Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Egebergs Ærespris og Holmenkollmedaljen går hver sin vei

Splittelsens ansikt: Behandles ulikt

Både Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby har dominert langrennssporten og fått en uheldig dopingfellelse på CV-en. Én av dem er høyaktuell for hederspris. Den andre er uaktuell.

HEDERSPRIS-DEBATTEN: Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug har gitt de norske hedersprisene et stort dilemma. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
HEDERSPRIS-DEBATTEN: Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug har gitt de norske hedersprisene et stort dilemma. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby har mye til felles.

De er begge kapasitetsløpere som har dominert distanselangrenn og vunnet verdenscupen sammenlagt i mange av de samme sesongene.

De står for mye av den samme treningsfilosofien, har størst treningsvolum i langrennssporten og har avgjort en rekke av skirenn på samme måte: med høy fart fra start.

I 2016 ble begge dømt for overtredelse av dopingreglene i løpet av få måneder, i saker hvor det er konsensus om at de ikke forsøkte å jukse.

Men der Therese Johaug er - som TV 2 fikk bekreftet - nominert til Egebergs ærespris, er Martin Johnsrud Sundby - som Dagbladet avslørte i mars - utelukket som kandidat til å motta en liknende ærespris, Holmenkollmedaljen.

SEIERSMASKINER: Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby har flere ganger feiret store verdenscuptriumfer sammen - men får neppe feire hederspriser sammen. Foto: Anders Wiklund / TT / NTB scanpix
SEIERSMASKINER: Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby har flere ganger feiret store verdenscuptriumfer sammen - men får neppe feire hederspriser sammen. Foto: Anders Wiklund / TT / NTB scanpix Vis mer

Skiforbundet innstilte både Sundby og Johaug til disse to høyt verdsatte hedersprisene, men bare Johaug er prisaktuell.

Hedersprisene er uavhengige av hverandre og lager selv sine egne kriterier, men burde ikke premissene være mer konsistente og samkjørte i dette prinsipielt viktige spørsmålet?

- Det kan du si er spesielt, men vi ser i ordskiftet at det er ulike syn på det, så det er kanskje ikke overraskende at det kan slå ut i ulike syn. Det er mulig det burde vært ensrettet, men det kanskje er en styrke at spørsmålet blir diskutert, sier Trond Solvang, jussprofessor og ekspert på idrettens internasjonale domssystem, til Dagbladet.

Straffes til evig tid

1. januar 2019 ble statuttene til Holmenkollmedaljen endret slik at utøvere med dopingfellelse - uansett nyanser i saken - ikke kan motta denne æresprisen, som Therese Johaug fikk i 2013 og som Larisa Lazutina, Harri Kirvesniemi og Ljubov Jegorova har fått før.

Martin Johnsrud Sundby og Justyna Kowalczyk kan aldri få den, etter at dette nye punktet ble nedfelt:

«Den som er domfelt for brudd på dopingregelverket er diskvalifisert for medaljen. Dersom noen som har fått medaljen seinere blir domfelt for brudd på dopingregelverket, tilskrives vedkommende med anmodning om å returnere medaljen. De nye reglene vedr. brudd på dopingregelverket får virkning fra 1 januar 2019», heter det i den nye formuleringen.

SØSKEN: På Idrettsgallaen takket Therese Johaug nok en gang lillebror Karstein - mens lillesøster Veronika og storebror Joakim ikke ble nevnt. Nå forteller langrennsdronninga hvilken betydning hennes to øvrige søsken har for henne. Reporter/video: Øyvind Godø/Kristoffer Løkås Vis mer

Et slikt kriterium finnes ikke i Egebergs Ærespris.

Dermed kommer Therese Johaug etter all sannsynlighet til å motta denne gjeve æresprisen dette året.

Spørsmålet er da: Hvorfor er to av norsk idretts gjeveste utmerkelser så på kollisjonskurs med hverandre i dette spørsmålet?

Komiteen svarer

Dagbladet har snakket med Børre Rognlien, som er leder for komiteen som deler ut Egebergs Ærespris om tematikken.

