videre til Leeds igjen, før han gjorde comeback for Sogndal i 2011. Der ble det bare to mål på 19 kamper. Heller ikke Flo klarte å leve opp til forventningene.

Morten Gamst Pedersen
Dødballspesialisten signerte for Rosenborg i 2014 etter en strålende karriere som nøkkelspiller for Blackburn i Premier League i ni sesonger, hvor Manchester United i en periode vurderte ham som Ryan Giggs arvtaker.

Hadde en grei start på comebacket i Eliteserien, men har slitt mer i etterkant, blant annet på grunn av skader. Spiller i dag i Tromsø, men har ikke gjort seg bemerket der foreløpig. Fikk åtte kamper i fjor, men ingen nettkjenninger.

Steffen Iversen
Skapte voldsom entusiasme da han ble klar for Vålerenga i 2004. I Tottenham var han tidvis meget god i perioden fra 1996 til 2003, og den norske landslagsspissen er én av få som har kommet hjem etter mangeårig suksess i internasjonal fotball og satt sitt preg på norsk fotball.

Iversen bidro sterkt til at Vålerenga ble seriemestere i 2005, før han gikk videre til Rosenborg og vant gull også med trønderne. Iversen var rundt Bentners alder da han kom tilbake til Norge og leverte som bare det.

Pontus Farnerud
Svensken om til Stabæk i 2008 fra Sporting Lisboa. Før det spilte han hele sju sesonger i Monaco og var en nøkkelspiller der samtidig som Thierry Henry, David Trezeguet og John Arne Riise. Gjorde det skarpt også på Naddrud og bidro til Stabæks første seriegull i historien. Farnerud ble en stor suksess.

Mbulelo Mabizela
Du husker kanskje ikke navnet så godt? Det forteller det meste om hva han fikk til i norsk fotball. Sørafrikaneren signerte for Vålerenga i 2005 også han. Mabizela gjorde det så bra i VM i 2002 at Tottenham sikret sørafrikanerens underskrift. Der ble det sju kamper og ett mål. I Vålerenga ble det seks kamper og null scoringer.

Jan Åge Fjørtoft
Det var en stor sak da Jan Åge Fjørtoft kom hjem til norsk fotball i 2001 etter sin lange reise i en rekke utenlandske klubber. For Stabæk ble det seks mål på 15 kamper. I sesongen etter ble det ingen mål på fire kamper for Lillestrøm. Det reflekterte ikke hans prestasjoner tidligere i karrieren.

Ronny Johnsen
Stopperkjempen gjorde comeback i Vålerenga i 2005 etter en eventyrlig karriere i utlandet. Johnsen var blant annet en nøkkelspiller for Manchester United i storhetstiden og den eneste nordmannen som startet finalen da Ole Gunnar Solskjær ble matchvinner i Champions League-finalen i 1999.

FLOPP: Selv ikke i Royal League fikk Mbuleko Mabizela ut sitt potensial mens han var i Vålerenga. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX . Vis mer

Johnsen rangeres som en av tidenes beste United-stopper av Alex Ferguson, og gjorde det bra også i comebacket i Vålerenga - med seriegull i 2005 på første forsøk. Selv om han nesten var 40 år, presterte Johnsen alltid på et høyt nivå.

Kjetil Rekdal
Etter en lang og minneverdig karriere dro Rekdal fra Hertha Berlin til Vålerenga i år 2000. Som spillende trener styrte han det meste både på og utenfor banen. Reisen gikk fra 1. divisjon til gull i Eliteserien. Rekdal ble helt på Valle, først og fremst som trener.

Jérémy Berthod
Venstrebacken ble oppsiktsvekkende nok klar for Sarpsborg 08 i 2014. Den tidligere franske U21-landslagsspilleren var fast på Lyons stjernegalleri i tre år fra 2003 til 2007, før han spilte regelmessig for Monaco og Auxerre før han endte opp i Sarpsborg. Berthod gjorde solid jobb der, uten at han satte sitt tydelige preg på norsk toppfotball.

Claus Reitmaier
Keeperbamsen gjorde som landsmannen Rösler og signerte for Lillestrøm etter en solid karriere i en rekke store klubber. Den tyske sisteskansen gjorde sine saker meget godt i klubber som Borussia Mönchengladbach, Wolfsburg, Kaiserslautern og Stuttgart. Han var passert 40 år da han kom til Åråsen, men leverte likevel varene i LSK-buret.

Ygor Santiago
Start punget ut 10 millioner for den brasilianske midtbanespilleren, som var kaptein i Vasco da Gama før overgangen til Kristiansand. I motsetning til mange andre brasilianske fotballspillere som drar til europeiske ligaer, var Ygor en etablert stjerne i den brasilianske toppdivisjonen. Erik Solér uttalte at han var brennsikker på at Ygor ville bli en sensasjon i norsk fotball. I stedet ble han en gedigen flopp.

I tillegg kan en rekke andre hjemvendte norske fotballproffer nevnes, som Thomas Myhre, Frode Grodås, Andre Bergdølmo, Øyvind Leonhardsen, Eirik Bakke m.f. De har større karrierer enn flere av utlendingene på lista, men om vi skal nevne alle landslagsspillerne som har returnert til norsk fotball, blir denne artikkelen aldri ferdig.