STRUKKET SEG LANGT NOK: Island har vært EMs tapreste nasjon - men nå håper Morten Pedersen det tar slutt. Foto: Sebastian Noger / EPA / NTB Scanpix
STRUKKET SEG LANGT NOK: Island har vært EMs tapreste nasjon - men nå håper Morten Pedersen det tar slutt. Foto: Sebastian Noger / EPA / NTB ScanpixVis mer

Sorry, Island - jeg vil se Frankrike-England på lørdag

Det samme skjer med Island som med Irland.

(Dagbladet:) Ikke et vondt ord om Island, enkel fotball eller den gode forsvarsorganiseringens fortreffelighet, men Frankrike-Island på Stade de France 3. juli blir eventuelt ingen fotballkamp. Det blir rått parti. Så med ønsker om en kvartfinale av betydelige dimensjoner handler derfor dagen i dag om at England slår EMs tapreste i Nice.

Og det gjør de.

SLUTTSPILLET: Slik spilles EMs gjenstående kamper. Grafikk: Dagbladet / Graphic News
SLUTTSPILLET: Slik spilles EMs gjenstående kamper. Grafikk: Dagbladet / Graphic News Vis mer

NÅR ALT KOMMER til alt er det vanskelig å se Island gjøre noe annet enn det Irland gjorde mot Frankrike i Lyon. Først prøve helhjerta og intenst. Og så gå tomme for krefter. For ingen organisering eller defensiv struktur fanger opp det faktum at de som løper etter ballen et sted mellom sytti og syttifem prosent av tida i fire kamper på rad til slutt ikke orker mer.

Det var det som skjedde med Irland mot Frankrike.

Det er det som kommer til å skje Island mot England.

JA, DET ER noe som heter marginer og jeg har ikke glemt Tysklands 1–0 over Nord-Irland etter 13–0 i enorme målsjanser, men marginer er ingen konstant kilde til underdogens muligheter og suksess. De kommer ofte til de som fortjener det så lenge de jobber beinhardt og lojalt, men spillemessig sjanseløshet har også sin grense. Og da Irland, som spilte en god og modig førsteomgang i Lyon, ikke evnet å bruke en ballerobring på egen halvdel til annet enn å klarere den tilbake til Frankrike etter 54 minutter, skjønte jeg at den grensa var nådd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var ikke mer igjen i Martin O’Neills tapre mannskap.

De var bare veldig møre.

EN KLOK FORMASJONSENDRING og noen enkle og helt nødvendige grep i pausen bedret arbeidsforholdene for Olivier Giroud og Antoine Griezmann lengst framme hos Frankrike. Variasjon i angrepsspillet og større aggressivitet i gjenvinningsfasen gjorde franskmennene klare til å fortære irene. Og det spilte ingen rolle hvordan de kom, enten de angrep med innlegg fra siden (1-1), gjennombruddspasning på Giroud mot to irske forsvarere (forspillet til 2-1) eller kombinerte seg fram midt i banen.

De skapte målsjanser uansett.

Da Frankrike bestemte seg for å være gode var de Irland totalt overlegne.

JEG TROR ENGLAND vil dominere Island på samme måten. Ikke fra start, da vil nok Lars Lagerbäcks defensive suksessoppskrift holde islendingene inne i matchen, men etter hvert, om England er tålmodige. For selv om England har spilt seg til betydelige utfordringer gjennom å la Wales stikke av med gruppeseieren, ser jeg mye av Frankrikes offensive arsenal i Roy Hodgsons mannskap.

England har plenty backer som går høyt og angriper fra kant. De har gjennombruddsspilleren over alle, Jamie Vardy.

Og de har gode skyttere og folk som kan skape ubalanse på egenhånd gjennom å gå av motspillere.

FRANKRIKE-ENGLAND VAR finalen min før EM. Nå blir det heller kvartfinale. Ikke det samme, selvfølgelig, men likevel en gigantisk kamp.

Minst hundre ganger større enn Frankrike-Island.