ALLSIDIG: Det tok mange år med variert trening før Karsten Warholm fant ut hva hans gulløvelse var. Det kan være en nyttig lærdom for mange.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ALLSIDIG: Det tok mange år med variert trening før Karsten Warholm fant ut hva hans gulløvelse var. Det kan være en nyttig lærdom for mange. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Allsidighetsdebatten: Når skal utøveren spesialiere seg?

Spillet bak: Warholm ble oppfordret til å slutte å løpe. - Kunne mistet VM-gullet

Mens Filip Ingebrigtsen ble bedt om å slutte med toppidrett, fikk Karsten Warholm flere råd om å legge løpssatsingen på is. Verdensmesteren fra London-VM synes debatten om allsidighet vs. tidlig spissing er interessant.

(Dagbladet): Når bør egentlig en ung idrettsutøver spesialisere seg? Når bør vedkommende stoppe den allsidige leken og spisse satsingen?

Idretts-Norge er full av motstridende eksempler. I friidretts-VM i London fikk imidlertid forkjemperne for en allsidig tankegang mer vann på mølla.

Filip Ingebrigtsen vant VM-bronse på 1500-meteren. For rundt åtte år siden ble han fortalt at han ikke var skapt for toppidrett.

Karsten Warholm ble verdensmester på 400 meter hekk. For rundt åtte år siden ble han fortalt at han ikke burde satse på løpsøvelser.

De delvis parallelle historiene forteller både at man ikke alltid skal stole på ekspertenes råd og at en allsidig tankegang kan være hensiktsmessig. For Warholms del var det bokstavelig talt gull verdt.

- Jeg har sett at mange er uenige i hvordan vi gjør det i Norge. Jeg synes det er et veldig interessant spørsmål, siden vi har sett eksempler på at begge kontrastene har fungert, sier Karsten Warholm til Dagbladet.

- Det finnes nok ingen fasit. Noen spisser tidlig og lykkes med det, men for min del tror jeg den allsidige tankegangen var viktig. Det handler om å ha et liv i tillegg også og tenke på helheten.

Ble bedt om å ikke løpe

DEBATT: Karsten Warholm synes debatten om når en utøver bør spisse satsingen er interessant. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

21-åringen fra Dimna på Sunnmøre liker å være i samme kategori som de tradisjonelle langrennsløperne fra gammelt av.

- I idrettshistorien ser vi mange skiløpere som har startet allsidig på en gård med vedhogging og så har blitt ekstremt gode. Personlig har jeg litt sansen for det, og for min del har det fungert godt å begynne på grasrotnivået og gradvis bygge seg opp med stor idrettsglede. Jeg synes idrett skal være for alle. Det tror jeg alle er enige i, sier Warholm.

Gamletrener Arve Hatløy forteller at det var flere som rådførte Warholm til å rendyrke satsingen på spenstøvelsene lengde- og høydehopp og legge løpsøvelsene på is.

- Karsten viser at man ikke må spesialisere seg tidlig for å bli best. Hadde han lyttet til ekspertisen, ville han ikke blitt verdensmester i dag. De mente at han burde satse på lengde og høyde i stedet for løpsøvelsene. I så fall kunne Norge ha mistet det historiske VM-gullet til Karsten på 400 meter hekk, forteller Hatløy til Dagbladet.

- Allsidigheten i treningen fra ung alder gjør at han i dag tåler mer trening enn de fleste andre. Karsten tåler også flere konkurranser, og når det er flere heat de skal igjennom i mesterskap, er det en større utfordring for konkurrentene enn for Karsten. Det er en fordel.

«Den neste store lengdehopperen»

Warholm fikk ikke med seg så mye om alle meningene rundt ham i ungdommen.

- Jeg hoppet bra lengde og var allsidig. Jeg husker ikke helt hva alle rådførte meg til, men det kan nok stemme at noen mente at jeg burde satse på lengde i stedet. Det er alltid mange som har meninger og gir ulike råd, sier friidrettsprofilen til Dagbladet.

Hatløy forteller at sunnmøringen var regnet som et helt unikt lengdehopptalent.

- Karsten var regnet som den neste store norske lengdehopperen som 14-15-åring, men heldigvis valgte vi å fullføre den allsidige satsingen og fant da ut etter hvert at han hadde enda større talent på andre øvelser, sier Hatløy.

Warholm tror hans allsidige bakgrunn gir ham en fordel i en kompleks og sammensatt idrett som 400 meter hekk. Han tror også at mangekamp-bakgrunnen gir bedre forutsetninger for å håndtere flere heat bedre enn mange av konkurrentene.

- Jeg har prøvd mye forskjellig, men har nå funnet hvor jeg har aller best forutsetninger. 400 meter hekk oppsummerer litt alt det jeg har trent før, med hurtighet, utholdenhet, teknikk og spenst kombinert i én øvelse, forteller han.

