Etter OL i Pyeongchang

Sørkoreanerne bekymret. Hva skal anleggene brukes til etter OL?

Nesten ingenting er avklart om etterbruken når OL i Pyeongchang er over i slutten av februar. Sørkoreanerne er bekymret for kostnadene.

PROBLEMET: Sør-Korea møter det samme problemet som tidligere OL-nasjoner etter å ha avholdt lekene. Hva skal anleggene brukes til nå? Foto: AP Photo/Ahn Young-joon
PROBLEMET: Sør-Korea møter det samme problemet som tidligere OL-nasjoner etter å ha avholdt lekene. Hva skal anleggene brukes til nå? Foto: AP Photo/Ahn Young-joon Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Tjenestemenn har utelukket å bruke skøytehallen i Gangneung som fryselager for sjømat når lekene er over og OL-ilden slukket, men ellers er det lite som er avklart.

Lokale myndigheter håper lekene vil gi et sårt etterlengtet økonomisk løft ved å vise fram regionen som et reisemål i verdensklasse. Samtidig viser erfaringene fra tidligere leker at mange steder som håpet på et økonomisk oppsving er blitt skuffet.

- Hva hjelper det oss?

Dette vet myndighetene i Gangwon godt. Både Gangneung og OL-vertsbyen Pyeongchang ligger i provinsen, som kommer til å sitte igjen med nye toppidrettsanlegg som de har liten bruk for. De prøver så godt de kan å få nasjonale myndigheter til å betale for å vedlikeholde anleggene, men i Seoul er stemningen lunken.

Lekene i Sør-Korea ligger an til å koste rundt 14 billioner won. Det tilsvarer drøyt 105 milliarder kroner etter dagens kurs og er langt over de 8–9 billioner won som ble anslått da landet vant kampen om å holde lekene for seks år siden.

Bekymringen for at lekene og anleggene som står igjen etterpå skal føre til en økonomisk belastning i regionen har lagt en demper på lokalbefolkningens entusiasme.

- Hva hjelper det oss med et prydelig organisert globalt arrangement når vi kjemper for å få endene til å møtes? Hva kommer vi til å sitte igjen med etter lekene? Kanskje bare gjeld, sier en restauranteier i Guangneng.

«Hvite elefanter»

Bortsett fra fiske og innenriksturisme skjer det lite i regionen, og innbyggerne har lenge vært frustrerte over det de sier er tiår med forsømmelse.

Etter en inspeksjonsrunde i august advarte Den internasjonale olympiske komité arrangørene og sa at de risikerte å bli sittende med en rekke såkalte hvite elefanter – kostbare fasiliteter som koster mer å vedlikeholde enn de skaffer i nye inntekter. IOC kom ikke med noen konkrete forslag til hva som kunne gjøres annerledes.

(NTB)

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer