- Som kvinne må jeg bevise mer

Marit Breivik (47) kunne ha blitt tidenes skidronning i Norge. Så ble to bakspillere på Nesseguttens håndballag gravide samtidig.

BERGEN (Dagbladet): Den da 16 år gamle ambisiøse Levanger-jenta lot seg overtale til å fortsette med håndball framfor å prioritere langrenn, som hun egentlig hadde bestemt seg for.

Og resten er - som de sier - historie.

Med unntak av åtte år som lærer i den videregående skolen har dagens landslagssjef i kvinnehåndball levd i, med og av idretten.

47-åringen representerer en motvekt i et system hvor maktbalansen har betydelig slagside. Marit Breivik har fått erfare at kvinnelige idrettsutøvere og lederes ferd mot respekt og anerkjennelse ikke er en ekspressheis til himmels.

Sentral aktør

Gjennom sin sterke posisjon innen håndballsporten er hun en sentral aktør i arbeidet med å synliggjøre at kvinner er en stor ressurs innen idretten.

- Dette er ikke en arena som skal være forbeholdt menn. Det er jevnt fordelt med jenter og gutter i dette landet. Blant alle jentene er det naturligvis mange ressurspersoner, sier Marit Breivik.

47-åringen er i dag den eneste kvinnelige landslagssjefen i internasjonal håndball. Hun tok over etter karismatiske Sven-Tore Jacobsen i 1994, men er ikke Norges første kvinnelige landslagssjef i håndball. En del av sine 140 landskamper fikk hun under Karen Fladset i årene 1982- '83.

Håndballen har gitt Breivik mye. Også en ektemann. Hun er gift med Niels Hertzberg, generalsekretæren i Norges Håndballforbund. Marits andre ekteskap. Paret er bosatt på Besserud i Holmenkollåsen.

- På den arenaen er alle gode ting to for meg. Jeg har det veldig bra nå, sammen med Niels, sier Marit Breivik.

- Snakker dere mye håndball på fritida?

- I perioder blir det mye håndball hjemme. Vi er veldig ivrige begge to. Men noen ganger blir det for mye. Da skrur vi på av-knappen, sier Marit Breivik.

Denne knappen mener Marit at også landslagsjentene skal bruke når de ikke er på trening eller i kamp.

- Det har med psykisk energistyring å gjøre. Å ha kraft nok når det teller.

- Hva bruker privatpersonen Marit Breivik tida på?

Nei til Se og Hør

- Vi er glad i å lage mat og ha venner og familie på besøk. Og vi reiser gjerne på hytteturer. Familien til Niels har to hytter. Dessuten tilbringer vi tid med min familie i Trøndelag.

Resten av privatlivet verner hun veldig om.

- Jeg er ikke noen Se og Hør-tilhenger. Det er viktig for meg å holde privatlivet i den private sfære. Derfor inviterer jeg heller aldri journalister hjem. Men jeg er veldig tilgjengelig i jobben, sier Breivik.

Ekteparet har Niels' datter Kari (22) fra et tidligere ekteskap boende hjemme hos seg. Marit har ingen egne barn.

- Jeg skulle gjerne hatt det, men det ble nå en gang ikke slik for meg.

Derimot er hun tante til seks barn.

- Jeg har en søster og en bror, som begge har tre unger hver.

- Har du mye kontakt med dem?

- Broren min bor i Lommedalen, så vi treffes relativt ofte. Vi er veldig familiekjære hele gjengen, sier Breivik.

Mamma Gerd (68) og pappa Brynjar (70) bor i Levanger.

Adjunkt

Kontrakten som landslagssjef løper ut i april 2005. Foreløpig stopper all planlegging der.

- Om jeg begynner å tenke på hva jeg skal gjøre etter det, vil jeg være for dårlig til stede i den jobben jeg gjør nå. Men jeg har ingen uro for at jeg ikke skal få noe å gjøre etterpå.

Adjunkten har lærerhøgskoleutdanning og mellomfag på idrettshøgskolen. Før hun fikk sin første trenerjobb - i Byåsen i 1988 - jobbet hun åtte år i den videregående skolen.

Trolig vender hun ikke tilbake til skolen.

- Slik jeg kjenner det nå, så tror jeg ikke det.

Tidlig ute

Breivik gir norsk toppidrett generelt stryk for dårlig kvinnerekruttering til lederstillinger. Håndballforbundet - derimot - får mye ros.