- Jeg er vant til å ha lange økter og konkurranser. Jeg har trent mye for det og tror nok det er en fordel i mesterskap med flere heat. Jeg kjente også at finaledagen var tyngre etter to heat, men da vet jeg at de andre sliter minst like mye. Der har jeg nok et fortrinn.

Den tunge beskjeden til Filip

Også Filip Ingebrigtsen er glad for at han ikke hørte på beskjeden han fikk som ungdom. Den var brutal:

- I ungdomsmesterskapet kollapset Filip fullstendig underveis på begge distansene. Han var ute i flere måneder og ble sendt til utredning i Bergen. Filip fikk beskjed om at han ikke skal drive med toppidrett. Han hadde ikke helse til det, sa pappa og trener Gjert Ingebrigtsen nylig til Dagbladet.

- Men det aksepterte vi aldri. I vår familie tar vi ikke et nei for et nei. Det var like før han måtte kaste inn håndkleet. Vi hadde lange diskusjoner, men vi visste hele tiden at Filip hadde talent nok til å bli bli veldig god.

Warholm synes dette er en interessant historie.

- Det leste jeg faktisk. Det viser at det kan skje mye. Folk har forskjellig utviklingskurve. Det gjelder å ha is i magen og fortsette å ha tro på det man gjør, forteller verdensmesteren til Dagbladet.

Usain Bolt

Han tenker alltid positivt.

- Jeg går alltid for gull på startstrek og tenker at det er mulig. Det tenkte jeg i fjor også, selv om det ikke var like realistisk som i år. Men det er viktig å ha troa. Samtidig er det utrolig når det først skjer. Det er tross alt sju andre som også tenker at de kan vinne gull, sier 21-åringen.

Før Bislett Games uttalte Warholm at «det er heavy å bli best i verden. Man vet aldri. Plutselig kommer det en Usain Bolt i vår øvelse, eller kanskje blir jeg 400 meters svar på Usain Bolt?»

Noen måneder seinere er han i ferd med å bli nettopp det.

- Jeg er nok ikke distansens svar på Bolt ennå, men jeg hadde ikke takket nei om jeg skulle bli det. Jeg skal gjøre mitt for at det blir sånn, men det er en ny generasjon på vei opp, så det blir mange spennende år.

Bredt potensial

Arve Hatløy er glad for at Warholm beholdt sin allsidige treningsfilosofi i barn- og ungdommen. Det gjør at 21-åringen fort kan utvikle repertoaret og gjøre det skarpt i også andre friidrettsøvelser.

- Det er ikke umulig at han kan skifte retning seinere i karrieren. 400 meter flatt er vel nærmest. Det kan Karsten satse på samtidig med 400 meter hekk. Det er ikke vanlig, men jeg tror det er en utfordring han vil like. Samtidig er det ikke lett å være i verdenstoppen i flere øvelser. Det er svært sjelden, sier Hatløy.

- Vi har forsøkt å analysere hvorfor Karsten er så god, men det er vanskelig å gi et eksakt svar. Det handler nok mye om treningsmiljø og at han er så glad i å trene. Talentet er også veldigå stort, men den allsidigheten han har hatt over tid tror jeg har vært viktig.

Gamletrenerens første møte med den nybakte verdensmesteren var da Warholm var en liten gutt.

- Karsten begynte med friidrett som 11-12-åring og markerte seg først som høydehopper. Han hospiterte med treningsgruppa mi, altså de som er litt eldre, fordi han var såpass god. Etter det bare ballet det på seg, forteller Hatløy.

- Han var best til å hoppe og begynte først å løpe skikkelig som 15-16-åring. Da ble han blant de raskeste i Norge i sin klasse på 100 og 200 meter, samt lengde og høyde. Vi fokuserte på sprint, på eksplosivitet, hurtighet og sprint, før han bygde på seg mer kapasitet da han ble litt eldre. Det var først som 17-åring han løp 400 meter.

Støtter allsidig tankegang

Leonard-Johan Nesheim, som konkurrerte mot Warholm i ungdommen og blant annet kapret sølvet da multitalentet gikk til topps i sitt første løp på 400 meter hekk i karrieren, tror verdensmesteren fra London-VMs allsidige reise har vært optimal.

- Karsten viser at det kan være lurt å trene allsidig og satse litt bredt, for å få allsidigheten. Man vet ikke hva man har størst talent til når man er ung, og et allsidig grunnlag gjør at du tåler mer trening og er flinkere til å tilpasse deg endringer, sier Nesheim til Dagbladet.

- Karsten har trent mye hurtighet og spenst hver for seg, og med kombinasjonen sammen i 400 meter hekk, er det perfekt, selv om han satset seint med å spesialisere seg på det.