- Holmenkollmedaljen endret 1. januar 2019 statuttene, hvor det nå står at hvis man har dopingfellelse, kan man ikke bli tildelt Holmenkollmedaljen. Et slikt punkt har ikke Egebergs Ærespris. Hva er årsaken til at dere tenker annerledes rundt denne tematikken?

- Alle som deler ut en pris, bestemmer sine kriterier. Komiteen jeg leder, har arvet kriteriene fra tidligere tider - og som har blitt modernisert av Norges idrettsforbund, forteller Børre Rognlien til Dagbladet og legger til:

- Tidligere i år fikk Therese Johaug Aftenpostens gullmedalje, de har tydeligvis andre kriterier enn Skiforeningen.

SKISKYTER?: Therese Johaug har dominert langrennssporten så mye de siste åra at Heidi Weng leker med tanken om å sende henne til en annen idrettsgren. Video/reporter: Kristoffer Løkås/Øyvind Godø Vis mer

- Har dopingtematikken blitt debattert i henhold til utdelingen av æresprisen?

- Det har ikke vært noen debatt de fire første åra jeg har sittet i komiteen.

- Hvorfor tror du at Holmenkollmedaljen og Egebergs Ærespris har kommet til såpass ulike konklusjoner når det gjelder synet på dopingfellelser og de skjønnsmessige forholdene i dopingsakene?

- Ingen kommentar.

Tidligere byrådsleder for Høyre, Stian Berger Røsland, har vært styreleder i Skiforeningens generalforsamling siden mai 2018 og bekreftet overfor Dagbladet i mars at utøvere med dopingfellelse aldri kan motta Holmenkollmedaljen, uansett nyanser i saken.

LER: Heidi Weng og Therese Johaug deler ikke Gjert Ingebrigtsens mening om løpsteknikk. Reporter/video: Øyvind Godø/Kristoffer Løkås Vis mer

- Idretten skiller dopingsakers alvorlighetsgrad blant annet gjennom «bevisst og ubevisst doping» og gir ulike dommer i lys av det. Hvorfor tenker dere annerledes?

- V tenker at grensen vår går ved en dopingfellelse, forklarer Skiforeningens styreleder om hvorfor Sundby aldri vil motta Holmenkollmedaljen, som Johaug fikk i 2013 før statutten ble endret.

Skiforeningen har ikke tidligere krevd medaljen tilbake fra utøvere som etter utdeling har brutt dopingregelverket. Dette er imidlertid skjerpet inn ved endringene i statuttene, men får ikke tilbakevirkende kraft.

- Vi ber ikke om å få tilbake medaljen som de allerede har mottatt, fortalte Berger Røsland.

Hva er en god rollemodell?

«Kandidaten skal være en god rollemodell for idrettens grunnverdier», er et av kriteriene i Egebergs Ærespris. Det er her spørsmålet om dopingfellelser potensielt kan blandes inn.

- Hva innebærer det å være en god rollemodell for idrettens grunnverdier etter komiteens begreper?

- Det er mange forskjellige ting. Det er også en helhetsvurdering om hvordan en person framstår som rollemodell. Det er en serie kriterier vi stiller spørsmål om til de som blir nominert. Da går vi tilbake til de som har nominert dem og stiller spørsmål om hvordan de er som rollemodeller, forteller Rognlien til Dagbladet.

- Hvilke type spørsmål kan det være?

- Det er mange forskjellige spørsmål, men det er ikke noe vi trenger å ramse opp. Men jeg kan gi et eksempel. Det vil telle i positiv retning om du har vært kaptein på landslaget i mange kamper, og i motsatt retning om du har norgesrekord i røde kort, sier Børre Rognlien.

Mener Johaug er en god rollemodell

Trond Solvang, professor og ekspert på idrettens internasjonale domssystem, mener - i motsetning til juristen Robin Mackenzie-Robinson - at Johaug fortjener å vinne Egebergs Ærespris.