- Allerede på 70-tallet vedtok håndballforbundet at de skulle satse likt på dame- og herresiden. Og ledelsen har vært opptatt av å rekruttere jenter til lederstillinger. I håndballforbundets styre er halvparten kvinner. Jeg er glad jeg ikke hører til skiforbundet i dag, sier Marit Breivik.

I Olympiatopp-systemet føler hun seg godt mottatt.

- Bjørge Stensbøl, Johan Kaggestad og Dag Kaas har vært veldig kvinneinkluderende. Her har jeg blitt møtt med likeverdighet. I det hele tatt har det vært få problemer nasjonalt, sier Breivik.

«Tør du dette?»

Men én spesiell episode har hun stusset veldig over: Flere journalisters skepsis da hun i 1988 ble ny trener for seriemestrene Byåsen etter kroaten Ivica Rimanic.

- Journalister spurte meg: Tør du virkelig dette? Det opplevde jeg som kvinnediskriminerende. Hvor mange menn ville fått det spørsmålet? Da gikk det en fanden i meg. Hvorfor i all verden skulle jeg ikke ta jobben? Jeg hadde solid utdanning og spillererfaring, og hadde trent yngre lag. Den episoden trigga meg, sier Marit Breivik.

- Følte du at du som kvinnelig trener ble likestilt med dine mannlige kolleger?

- I en fase som klubbtrener kunne jeg protestere mindre på dommeren enn gutta for å få gult kort. Sånn er det også for spillerne i dag. Jenter får raskere utvisning for protester enn gutta. Der kan dommerne skjerpe seg, sier Marit Breivik.

IHF-gutta...

Internasjonalt har det vært en tøffere og lengre vei å gå.

I perioden som styremedlem i håndballforbundet, med ansvar for både dame- og herrelandslaget, var hun på flere turer med daværende president Tor Lian.

- Folk trodde at jeg bare var med Tor Lian. Det var vanskelig for de eldre gubbene å forstå at jeg faktisk hadde en rolle.

VM-gullet på hjemmebane i 1999 ble et personlig gjennombrudd i Det internasjonale håndballforbundet (IHF).

- Etter det gullet begynte IHF-gutta å ta meg på alvor. Tradisjonelt er det jo menn som har trent kvinnelag til VM-gull, så jeg måtte bevise mer.

Permisjoner

Breivik gir Lian mye av æren for at hun har klatret i håndballsystemet. Det var han som rekrutterte Breivik inn i forbundsstyret i 1985. Det var han som tipsa Byåsen om Breivik i 1988. Og han var sentral da hun seinere ble ansatt som landslagssjef.

- Lian oppdaga tidlig at jeg hadde talent i en lederfunksjon, sier Breivik.

Etter fire år med Byåsen sa hun opp lærerjobben og flyttet til Larvik.

Larvik var nyopprykka i toppserien. Den første sesongen endte de på 10. plass. Året etter ble de seriemestrer.

Før hun sa ja til å bli landslagstrener, brukte hun lang tid i tenkeboksen.

- Jeg måtte finne ut om det var noe for meg, sier Breivik.

Merittlista taler for at det tydeligvis var det:

Ett VM-gull, ett EM-gull, to VM-sølv, ett EM-sølv, en OL-bronse og en EM-bronse. Årets EM i Danmark blir Breiviks 11. mesterskap som landslagssjef.

Tjener bra

- Hvilke idrettspersoner beundrer du mest?

- Som skijente beundret jeg Gjermund Eggen, Pål Tyldum, Berit Mørdre Lammedal og Ingrid Wigernæs. De var gode da jeg var lita jente. I moderne tid gleder jeg meg over suksess for folk som har stått på over tid, som Olaf Tufte. Han har pågangsmot, tålmodighet og er en barrierebryter. Dessuten har jeg sans for Nils Arne Eggen. Han er flott på sin måte, og jeg synes det er fint at det er lov å være en plass over lengre tid.

I likningen for 2001 står Marit Breivik oppført med 787000 kroner i inntekt. Cirka 100000 er lønn utenfor håndballen.

- Du tjener bra?

- Synes du det? Hvor mye tror du en landslagssjef for herrelandslaget hadde tjent om laget var verdensmester?

GÅR FOR GULL: Årets EM i Danmark blir Marit Breiviks 11. mesterskap som landslagssjef.