SKOTTE I TOPPEN:  Andrew Musgrave (til venstre) hadde bare Martin Johnsrud Sundby foran seg på 15 km fri teknikk.Voss Det er en utfordring for Ronny Fredrik Ansnes (til høyre) og resten av det norske langrennsmiljøet.FOTO: Marit Hommedal / Scanpix.
SKOTTE I TOPPEN: Andrew Musgrave (til venstre) hadde bare Martin Johnsrud Sundby foran seg på 15 km fri teknikk.Voss Det er en utfordring for Ronny Fredrik Ansnes (til høyre) og resten av det norske langrennsmiljøet.FOTO: Marit Hommedal / Scanpix.Vis mer

Sport for de som vil slite

To oldboys-løpere og en veldig ivrig skotte.

DET var slett ikke meningen at den skotske unggutten Andrew Musgrave og gamlegutta Thomas Alsgaard/Kristen Skjeldal skulle ta det meste av oppmerksomheten på den første NM-distansen, men det er ikke noe særlig å sture over. Hverken for Martin Johnsrud Sundby som konkurrerte i egen klasse, eller drøyt hundre mer eller mindre proffe norske langrennsløpere som for anledningen ikke fikk full uttelling for det daglige strevet.

Det er jo strevet denne sporten uansett dreier seg om.

SÅNN går det en linje fra energiske 21-årige Andrew som drar til Norge på vinterstid for å få gode nok treningsforhold, til 40-åringene Alsgaard og Skjeldal som bare ikke klarer å slutte med slitet.

Da får det så være at det ikke skulle mer enn en NRK-sendt utfording fra sidekommentator Alsgaard for å vise at det er ujevnt i norsk herrelangrenn bak de tre beste. Akkurat det har alle sett på resultatlistene de siste årene, men problemet har ikke vært større enn at Norge i den samme tidsperioden har tatt en bråte med mesterskapsmedaljer.

Det er derfor en iøyenfallende negativ resultatliste på 15km fri teknikk på Voss må leses med fornuft.

HERRETRENER Trond Nystad gjorde akkurat det i målområdet:

_Dette er for dårlig, sa han, men der stoppet også dagens utskjelling. Denne vinteren har Nystad sett at landslagsløperne bak Petter Northug, Martin Johnsrud Sundby og Eldar Rønning på sitt beste har kapasitet til å følge den internasjonale eliten. Problemet er ikke potensialet, men stabiliteten.

I langrenn betyr det år etter år med jevn jobbing. Da går det på selvdisiplin og motivasjon, og slike egenskaper har en tendens til å vare livet ut. Det er ikke mer enn et par dager siden Thomas Alsgaard i sin egen åpne nettblogg pisket seg selv fordi han var litt slapp i et langdrag. Han er 40 år.

Og når snøen smelter er det ikke mange her i landet som følger 44-åringen Kristen Skjeldals lette kliv i de mer og mer populære bakkeløpene.

DA er det ikke gitt at Andrew Musgrave får en karriere opp mot disse to gamlegutta selv om han distanserte nesten hele det norske langrennsmiljøt. Men det kan skje:

_Målet mitt er å komme på pallen i et OL, sa Andrew etter et juniorløp i svenske Bruksvallarna for noen år siden. Da var det de svenske juniorene han slo.

Han er vant til å plage seg. Etter å ha falt og brukket både en ski og en hånd midt under 5-mila i Holmenkollen for to år siden, bare fortsatte han løpet:

_Jeg liker utfordringer, var det lakoniske svaret på hvorfor den unge skotten ikke heller dro rett ned til legevakta.

SKOTTLAND har altså fått en mulig storløper i langrenn, men det er ingen grunn til å ta suksesshistorien på forskudd. I langrenn kommer det beste etter hvert, og det gir vanligvis NM-resultatene et riktig bilde av. Det er ingen selvfølge at en topplassering der gir en lang karriere. I så måte kan neste gode internasjonale løper like gjerne bli ett år yngre Sindre Bjørnestad Skar som ble nummer fem noen sekunder bak. Dette dreier seg om langt mer enn enkelte gode renn.

Nettopp det har lenge vær den største utfordringen for norsk herrelangrenn. Landslagsmiljøet klarer ikke å løfte de nest beste opp på et jevnt høyt nivå. Slik blir gleden over en landslagsplass ofte mer frustrasjon over forventninger som ikke oppfylles.

For det tar visst lang til for de fleste å bli riktig gode på ski.