Spillerstallen feller Brann

Når Mons Ivar Mjelde sier Brann ikke har mye å endre bak, sier han egentlig det    hele Bergen frykter; at Brann ikke har bred nok stall til å vinne seriegull.

BERGEN (Dagbladet): Forsvarsspill uten mening, angrepsspill uten nødvendig gift i avslutningene og et impotent straffespark for liksom å gjøre elendigheten maksimal. 10 serierunder fra tippeligaens medaljeutdeling er det bare tabellposisjonen som får meg til å tenke på Brann som et virkelig gullag. For selv om det etter andreomgangen i går kveld finnes en rekke forklaringer (og bortforklaringer) på hvordan (og hvorfor) Start kunne stikke av med alle tre poengene denne dramatiske kvelden i fuktige Bergen, så er jeg for min del mest opptatt av det som skjedde før pause.

Da Branns forsvarsspill så ut som om det hørte hjemme i Tromsø-enden av tabellen.

PÅ ÅRÅSEN SIST onsdag forlot islendingen Kristjan Ørn Sigurdsson Branns forsvarsfirer etter 51 minutter. Med ispose rundt ankelen så han Brann-forsvaret gå i oppløsning mens de inviterte Michael Mifsud til å gjøre Tippeligaen mer spennende. Og da kampen mot Start begynte i går kveld tok de opp tråden der de slapp den på Lillestrøm fem dager i forveien.

Det var derfor Brann tapte 0-1 og gikk på sitt første første nederlag på 53 uker på Brann Stadion.

AT DET BLE DEN slovenske reserven Janez Zavrl som scoret sjølmålet som vant kampen for Start, er for meg av akademisk interesse. Det er det helt åpenbare savnet av Kristjan Ørn Sigurdsson som virkelig bør bekymre bergenserne. For når én enkelt skade er i stand til å sette et helt forsvar ut av spill - og da mener jeg skikkelig ut av spill også - er det krise.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan da ikke bare ha vært språkproblemer som gjorde at duoen Bjarnarsson/Zavrl aldri klarte å bli enige om hvem som skulle gjøre hva de gangene det virkelig var nødvendig å fordele arbeidsoppgavene.

UTEN SIGURDSSON mister Brann den trygge og nødvendige farten bak i laget. Uten Sigurdsson mister de også de klare linjene når det gjelder fordeling av press og sikring. Og uten Sigurdsson blir Brann i tillegg et lag som spiller seg sjøl i trøbbel.

Før pause i går kveld så det ut som om Charlie Millers hovedoppgave var å gjøre akkurat det.

Når Mons Ivar Mjelde altså sier at det ikke er så mye annet han kan gjøre - enn å bruke Janez Zavrl i Sigurdssons fravær - er det stallens mangler han innrømmer. Pluss det faktum at han ikke ønsker å gjøre mange forandringer (rokeringer) i laget bare på grunn av én skade. Og derfor holder han enn så lenge sidebackene Erlend Hanstveit og Bjørn Dahl unna midtforsvaret, samtidig som han lar vaktbikkja på midtbanen, Helge Haugen, forbli akkurat det.

Uansett hvor høyt det skrikes i Bergen?

BRANN LEDER FORTSATT. Under hardt press. Ikke bare på tabellen, men også under det som gjennom en god vår er skapt av lokale forventinger etter 43 år med gull-savn. Og med tanke på de to siste og strake tapene må det svi ekstra hardt at klubben klarte å rote til den ønskede hjemkomsten til Azar Karadas.

At Mjelde ikke ser alternativene gjør ikke saken bedre.