- Det er viktig å skille dopingsakene og hva de gjelder - og ikke la dopingbegrene fange deg. Jeg ser at du kan mene ulikt om tildeling av ærespris i disse tilfellene. Kjernen i debatten er begrepet rollemodell, om noen har forsøkt seg på juks. Johaug-saken er ikke av den kategori. Derfor ødelegger ikke saken hennes rolle som god rollemodell, sier Solvang til Dagbladet.

- Idrettsjussen er ganske streng, og hun har fått kritikk for at hun ikke har vært aktpågivende. Kan det svekkende den preventive effekten å gi henne en ærespris? Jeg mener nei og at omstendighetene i saken ikke er til fare for rollemodell-stempelet.

- Jeg har gjennom enkelte av mine innlegg tidligere forsøkt å påpeke at du kan være utsatt for sabotasje og likevel få dopingdommen hengende over deg i evig tid. Jeg synes det er fornuftig med en vurdering rundt dopingsakene og om det er bevisst forsøk på juks eller ikke, mener Solvang.

Uenig

Adresseavisens sportskommentator Birger Løfaldli mener utenlandsperspektivet er sentralt i denne diskusjonen.

- Vi må kunne se dette fra utlandet. Der er det Johaug som dopingdømt som henger igjen. De som har satt seg inn i saken, vil kanskje se at utdelingen er grei, men hva med alle de som bare har lest overskriftene? spurte Løfaldli i høst.

Det budskapet støtter ikke Trond Solvang.

- Jeg har ikke sans for utenlandskperspektivet. Det er ingen grunn til at utlendinger ikke skal forstå nyanseperspektivet i dopingsaker, sier professoren til Dagbladet.

- Skal frykten for hva utlendingene tenker komme foran våre etiske og prinsipielle vurderinger?

- Det er nettopp det som blir feil, sier Solvang og henviser til hva han har skrevet i en tidligere kronikk med parallellen til Justyna Kowalczyks dopingfellelse:

- Skulle polsk presse, med kjennskap til omstendighetene i Kowalczyk sak, advare mot tildeling av en hjemlig idrettspris fordi utenlandsk (norsk) presse ikke ville skjønne at hun ikke var forsettlig dopet, og da fordi utenlandsk (norsk) presse ikke har for vane å gå til kilden i slike saker – hennes dom i CAS? spør Solvang.

Spesiell dopingsak

Justyna Kowalczyk testet for øvrig positivt på det betennelsesdempende Dexamethason i 2005. Normal utestengelse er to år for dette stoffet.

Den polske stjernen hadde et forenklet medisinsk fritak (TUE) fra sin lege for behandling av en betennelse i akillesen, men den fylte ikke WADAs krav til ordinært medisinsk fritak.

Derfor fikk hun en to år lang utestengelse av FIS' dopingpanel, en dom hun anket til CAS, fordi hun mente forbudslisten av feiltolket og fordi hun hadde fått en legeerklæring. Kowalczyk ble imidlertid møtt med de samme frasene om utøverens eget ansvar som var hovedbudskapet i sakene til Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby.

Spesielt utfall

Likevel halverte FIS dommen tre uker seinere, fordi de hadde tolket forbudslisten feil, noe WADA påpekte. Da mente Kowalczyk at hun hadde rett til en ny høring for å fremme formildende omstendigheter, noe FIS mente var unødvendig, da disse ble vurdert i forrige høring.

Da saken likevel kom opp i CAS, gikk de hardt ut mot FIS og var klar på at Kowalczyk opplagt hadde krav på å få dommen redusert grunnet nevnte formildende omstendigheter. Da dommen til slutt falt i CAS, hadde imidlertid den polske profilen allerede vært utestengt i 10,5 måneder. Da besluttet CAS at nøyaktige de 10,5 månedene hun allerede hadde sonet, var korrekt straffeutmåling.

Kowalczyk, den polske leiren og flere eksperter mener at straffen hadde vært lavere om dommen hadde kommet før, at 10,5 måneders utestengelse ble straffen fordi hun allerede hadde sonet det da dommen kom. Dette har bidratt til 37-åringens bitterhet og behov for å rakke ned på norsk idretts medisinbruk. Hun måtte også leve med et ufortjent stempel i flere sesonger - noe som har satt spor i den polske langrennslegenden.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!