Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Spillernes skyld

De norske spillerne løp for lite og kjempet for dårlig. Esten O. Sæther kommenterer.

ULLEVAAL (Dagbladet.no): Jeg trodde ærlig talt ikke at det skulle være mulig for et landslag i så flott stemning å rote seg så bort som mot Tyrkia. Det meste av det som har gjort Norge til høstens formlag på den internasjonale rankingen, forsvant i novembertåka over landslagsarenaen.

Jeg tror egentlig ikke Åge Hareide kunne forestilt seg denne nedturen heller.

Det så slik ut på den uvant forsiktige kampledelsen hans. Det virket som om poengene bare rant ut av det vanligvis så fikse trenergrepet hans eller kanskje trodde han bare at alt skulle snu av seg selv?

I en kamp der Norge knapt skapte en sjanse etter at tyrkerne overtok ledelsen, byttet han ikke offensivt før midt i andre omgang; vaktmesteren Kristofer Hæstad mot smartere og dristigere Per Ciljan Skjelbred. Så skjedde tilsynelatende ingen ting for å endre angrepsspillet før Torstein Helstad erstattet Steffen Iversen seks minutter før slutt.

Den siste angrepsjokeren Sigurd Rushfeldt fikk bare noen skarve tilleggsminutter.

Så var det slutt på det som skulle vært Norges festkveld.

DET HADDE ellers ikke noe spesielt med trenerens valg å gjøre. Spillerne på banen hadde sjansen selv med det taktiske opplegget som var lagt, men de maktet ikke å bruke den.

Derfor var utfallet ganske enkelt:

NEDTUR: - Da norsk fotball virkelig skulle blomstre, frøs den til, skriver Esten O. Sæther. Foto: CORNELIUS POPPE/SCANPIX
NEDTUR: - Da norsk fotball virkelig skulle blomstre, frøs den til, skriver Esten O. Sæther. Foto: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Vis mer

** Det laget som løp mest, vant fortjent.

Da Norge skulle ta et stormløp mot VM, ville ikke beina flytte seg raskt nok. Vi var etter i de fleste duellene, og mistet sannsynligvis sjansen til å spille EM neste sommer.

FOR DE aller tristeste går det an å se et mønster i disse nedturene. Norsk fotball på hjemmebane sånn helt i begynnelsen av skisesongen har ingen ærerik historie. Egentlig spilte vi ikke fotball engang på denne tida av året. Jo da; en novemberkveld i 1979 kvalifiserte vi oss for første gang til OL-spill på mirakuløst vis med Englene fra Baunatal borte mot Vest-Tyskland, og en annen gang tapte vi mot nettopp Tyrkia i Istanbul.

Men da var kampen betydningsløs. Norge var allerede klar for VM-sluttspillet i USA. Nå var situasjonen helt annerledes og utgangspunktet helt likt som foran våre truende to siste avgjørende novemberkamper på Ullevaal:

** 0 – 3 i den fatale EM-play off\'en mot Spania i 2003 og 1 – 2 mot Tsjekkia i VM-play off to år etter.

To vinterkamper på Ullevaal og to tap. Vanskeligere kunne det ikke bli på statistikken.

PÅ BANEN så det annerledes ut bare i et kvarter. Det var den gode tida mellom Erik Hagens klassiker av et brassespark til 1 – 0 og Håkon Opdals litt mer hverdagslige keepertabbe til 1 – 1.

Resultatmessig, altså.

For spillemessig lignet denne kampen lenge det landslaget slet med i de to andre triste novemberkamper:

** Angrepsrytmen var frosset til is.

-Gå ut og vær offensive i hodet, lød trener Åge Hareides siste beskjed til spillerne, og han ble sikkert hørt. Men å ville det, er alltid noe annet enn å gjøre det.

Og spillerne gjorde det definitivt ikke.

FØR PAUSE ble det nesten aldri ro til å dra angrepene i stor fart via midtbanen. Eller var det kanskje tanken som glapp. Uansett valgte de bakerste spillerne stort sett å slå direkte langt opp på John Carew, og på den måten slet midtbanefemmeren med å komme tidsnok etter.

For halvannen måned siden hadde ikke det vært så farlig. Da var John Carew i kalasform og hadde krefter, overskudd og trygghet til å holde ballen de nødvendige sekundene slik at resten av laget kunne komme seg opp i gode posisjoner. Nå manglet han kamptrening, og plutselig manglet det friske norske angrepslaget fra de siste kvalikkampene nettopp friskheten.

Da norsk fotball virkelig skulle blomstre, frøs den til.

FOR TYRKERNE som kom rett fra frostcamp i Estland, fungerte alt så meget bedre. Det hadde ikke så mye med den totale kapasiteten å gjøre; spanjolene og tsjekkerne som har herjet med oss i de to foregående seinkveldene på Ullevaal, stilte begge lag av en helt annen klasse.

Tyrkia anno lørdagskvelden 17.november 2007 var bare ok, men i store perioder holdt selv dette nivået til å få landslaget til å løpe etter. Særlig da gjestene kunne spille på resultatet gjennom andreomgangen.

DET KOMMER de til å gjøre også på den avgjørende onsdagskvelden til uka. Hjemmekamp mot Bosnia høres ut som tyrkisk EM-plass, men poengene skal kjempes inn.

Akkurat så enkel var oppgaven for Norge på Ullevaal også. Spillerne slåss ikke nok, og klarte den ikke.

Av og til er ikke fotball vanskeligere enn det.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling