Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Sparket hatet ut av bygda

For tolv år siden sto idylliske Brumunddal i fare for å bli base for norske rasister Etter lang og tøff kamp ble de drevet vekk. Takket være 4000 innbyggere. Og et fotball-lag fra Kenya.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUMUNDDAL (Dagbladet): Hvert år siden 1993 har Mathare United ladet opp til Norway Cup i Brumunddal. Den kenyanske fotballklubben har vært et av kommunens sterkeste våpen i kampen mot rasismen.

I år besøker to guttelag og et jentelag Brumunddal, og i går ble det arrangert vorspiel til Norway Cup på de nye, flotte kunstgressbanene. I ti år har ungdommene fra Mathare bodd hos forskjellige vertsfamilier. Og nå blir ikke folk slått ned på gata i Brumunddal lenger bare fordi de har en annen hudfarge.

- Vi hadde problemer med ungdommen i Brumunddal, og var handlingslammet som lokalsamfunn. Men etter hvert begynte idretten å ta tak. Det var kanskje det viktigste bidraget i kampen mot rasismen, sier ordfører Thor Lillehovde i Ringsaker kommune.

Twin Peaks

Fra slutten av 80-tallet og fram til en septemberdag i 1991 var Brumunddal nærmest for et skjellsord å regne. Innvandrere ble spyttet i ansiktet, vinduene deres ble knust og flere fikk juling på åpen gate. Brumunddal ble kjent for dynamittattentater mot en innvandrerbutikk, brenning av et Ku Klux Klan-kors på Mjøsisen, rasistmøter og nøkkelbedrifter som nektet å ansatte innvandrere.

Journalist og forfatter Vetle Lid Larssen kalte det Norges svar på Twin Peaks, i sin artikkel «Brumunddal - stedet Gud glemte».

Det oppsto gateslag, og Brumunddal var fylt med «Sieg Heil»-rop. Da antirasistene ble jaget bort, forsvant samtidig håpet hos de fleste.

Bygde bruer

Men fredag 20. september 1991 skulle Arne Myrdal tale i byen. 4000 mennesker møtte fram. De vendte ham ryggen. Samtidig prøvde noen kloke hoder å finne ut hvordan de skulle få bukt med all rasismen som ulmet.

Svaret var fotball.

Et av de kloke hodene var kanadiske Bob Munro. Han jobbet i Nairobi og etter å ha trukket i noen tråder, fikk han hjelp fra Helge Søvdsnes, som tidligere var ansatt i Fotballforbundet. De ville gi fotballspillerne i slummen i Kenya en sommer de aldri kom til å glemme. Og vi her hjemme kunne få en eventyrlig sjanse til å lære litt om andre kulturer. Bistandsminister Kari Nordheim-Larsen falt pladask for ideen, og dermed var samarbeidet i full gang.

- Disse bruene bygges ikke bare for å hjelpe afrikanske barn, sier Søvdsnes.

- Det er like mye for å hjelpe våre barn til å se at verden er større enn Brumunddal.

Mathare United har vunnet Norway Cup seks ganger. De er også blitt et av Kenyas beste lag, og har blant annet vunnet den nasjonale cupen to ganger. I gårsdagens turnering «Cupen mot rasisme» deltok tolv lag. Mathare vant i to av tre klasser.

Matvaner

Småjentelagets Naomi Siombua fikk æren av å score det første målet på den nye kunstgressbanen. Jentene jublet som gale, og Mathares keeper spurtet over hele banen for å gratulere. Etter kampen forklarte fire av spillerne på småjentelaget hva som er den største forskjellen mellom Norge og Kenya.

- Dere spiser hele tida når dere er sultne. Hjemme spiser vi kanskje bare én gang om dagen. Vi må gå i butikken og handle mat hver dag - når vi har penger. Men her har dere mat i huset hele tida, svarer Falinie Mdraa, Lydia Adhiambo, Maria Mbekiu og Naomi Siombua.

Ingen av dem svarer hudfarge. På fotballbanen har alle to fotballsko, leggskinn, strømper, shorts og drakt. På gresset er det fargerikt. Og alle er fargeblinde.

ELLEVILL JUBEL: Naomi Siombua skyter ballen forbi Brumunddals keeper. Småjentelaget til Mathare United jubler som gale. Fotballfesten er i gang.