UTE: Aida Dahlen håpet på medalje i Paralympics, men greide ikke å takle presset. Foto: Caroline Dokken Wendelborg/ NIF
<div><br></div>
UTE: Aida Dahlen håpet på medalje i Paralympics, men greide ikke å takle presset. Foto: Caroline Dokken Wendelborg/ NIF

Vis mer

Aida Husic Dahlen er ute av Paralympics

Sønderknust Aida: - Alt jeg har jobbet med er bortkastet

Aida Husic Dahlen tapte kampen hun måtte vinne. Dermed glapp semifinalen i Paralympics. Etterpå var hun helt knust.

RIO (Dagbladet): Aida Dahlen startet defensivt i skjebnekampen mot Josephin Medina fra Filippinene.

Før kampen var det klart at den som vant - kom til å spille semifinale. Den andre var ute av Paralympics.

Den norske bordtennisspillerne tapte det første settet, og tok en alvorsprat med den mentale treneren Istvan Moldovan.

Berg- og dalbane

Det virket som de to hadde trykket på de riktige knappene, for i det andre og tredje settet var det en helt annen Aida som spilte. Spillet satt og 25-åringen jublet høyt og slo knyttneven i været. Hun var totalt overlegen.

Men dessverre for bordtennisspilleren tapte hun de to siste settene. I det siste og avgjørende settet var det 8-8 (førstemann til elleve) før Aida tapte de tre siste.

Dermed ble det ingen semifinale. Aida var knust. Hun kastet racketen i bakken - slo oppgitt i en stol og ble liggende med hodet gjemt i flere minutter.

Det var tydelig at hun hadde det vondt. Og det er forståelig. Settene 25-åringen vant var hun totalt overlegen, og som kollega og OL-vinner Tommy Urhaug forklarte:

- Det er sånn nivåforskjellen egentlig er.

HADDE DET VONDT: Aida Dahlen. Foto: Thomas Haarstad
HADDE DET VONDT: Aida Dahlen. Foto: Thomas Haarstad Vis mer

- Taklet ikke presset

Men etter at Dahlen hadde brukt tid på å samle seg, sto hun rakrygget og forklarte hva som gikk galt i de avgjørende minuttene.

- For det første visste jeg ikke at jeg skulle spille på TV-bordet. Det er mange folk rundt som stresser. Jeg vet ikke jeg ... Jeg klarte ikke å holde fokus hele veien, sier Dahlen.

Hun fortsetter:

- For å være ærlig visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde ikke mer å komme med. Da gikk det som det gikk. Jeg har det helt forferdelig nå.

- Hva snakket dere om etter det var over?

- Jeg sa til Istvan (mental trener) at jeg følte jeg ikke hadde gjort jobben godt nok og ikke klarte klarte å finne løsninger på ting. Jeg ble bare irritert hver gang jeg bommet. Jeg føler at alt jeg har jobbet med er bortkastet. Det var ikke godt nok.

«Hva om jeg ikke hadde blitt adoptert?»

Aida Dahlen