GLITRENDE SPILLER:Cesc Fabregas var igjen nyttig og god som øverste mann på det spanske EM-laget. Spania klarer seg foreløpig best uten en tradisjonell spiss. FOTO: Reuters/.
GLITRENDE SPILLER:Cesc Fabregas var igjen nyttig og god som øverste mann på det spanske EM-laget. Spania klarer seg foreløpig best uten en tradisjonell spiss. FOTO: Reuters/.Vis mer

Spiss er oppskrytt i fotball

Det er visst ikke bare FC Barcelona som fungerer best uten en tradisjonell spiss.

ETTER at et spansk lag uten spiss tidvis slet i åpningskampen mot Italia, har debatten gått i en hel fotballverden om hvor klok denne taktikken er. Vel på plass i semifinalen er det bare ett svar:

•• Den er klok nok.

Spania med utgangspunkt i Cesc Fabregas som sin helt øverste spiller, var klasser bedre enn Frankrike. Og det på en forøvrig ganske middels kveld.

FOR det som skulle være selve møtet mellom turneringens desidert mest ballholdende lag, ble i stedet et fransk møte med deres egen utilstrekkelighet.

Verst gikk det da Frankrike ikke prøvde. Før pause hadde spanjolene omtrent dobbelt så mange pasninger som franskmennene. Mye fordi spanjolene tross alt er best i denne spesialøvelsen, men for mye fordi Frankrike knapt forsøkte å spille sitt eget spill. Da det gjaldt som mest la Frankrike seg bakpå, og ble egentlig liggende kampen ut.

For da de forsøkte å flytte spillet høyere i banen etter pause, var det ikke krefter igjen. All løpingen etter ball hadde tæret både på pust og selvtillit, og spanjolene kontrollerte inn en kvartfinale som rent spillemessig ble langt dårligere enn vi hadde håpet.

MEN det var nok å lære likevel. For eksempel hvorfor Vincente del Bosque valgte å starte uten spiss.

For førsteomgangen viste kjernen i spansk landslagsfotball. For her gjaldt det først og fremst å beholde ballen. Det var det som gjorde at del Bosque hadde satset på midtbanespilleren Cesc Fabregas i stedet for spissen Fernando Torres fra start, og sjefen for verdens beste fotballag hadde sine grunner:

_Jeg er ingen nykommer. Jeg vet hvordan dette skal fungere.  Alle kan komme med synspunkter, men det er jeg som skal ta beslutningen, kommenterte del Bosque den spanske fansens krav om å få tilbake en tradisjonell spiss på landslaget igjen.

Han kunne like gjerne deiset statistikkmaterialet fra de tre første EM-kampene på bordet. For tallene der forteller hvorfor den mer pasningssikre Cesc Fabregas fortsatt er trenerens førstevalg.

DET er i utgangspunktet mulig å forstå at en spiss med orientering mot bakrommet linker mindre med ballholdende lagkamerater enn en mer møtende og feilvendt variant av den vante spissrollen. Likevel har forskjellen mellom Torres og Fabregas vært slående.

Der Torres knapt har fått eller gitt pasninger til Xavi og Iniesta i Spanias offensive kommandosentral, er bindingen mellom de to og klubbkameraten Fabregas sterk. I åpningskampen fikk Fabregas 17 pasninger fra Xavi, men  antallet sank til 5 da Torres overtok som spiss mot Irland. Og det i en kamp der spanjolene ellers holdt på å sette verdensrekord med 929 pasninger.

Når selve ballholdet er så høyt prioritert, er dette tall som betyr noe både for laguttak og resultat. I hvert fall når antallet måles opp mot den totale summen for vellykkete pasninger.

DET er denne statistikken som gjør at selv de ellers gode franske spillerne tidvis framstod som læregutter i denne kvartfinalen. For her var det kvalitetsforskjell.

Fabelaktige Xavi lyktes for anledningen på  90% prosent av pasningene sine, mens Fabregas i den enda mer vriene høyeste posisjonen endte på respektable 79% der Torres i sitt korte innhopp bare nådde 25%.

DE to sistnevnte vil ganske sikkert veksle på spilletida også i semifinalen mot Portugal, men Cesc Fabregas er nærmest startoppstillingen. Det må bli slik når spanjolene ønsker å ligne mest mulig på seg selv.

Og hvorfor skulle de ikke prøve på det etter å ha sett at erkerivalen Frankrike egentlig bare var en dårlig kopi?

Esten O. Sæther er landslagssjef i futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet.