GØY Å VINNE: John Guidetti og de andre svenske U21-spillerne etter triumfen i går kveld. Svenskene leverte ingen festforestilling i finalen, men det er ikke en eneste sur mine å oppdrive i nabolandet - de har en pokal. Foto: SCANPIX/Reuters / Lee Smith
Livepic
GØY Å VINNE: John Guidetti og de andre svenske U21-spillerne etter triumfen i går kveld. Svenskene leverte ingen festforestilling i finalen, men det er ikke en eneste sur mine å oppdrive i nabolandet - de har en pokal. Foto: SCANPIX/Reuters / Lee Smith LivepicVis mer

- Spillet vårt får ingen andre til å smile, men det driter vi i

U21-bragden viste Sverige én ting: Det er gøyest å vinne.

(Dagbladet): Hardt arbeid. Defensiv organisering. Lagmoral, og taotal lojalitet til spillesystem og -stil. Det er stikkordene som trekkes fram når Sveriges U21-bragd i Tsjekkia skal forklares av de rundt.

De svenske yndlingene lå kompakt i sin tradisjonelle 4-4-2, skapte ikke mye selv, men tre stramme ledd med full konsentrasjon var nok til å nedkjempe Portugal via straffer i en EM-finale.

Expressen-kommentator Mathias Lühr oppsummerer det på denne måten:

- Man kan ikke være best på alt, men man kan være best på det man gjør. Da kan vi slå alle de beste. Spillet vårt får ingen andre til å smile, men det driter vi i.

For de som fortsatt husker Norges a-landslagssuksess på 90-tallet lyder denne tankegangen kjent: Alt er gøy, alt er underholdende når du vinner.

Tilbake til røttene - Det er en jævlig viktig del av det at vi i dette mesterskapet under Håkan Ericson har gått tilbake til å spille som Sverige skal gjøre, mener Lühr.

- Rette linjer i alle tre ledd, en utrolig disiplin, og en nær utenomjordisk lojalitet mot systemet. Under Hamrén på øverste nivå har Sverige mistet dette, den linja Lars Lagerbäck i sin tid satte oss inn på, mener han.

Men etter Lagerbäck, på en del vis ikke ulikt i Norge etter Drillo og Nils Johan Semb, forsøkte man å gjøre noe annerledes. Sverige skulle ha ballen mer, styre kampene mer, underholde mer. Men pendelen kan være i ferd med å snu tilbake hos våre venner i øst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ja, jeg tror det. Ja, man skal lære av denne perioden der man har forsøkt å spille mer med ball, og med kunstgressbaner og bedre treningsforhold får vi stadig bedre ferdigheter hos spillerne. Men man må kunne kombinere dette med vår tradisjonelle 4-4-2, hardt arbeid, jernvilje - det er den rette veien å gå. Man må gjøre det man er gode på, mener Mathias Lühr, før han legger til.

- Det er lett å si at man tok feil, men husk at etter Lagerbäck, da tørstet vi etter noe annet, vi ville ha noe annet. Hamrén ville føre spillet mer enn sin forgjenger, det var en naturlig vei å gå, og det gikk til en viss grad.

Imens har forøvrig Lars Lagerbäcks Island fem seire på seks kamper i EM-kvaliken og topper sin gruppe foran Tsjekkia, Nederland og Tyrkia.

Enkeltspillere har overbevist De svenske U21-heltene har åpenbart også hatt andre konkurransefortrinn i turneringen i Tsjekkia. Lühr trekker fram lagmoralen, «en kjærlighet i laget som jeg aldri har sett tidligere». En gjeng med gutter som har vært klare til å fighte til siste dråpe blod for hverandre.

Og det er enkeltspillere som har stukket seg fram.

- Victor Nilsson Lindelöf, som nettopp har tegnet en femårskontrakt med Benfica, han kom inn som omtrent sistemann i troppen. Så spiller han stort sett alle kampene, er fantastisk, og tar en avgjørende straffe i finalen, sier Mathias Lühr, og fortsetter:

- Et angrepspar i John Guidetti og Isaac Thelin, som jobber så knallhardt sammen, og viser veien der framme med et fantastisk arbeid. Og min favoritt: Oscar Lewicki, 1.70 lang, en indreløper som har vunnet omtrent alle sine dueller, løper opp baller, er sikker i pasningsspillet - en feltherre. Etter min mening må han på A-landslaget så fort som mulig.

Håper på generasjonsskifte Vi her over hadde selvfølgelig en ikke helt ulik opplevelse med vårt U21-mannskap for to år siden, da Norge tok seg til semifinale i U21-EM i Israel og ble slått ut av et suverent Spania.

Siden den gang har stammen i det laget tatt steget til a-nivå, og befolker i stor grad de viktige posisjonene under Per-Mathias Høgmo. Etter 0-0 i naboduellen på Ullevaal fastslo til og med Aftonbladets kommentator Simon Bank klart at denne unge Norge-utgaven «kan bli bedre enn Sverige».

Nå har svenskene imidlertid god grunn til å tro at deres egne unggutter kan rykke opp. Mathias Lühr håper Erik Hamrén våger å gjøre det samme med som Høgmo etter hvert har gjort..

- Ja, jeg håper det. Man skal huske at stammen i det svenske a-landslaget nå er aldrende, og den utvikler seg ikke i riktig retning. Jeg har skrevet tidligere at vi burde sluse inn disse unge spillerne i laget allerede nå - de har kanskje ikke samme kvalitet ennå, men de er ikke langt unna, sier han.

- Den lojaliteten og vinnerviljen og -kulturen, den må være utrolig viktig også for vårt beste lag. De vet hva som skal til for å vinne. Uten problem kan jeg telle opp 10-12 spillere i den nåværende a-troppen som vi kan klare oss uten. Men jeg er urolig for at Hamrén bare kommer til å ta ut et par av disse som de siste i troppen, og ikke gi dem særlig spilletid. Husk at Sverige er nære et EM-sluttspill nå, og han passer på sitt hus, sier Expressen-kommentatoren.