Som å ha Jeppe på topp for Norge

Alle sier det er et problem at norske spisser ikke scorer. Men ingen spør hvorfor det er sånn.

TØFFE FORHOLD: Norske spisser, her representert ved Tarik Elyounoussi, scorer nesten ikke mål. Akkurat som Jeppe (innfelt) må de ha det ganske jævlig. Foto: NTB Scanpix
TØFFE FORHOLD: Norske spisser, her representert ved Tarik Elyounoussi, scorer nesten ikke mål. Akkurat som Jeppe (innfelt) må de ha det ganske jævlig. Foto: NTB ScanpixVis mer

TIRANA (Dagbladet): Brede Hangeland har scoret to av Norges seks VM-mål på cornere - Markus Henriksen, John Arne Riise (straffe), Tarik Elyounoussi (straffe) og Joshua King har de fire andre.

Det er strålende tall for en kaptein som har tatt voldsomt offensivt ansvar de gangene vi har trengt det som mest på 0-1 borte (Sveits og Kypros). I det forenklede bildet ditto pinlig for de som har målscoring som hovednæring.

Men selv Jeppe på Bjergets drikking hadde sin naturlige forklaring - han var jo ikke konstant dritings uten grunn. Men fordi ingen adresserte problemet og spurte hvorfor, forble det sånn.

Jeppe drakk, han. Ferdig med det.

NORSKE ANGREPSPILLERE ER på mange måter i samme båt. Når jeg hører Brede Hangeland si han skulle ønske det snart løsnet for spillerne høyere i banen, og Tarik Elyounoussi svarer med at det er på tide angrepspillerne tar ansvar og begynner å levere varene, er det litt som å høre Jeppe svelge unna.

For det eneste som gjøres når mangelen på norske mål og målscorere dukker opp som tema, er å konstatere faktum. Angriperne scorer ikke nok mål.

Det er derfor vi sliter.

Punktum.

LUDVIG HOLBERGS JEPPE tar opp undetrykkelsesproblematikken blant oss og forklarer den tørste bondens liv og drukkenskap med en slem kone og en trist hverdag. Det er derfor Jeppe drikker.

Han har det rett og slett for jævlig.

Og uten å tolke en av Danmarks nasjonalskatter fullstendig i filler, vil jeg påstå at det Jeppe opplever hjemme hos Nille (kona) er sammenliknbart med det Norges offensive spillere opplever på landslaget.

Hva arbeidsforhold angår har de det for jævlig.

FIRE AV SEKS norske mål er scoret på dødball. Det forteller en del om hvor skoen trykker. Vi har ikke det spillet som skal til når vi trenger det mot baktunge lag med dårligere FIFA-ranking.

Mot lag som likner oss selv (defensivt) har vi ikke verktøyet som skal til for å bryte ned et etablert forsvar.

Så det er ikke først og fremst de offensive spillernes manglende evner og ferdigheter som er årsaken til at de ikke scorer (nok) mål — det er mangelen på variasjon, presisjon, samhandling og tillatt kreativitet som er problemet. Eller risiko som det også heter.

DRILLOS NORGE HAR sin spillestil og må leve med den.

I Tirana i morgen kveld også. Det er bare sånn det er.

Den norske fotballen er basert på et godt balansert og strukturert soneforsvar når de andre har ballen — og en hurtig omstilling til angrep (i lengderetning) når ballen vinnes fordi ubalanse skal utnyttes (helst hver gang).
Pluss dødballer.

Men 10 ganger 90 minutter med Brasil som gulrot i enden av hele greia, handler om veldig mye mer enn forsvar, kontringer og dødballer. Og det bryr vi oss (nesten) ikke om.

NORGES TRE STØRSTE sjanser ut over Josh Kings kanon i tverrliggeren på Island har midtstopper Vegard Forren (!) hatt. Etter tre dødballer i en og samme kamp (Sveits borte).

Det underbygger påstanden om at det er det offensive spillet — og ikke de offensive spillerne — som først og fremst er problemet.

Så det er flere grunner til at Drillos frontmenn ennå ikke har scoret de målene en VM-tur er avhengig av.

I motsetning til hos Jeppe har ingen med flaska å gjøre.